Hjerneoperasjon

Vanligvis vil det være aktuelt å vurdere behandlingen først når man har hatt sykdommen i noen år, slik at diagnosen er helt sikker. Dette er fordi behandlingen har dårlig effekt ved andre former for parkinsonisme enn Parkinsons sykdom. Det finnes ingen absolutt aldersgrense for operasjon, men det er få pasienter over 70 år som blir operert. Årsaken til dette er at effekten ofte er noe dårligere hos eldre pasienter, samtidig som risikoen for komplikasjoner i forbindelse med en operasjon generelt er noe større.

Det er først og fremst symptomene ved sykdommen som avgjør om dyp hjernestimulering er aktuelt. Dyp hjernestimulering gir en jevn effekt i løpet av døgnet. De fleste pasienter behandles fordi sykdommen har kommet i et stadium hvor medisinene fortsatt har effekt, men medikamenteffekten er kortvarig, slik at man flere ganger daglig veksler mellom faser med god medikamenteffekt og faser med dårlig effekt.

Dette kalles motoriske fluktuasjoner eller ‹‹on-off››-fenomener.

En del av de som veksler mellom gode og dårlige faser i løpet av dagen har også perioder med ufrivillige bevegelser (dyskinesier). Dette er plager som også vanligvis bedres betydelig med dyp hjernestimulering. Den tredje vanlige årsaken til å vurdere slik behandling er plagsomme skjelvinger (tremor). Tremor behandles med DBS i de tilfeller der medikamenter ikke har tilstrekkelig effekt.

Før det blir avgjort om du er aktuell for behandling med dyp hjernestimulering, er det viktig med grundig utredning. Særlig viktig er det å kartlegge hvilke vansker du synes er mest plagsomme og ønsker å få bedret. Det er viktig at forventningene du og dine pårørende har samsvarer med de resultatene som behandlingen kan gi. Dersom de ikke gjør det, kan dere oppleve å bli skuffet over resultatet selv etter en vellykket operasjon.

Dyp hjernestimulering er først og fremst en behandling av bevegelsesproblemene ved sykdommen. Derfor må disse undersøkes nøye, og det er vanlig å undersøke symptomene både etter minst en natt uten medikamenter og etter at du har fått en dose hurtig-virkende l-dopa. Denne l-dopatesten gjøres for å se hvordan medikamentene virker. Det er fordi dyp hjernestimulering har en effekt som ligner effekten av medisinene, men på grunn av kontinuerlig stimulering oppnås det jevn effekt.

Dyp hjernestimulering i Nucleus subthalamicus og medikamentendringene etter operasjonen kan påvirke psykiske symptomer. Det anbefales derfor ikke å gjennomføre behandlingen under en alvorlig depresjon eller dersom du har andre betydelige psykiske plager. For noen kan det derfor være aktuelt å bli vurdert av en psykiater. Begynnende problemer med intellektuelle funksjoner er vanlig ved langkommet Parkinsons sykdom. Dersom slike problemer er fremtredende, vil dyp hjernestimulering vanligvis ikke være en egnet behandling. De fleste operasjonssentre foretar derfor en vurdering av intellektuelle funksjoner.

Legen vil også vurdere en del forhold som gjør det særlig risikofylt eller usikkert å gjennomføre operasjonen. Dette gjelder blant annet bruk av enkelte medisiner og forekomst av sykdom som kan gjøre narkose mer risikofylt. Slike forhold kan føre til at du ikke egner deg for operasjon selv om du ellers fyller kriteriene.

Operasjonen er en behandling som i hovedsak gir bedring av bevegelsessymptomer, som skjelving, stivhet og langsomhet eller ufrivillige bevegelser som følge av medikamentbruk. Ustøhet og tale- eller svelgvansker kan ikke forventes å bli bedre. Effekten på søvnplager varierer, men mange har en tydelig bedring, fordi søvnvansker til dels er forårsaket av bevegelsesplager om natten. Imidlertid er det ingen sikker effekt på plager med vannlating, treg mage eller svimmelhet. Det samme gjelder problemer med intellektuelle funksjoner og psykiske vansker.

