For deg som har Parkinsons sykdom er det ekstra viktig at mat og drikke gir riktig og nok energi slik at du lindrer eventuelle plager og symptomer. Du kan gjøre mye selv.
Sykdommen parkinson og bivirkninger av medisiner kan gi ernæringsutfordringer. Riktig kosthold kan være en avgjørende forskjell i hverdagen.
Klinisk ernæringsfysiolog Asta Bye har delt flere gode råd og tips som du kan lese om her på denne siden lenger ned, eller i heftet «Med parkinson på kjøkkenet» som du kan laste ned via linken under.
Personer som har parkinson kan ha økt energibehov på grunn av muskelspenninger, skjelvinger og ufrivillige bevegelser. I tillegg kan de motoriske symptomene føre til utfordringer med mat- og drikkeinntaket ved at spising tar lang tid, svelgefunksjonen reduseres og at fordøyelsessystemet påvirkes. Medisinene som benyttes for å redusere symptomene kan gi bivirkninger som munntørrhet, nedsatt matlyst, kvalme, nedsatt smak,- og luktesans og forstoppelse.
Nedenfor finnes mer detaljert informasjon om utfordringer, årsaker og mulige tiltak.
Kroppen vår består av 50-60 prosent vann. Vi trenger vann til alle kroppsfunksjoner. Ved parkinson er vann spesielt viktig for fordøyelsen. Vann fungerer som transportmiddel for næringsstoffene i blodet og er en del av alle celler i kroppen. Samtidig er vann sentralt for blodtrykk og andre kroppslige funksjoner. Væsken gjør at medisinen løser seg opp i tarmen og får best mulig effekt.
Det er derfor nødvendig å drikke nok hver dag, 1 ½ til 2 liter daglig og helst vann. Jo mer medisiner, jo mer væske.
Hvis du spiser lite kan det være lurt å variere med drikke som inneholder kalorier og næring, for eksempel smoothie. Fiber binder vann og dersom du drikker for lite samtidig som du spiser mat med mye fiber kan det forverre forstoppelse. Her gjelder den samme regelen som for medisiner; jo mer fiber, jo mer væske.
Tørstfølelsen reduseres med alderen, men nok drikke er like viktig som før.
Skjelvinger, langsomme bevegelser og muskelstivhet kan forstyrre de fleste av håndens funksjoner og gjøre det vanskelig å holde bestikk og kopp eller glass, kutte opp mat og føre mat til munnen. Stress forverrer ofte motoriske plager. Derfor er det viktig med en rolig og tilrettelagt atmosfære rundt måltidene.
DETTE KAN DU GJØRE SELV:
Tarmene elter og knar maten i en bølgende bevegelse ned mot endetarmen. Underveis bryter enzymer maten ned til enkle næringsstoffer som suges opp og transporteres via blodbanen til kroppen, mens avfallsstoffene blir til avføring. Denne elteprossesen styres av nervetråder som kommuniserer med musklene i tarmsystemet.
Ved parkinson svekkes denne prosessen på grunn av mangel på dopamin, noe som alene kan føre til forstoppelse.
Når tarmbevegelsene reduseres, vil det suges opp mer væske fra tarminnholdet enn vanlig, og konsistensen på tarminnholdet blir seigt, hardt og uformelig. Innholdet vil oppholde seg lenge i tarmen, og det kan dannes gasser som gir mageknip. Bivirkninger av medisiner mot parkinsonsymptomer, kostholdsfaktorer, redusert bevegelsesevne og lite væskeinntak forverrer problemet. Hvis parkinson i seg selv er årsaken til forstoppelse, er det ikke alltid at de vanligste avføringsmedikamentene virker som forventet. Det er derfor viktig å forebygge forstoppelse så godt det lar seg gjøre.
Hvis tarmene og magen er full, oppstår kvalmefornemmelse og magesmerter. Da er det viktig å iverksette tiltak umiddelbart, slik at bevegelsene i tarmene ikke stopper opp.
DETTE KAN DU GJØRE SELV:
Munntørrhet er som regel en bivirkning av medikamenter. Mangel på spytt kan gjøre det vanskelig å tygge og svelge.
