Det vil alltid være påvirkning av den delen av nervesystemet som styrer kroppslige prosesser vi ikke har viljestyrt kontroll over, slik som blodtrykksregulering og bevegelser i tarm og urinblære. I tillegg kan sykdommen ramme lillehjernen og gi problemer med koordinasjon og balanse. Språk, hukommelse og tenkning er oftest godt bevart. Likevel har sykdommen dårligere prognose enn ved Parkinsons sykdom og gir oftest alvorlig funksjonssvikt.
Årsaker
Årsaken til MSA er ukjent. Genetiske studier har ikke klart å påvise noen vesentlig arvelig komponent, og det er heller ingen veletablerte miljøfaktorer. I mikroskopet ser man unormale klumper av et stoff som heter alfa-synuklein ved både Parkinsons sykdom og MSA, men ved MSA er disse forandringene i en annen celletype i hjernen. Forskerne prøver å forstå hvordan og hvorfor disse forandringene oppstår. De fleste forskningsstudier som har sett på forekomsten av MSA, finner en forekomst på omlag 4 per 100 000, noe som tilsvarer i overkant av 200 pasienter i Norge.
Symptomer
Alle med MSA har symptomer fra det autonome nervesystemet. Dette kan dreie seg om blæreforstyrrelser, ereksjonssvikt eller svikt i blodtrykksreguleringen med besvimelsestendens når man reiser seg opp. I tillegg har pasientene parkinsonisme med stivhet og langsomme bevegelser og/eller lillehjernesymptomer med koordinasjonssvikt og gangvansker. Andre typiske symptomer er søvnforstyrrelser, fremoverbøy i nakken og påvirkning av stemmen.
Veien til diagnosen
Avhengig av symptomene vil ofte nevrologen mistenke en form for parkinsonisme eller lillehjernesykdom. Diagnosen baserer seg på sykehistorie og kliniske funn, med støtte av billeddiagnostikk som DaTSCAN, MR og eventuelt PET.
Behandling
Pasienter med MSA vil ha behov for tverrfaglig oppfølging der både nevrolog, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og logoped kan bidra. Vi har i dag dessverre ingen medikamentell behandling som bremser selve sykdommen, men en rekke medisiner er aktuelle for å lindre symptomer. Anslagsvis 40% av pasienter med MSA har noe nytte av Parkinsonmedisiner.
Fremtidsutsikter
MSA har dårligere prognose enn Parkinsons sykdom. Dette skyldes i hovedsak at tilstanden i gjennomsnitt progredierer raskere til et stadium med svært dårlig bevegelighet, vansker med næringsinntak og sårbar pustefunksjon.
Forskning
Det pågår mye forskning både for å forstå sykdomsmekanismene og teste ut nye medisiner. Mange arbeider med proteinet alfa-synuklein, som er sentralt i sykdomsprosessen og kanskje kan vise seg å bli et mål for nye medikamenter.
Råd
Ikke vær redd for å ta opp plager og tanker med nevrologen og de andre i hjelpeapparatet. Det finnes mange typer tiltak som kan bidra til en bedre hverdag. Rett oppmerksomheten mot det du fortsatt klarer, og legge til rette for aktiviteter du kan mestre og finne glede i.