Parkinsonisme er en samlebetegnelse for tilstander som gir et bestemt motorisk symptombilde. Parkinsons sykdom utgjør ca. 85 % av all parkinsonisme. I tillegg kommer parkinson pluss-diagnoser og vaskulær parkinsonisme. Sykdomsforløpet varierer fra person til person, og hver enkelt vil ikke oppleve alle symptomene som er omtalt her.
Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom, hvor nerveceller i det sentrale sentralnervesystemet gradvis brytes ned. Parkinsons sykdom rammer begge kjønn og sykdomsutviklingen og symptomene varierer fra person til person.
Ved siden av Parkinsons sykdom finnes det også sjeldnere tilstander som rammer noen av de samme delene av hjernen, starter i voksen alder og blir gradvis verre over tid. Disse vil typisk gi parkinsonisme, men ellers skille seg fra vanlig Parkinsons sykdom når det gjelder symptomutforming, ikke-motoriske tilleggsplager, forløp og behandling. Som gruppe kalles disse sykdommene atypisk parkinsonisme.
Symptomer på parkinson kommer snikende og øker gradvis. Selv om diagnosen tradisjonelt defineres ut fra motoriske symptomer, kan andre plager opptre før diagnosen er stilt.
Det finnes ingen enkel test som kan påvise parkinson. Legen stiller diagnosen ved å se på og undersøke en person.
Det er store individuelle ulikheter i forbindelse med symptomer hos personer med Parkinsons sykdom. Motoriske symptomer og ikke-motoriske symptomer vil variere både enkeltvis og i kombinasjon fra person til person.
Sykdomsforløpet ved parkinson vil variere fra person til person. Legen kan ikke forutsi i detalj hvordan sykdommen vil utvikle seg hos den enkelte.
Vi vet som regel ikke hvorfor noen blir rammet av parkinson. Årsaken er sannsynligvis en kombinasjon av mange faktorer, uheldige miljøpåvirkninger og ren uflaks.
Impulskontrollforstyrrelser og tvangsmessig atferd er ikke uvanlige bivirkninger ved medikamentell behandling av Parkinsons sykdom. Bivirkningene er svært viktig å kjenne til for å unngå eventuelle alvorlige juridiske og økonomiske vansker.
Forskning er den eneste måten å løse parkinsongåten på. Over hele verden jobber forskere bredt, sammen og hver for seg, for å finne ut hvordan Parkinsons sykdom og parkinsonisme best mulig kan behandles, bremses og i beste fall kureres. Forskningsaktiviteten er økende og hvert eneste funn er viktig for veien videre.
Norsk Parkinsonregister og biobank er et nasjonalt medisinsk kvalitets- og forskningsregister for personer med Parkinsons sykdom og atypisk parkinsonisme. Registeret samler inn opplysninger om alle som får behandling i helsetjenesten i sykehus og hos avtalespesialister direkte fra institusjonene og/eller fra Norsk pasientregister. Du som har diagnosen kan også selv være med å bidra med viktig informasjon direkte, men dersom du ikke ønsker å være oppført i registeret kan du reservere deg mot deltakelse uten at det får følger for deg. En fullstendig oversikt over hvilke opplysninger registeret samler inn og hvordan dine data blir behandlet finnes på registerets nettsider.