Dyp hjernestimulering er en behandling som ikke påvirker årsakene til Parkinsons sykdom. Sykdommen vil derfor også etter operasjonen fortsette å utvikle seg videre. Dessverre finnes det i dag ingen behandling som endrer utviklingen av Parkinsons sykdom.

Noen opplever redusert taleevne etter operasjonen. Logopeden kan hjelpe deg med dette. Dersom du har dårlig balanse før operasjonen, kan du oppleve at disse plagene øker den første tiden etter operasjonen. Oftest skyldes dette ikke en forverring, men at du har fått økt bevegelighet. Hos enkelte kan det virke som at strømmen reduserer gangfunksjonen noe.

Noen kan oppleve at den psykiske tilstanden endrer seg, og det kan skje at du blir oppstemt eller deprimert i perioden etter operasjonen. Dette har trolig også nær sammenheng med endringer av medisiner, og det er derfor viktig at du raskt tar dette opp med nevrologen, slik at det kan bli behandlet. Selv om bevegelsesforstyrrelsene er tydelig bedret av inngrepet, er det ikke uvanlig å oppleve de første ukene etter operasjonen som noe tung og vanskelig. Dette er en normal reaksjon etter en vanskelig tid før operasjonen med mye spenning og en dårlig parkinsonistisk tilstand, og mens man i den første perioden etter operasjonen prøver å finne frem til best mulig kombinasjon av medisiner og elektrisk stimulering.

På operasjonsdagen får du lokalbedøvelse og en ramme festet til hodet. Deretter blir det tatt CT eller MR-bilder av hodet. Bildene blir brukt til å beregne målområdet i hjernen helt nøyaktig. På operasjonssalen blir det boret to hull i hodeskallen, og elektrodene blir plassert på i det planlagte målområdet.

Både på Rikshospitalet og ved St. Olavs hospital er det nå vanlig at hele inngrepet utføres i full narkose.

Når elektrodene er plassert i det riktige området, festes de til hodeskallen, og det blir trukket ledninger fra elektrodene til en stimulatorboks med innebygget batteri. Stimulatorboksen blir plassert under huden på brystet, eller eventuelt på buken. Denne delen av inngrepet foregår også mens du fremdeles er i narkose. Operasjonen tar flere timer. Stimulatorbehandlingen blir vanligvis startet i løpet av de første dagene etter inngrepet. Strømmen blir først slått på veldig svakt, og i løpet av den første uken blir den gradvis økt slik at behandlingen blir mer effektiv. Likevel er det mange som opplever at de er blitt bedre allerede rett etter inngrepet, fordi elektrodene rett etter operasjonen kan påvirke hjernen forbigående allerede før strømmen slås på ("lesjonseffekt").

Studier viser at effekten av operasjonen er varig. Imidlertid endrer sykdommen seg over tid. De pasientene som har skjelving, stivhet og langsomme bevegelser som hovedplager kan i enkelte tilfeller trolig ha effekt i flere tiår. Mange utvikler imidlertid etter hvert balansevansker og gangforstyrrelser, som stimulatorbehandlingen ikke har noen særlig effekt på. Dyp hjernestimulering kan heller ikke påvirke intellektuelle ferdigheter dersom de svekkes av sykdommen.

Etter gjennomført operasjon, er de aller fleste avhengige av å bruke noen medisiner for Parkinsons sykdom. Imidlertid kan de fleste redusere medisindosene betydelig. I gjennomsnitt halveres dosen med medisiner etter inngrepet. Dette medfører også en betydelig reduksjon i opplevde bivirkninger av medisinene. De fleste fortsetter med en kombinasjon av ulike parkinson-medisiner, men behandlingen varierer mye fra person til person.

Du skal leve mest mulig normalt etter operasjonen. Det er enkelte ting du må være oppmerksom på, men dette er på områder som har lite å si for hverdagen. Det er viktig at du fokuserer på de positive endringene operasjonen fører med seg. Operasjonen vil for de aller fleste bety en betydelig bedring av bevegelsessymptomene. Svingningene i løpet av dagen vil være til stede i mye mindre grad, og dagene trenger ikke å planlegges ut fra medisininntak. Det vil blant annet være enklere å takke ja til invitasjoner fra venner og familie, uten at du trenger å bekymre deg for om du er i stand til å dra.