Vanligvis vil det være aktuelt å vurdere behandlingen først når man har hatt sykdommen i noen år, slik at diagnosen er helt sikker. Dette er fordi behandlingen har dårlig effekt ved andre former for parkinsonisme enn Parkinsons sykdom. Det finnes ingen absolutt aldersgrense for operasjon, men det er få pasienter over 70 år som blir operert. Årsaken til dette er at effekten ofte er noe dårligere hos eldre pasienter, samtidig som risikoen for komplikasjoner i forbindelse med en operasjon generelt er noe større.
Det er først og fremst symptomene ved sykdommen som avgjør om dyp hjernestimulering er aktuelt. Dyp hjernestimulering gir en jevn effekt i løpet av døgnet. De fleste pasienter behandles fordi sykdommen har kommet i et stadium hvor medisinene fortsatt har effekt, men medikamenteffekten er kortvarig, slik at man flere ganger daglig veksler mellom faser med god medikamenteffekt og faser med dårlig effekt.
Dette kalles motoriske fluktuasjoner eller ‹‹on-off››-fenomener.
En del av de som veksler mellom gode og dårlige faser i løpet av dagen har også perioder med ufrivillige bevegelser (dyskinesier). Dette er plager som også vanligvis bedres betydelig med dyp hjernestimulering. Den tredje vanlige årsaken til å vurdere slik behandling er plagsomme skjelvinger (tremor). Tremor behandles med DBS i de tilfeller der medikamenter ikke har tilstrekkelig effekt.