Nedsatt eller endret spyttsekresjon fører til at beskyttelsesmekanismene i munnhulen ikke fungerer som de skal. Dette gir økt risiko for hull i tennene og betennelser i munnhulen. Det er økt risiko for å få mat ned i lungene (aspirasjon) og luftveisinfeksjoner hos de som har mye bakterier i munnhulen. Det er derfor viktig å ha god tannhygiene.
Rikelig og regelmessig inntak av væske mellom måltider kan bidra til redusert tørrhetsfølelse og økt velvære.
DETTE KAN DU GJØR SELV:
Fordøyelsesprosessen igangsettes lenge før vi tygger maten. Lukt og syn av mat stimulerer sultfølelsen, tarmaktivitene, produksjon av spytt og nedbrytende enzymer. Ved parkinson blir ofte smaks- og luktesansen tidlig redusert. Noen opplever dette flere år før sykdommen oppstår. I tillegg vet en at antall og kvalitet på smaks- og lukteceller reduseres som en naturlig del av aldringsprosessen. En rekke medisiner, for eksempel levodopapreparater, har også som bivirkning at de gir nedsatt lukt- og smakssans. Ved parkinson kan også smaksopplevelsen av maten endre seg. Mat man tidligere har satt stor pris på kan begynne å smake vondt.
DETTE KAN DU GJØRE SELV:
Spise- og svelgevansker (dysfagi) er et relativt vanlig problem ved Parkinsons sykdom. 45 % til 75 % av personer med parkinson har dysfagi og er mest fremtredende i de senere stadiene av sykdommen.
Parkinson gjør at muskulaturen i munnen og svelget svekkes og den normale svelgeresponsen blir forsinket. Redusert koordinasjon og svekkelse i leppe-, tunge- og kjevebevegelser, gir nedsatt tygge- og eltekraft og reduserer kontroll over mat og drikke i munnen. Redusert svelgeaktivitet resulterer også i samling av spytt i munnen og kan føre til sikling. Forsinket svelgerespons kan føre til at drikke kommer for tidlig ned i svelget og havner i luftveiene i stedet for i spiserøret. Svekket svelgemuskulatur resulterer i at mat blir liggende i svelget.
Vanlige tegn på dysfagi er hoste på grunn av mat eller drikke som setter seg i vrangstrupen og irritasjon i halsen etter måltidet. Dårlig ånde, som følge av at matrester samler seg i munnen, gjentatte luftveisinfeksjoner og grøtete stemme kan også være tegn på dysfagi.
Svelgevansker utvikler seg ulikt, og det er vanskelig å gi generelle råd til mennesker som har dysfagi. Rådene må derfor tilpasses individuelt. Et råd alle som har vansker med å svelge bør følge er å spise når medikamentene har mest effekt.
Dersom dysfagien er et uttalt problem, er det viktig med ro rundt måltidet, fordi det kan være vanskelig for en med parkinson å forholde seg til flere tankearbeider samtidig, for eksempel både spising og snakking. Mangel på dopamin reduserer konsentrasjonen og tankevirksomheten og forverrer tygge- og svelgefunksjonen.
Det kan være lurt å få undersøkt grad og type av svelgeproblem. Dysfagi utredes av en logoped eller andre fagkyndige personer.
TEGN PÅ SVELGEVANSKER:
DETTE KAN DU GJØRE SELV:
Ved naturlig aldring eller sykdom påvirkes sultsenteret i hjernen. Lysten på mat er redusert og følelsen av metthet kommer raskere enn før. Mange som har parkinson beskriver også en følelse av at magen oppleves som full før de begynner å spise, ofte kombinert med en kvalmefornemmelse.
Årsaken til dette er forstyrrelser i bevegelsesmønsteret i mage- og tarmkanalen. Både nedsatt sultfølelse, raskere metthetsfølelse og kvalme er faktorer som kan føre til at en spiser for lite ved hvert måltid. Da er det viktig å kompensere med å spise hyppige små måltider med høy næringstetthet. I en fase av parkinson er det økt fare for underernæring. Musklene i kroppen er ofte spente og jobber selv når kroppen er i ro og øker kroppens næringsbehov. Ofte oppstår det en manglende balanse mellom næringsinntak og forbruk. I tillegg påvirker en rekke faktorer evnen til å ta til seg næring.
DETTE KAN DU GJØRE SELV:
Noen enkeltfaktorer innenfor behandling og endret aktivitetsnivå for personer med parkinson er disponer for overvekt.
Medikamenter brukt mot parkinsonsymptomer har vektøkning og manglende impulskontroll som bivirkning. Den manglende impulskontrollen kan gi utslag i form av et ukritisk inntak av mat. Selv om dette er svært sjeldne bivirkninger, er de plagsomme for dem som opplever det. Ofte vil disse oppleve en vektoppgang på mer enn 10kg over en kortere periode. Disse bivirkningene kan også sees ved behandling med dyp hjernestimulator.
Ved en overbevegelig tilstand over tid eller en periode preget av mye skjelvinger bruker kroppen mye energi. I slike perioder av sykdommen kan personer med parkinson spise omtrent hva han vil og likevel oppleve en stabil vekt eller vektnedgang. Dersom behandlingen optimaliseres, vil energiforbruket gå ned og mange opplever å gå noe opp i vekt. For de fleste er denne vektøkningen positiv, fordi de i utgangspunktet er undervektige. Noen vil oppleve en uønsket vektøkning. En ernæringsfysiolog kan veilede deg i omlegging av kostholdet.
De mest effektive og vanligste medikamentene som brukes ved parkinson, inneholder aminosyren levodopa. Proteinene i maten er også bygget opp av aminosyrer og brytes ned til dette før de kan tas opp i tarmen. For at aminosyrer skal tas opp eller fraktes inn i hjernen fra blodet, trenger de hjelp av et transportsystem. Dette systemet skiller ikke mellom levodopa og aminosyrene fra kostens proteiner. Det kan dermed oppstå konkurranse mellom aminosyrene der levodopa blir den tapende parten. Enkelte personer med parkinson kan derfor merke en forverring av symptomer etter å ha spist et proteinrikt måltid. Det er viktig for disse pasientene at de får informasjon om å ta levodopa-medisiner minst 30 minutter før måltider.
Dersom dette ikke er tilstrekkelig, har studier vist at pasienter som opplever ujevn virkning av medisinene og svingninger i motorisk funksjon, kan ha nytte av en proteinomfordelt kost. Det er gjennomført over 10 studier der en har prøvd ut effekten av både proteinomfordelt kost og proteinredusert kost. Resultatene viser at en proteinomfordelt kost kan redusere de motoriske symptomene og bidra til lavere medisindose. Prinsippet med en proteinomfordelt kost er at det totale proteininntaket ikke endres, men at proteinrik mat flyttes fra frokost og formiddagsmat til måltider på ettermiddag og kveld. På denne måten oppnår pasienten best mulig effekt av medisinen i løpet av dagen samtidig som at proteinbehovet blir dekket.
Lavprotein kost har stort sett de samme effektene, men siden det daglige proteininntaket må være under anbefalingen for protein på 0,8 g protein per kg kroppsvekt og dag, er dette lite gunstig på lang sikt. Det er også mye som tyder på at eldre mennesker som personer med Parkinson ofte er, trenger opptil 1,5 g protein per kg kroppsvekt daglig for å opprettholde fysisk funksjon og god helse. Lavproteinkost er derfor ansett for mindre gunstig enn en proteinomfordelt kost.
Tips:
Praktisk
Det er viktig at pasienter som er motiverte til å prøve en proteinomfordelt kost får hjelp og veiledning. Et balansert og næringsrikt proteinomfordelt kosthold må planlegges og følges opp. Dette bør helst gjøres sammen med en person som har ernæringsbakgrunn for eksempel gjennom en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog.
For å illustrere hva en proteinomfordelt kost innebærer så kan vi bruke en mann mellom 61-75 år med kroppsvekt på 80 kg som et eksempel. Anbefalingen sier at han skal bør ha 0.8 g protein per kg. Dette gir et daglig proteininntak på 65 g. Med en proteinomfordelt kost skal mannen innta maksimalt 10 g protein til frokost og formiddagsmat. Resten, 55 g, skal inntas til middag og kveldsmåltid.
Jern
Jerntilskudd i form av jerntabletter eller multivitaminer kan redusere opptaket av levodopa med 30-60 %. I tillegg reduseres absorpsjon av karbidopa med 70-80 %, noe som vil føre til en raskere nedbrytning av levodopa.
Tips. Jerntilskudd bør tas minimum 3 timer før og etter måltider, det kan være lurt å ta jerntilskudd på kvelden