Vi vet som regel ikke hvorfor noen blir rammet av parkinson. Årsaken er sannsynligvis en kombinasjon av mange faktorer, uheldige miljøpåvirkninger og ren uflaks.
Selv om forskerne i dag vet en god del om hva som skjer i hjernen ved Parkinsons sykdom, er det stort sett ikke mulig å si hvorfor den enkelte har fått sykdommen.
Noen sjeldne forgiftninger kan gi et sykdomsbilde som minner om Parkinsons sykdom. Utover det har vi lite sikker kunnskap om hvilke miljøfaktorer som eventuelt kan være med å bidra til sykdomsutviklingen, selv om forskere arbeider med ulike teorier.
Et lite mindretall har sjeldne, arvelige former for Parkinsons sykdom, der årsaken er en genfeil i et enkelt gen. I slike tilfeller er det oftere tidlig symptomdebut og/eller flere i familien med samme symptomer.
Dersom man påviser en arvelig form for Parkinsons sykdom vil det vanligvis ikke påvirke behandlingen, men det kan likevel ha betydning for den som har parkinson og familie å kjenne til at årsaken er genetisk.
I de aller fleste tilfeller tror vi parkinson er en såkalt kompleks sykdom. Det betyr at årsaken sannsynligvis er en kombinasjon av mange genetiske risikofaktorer, uheldige miljøpåvirkninger og sannsynligvis også ren uflaks.
Som ved de fleste andre komplekse tilstander, spiller genetikk en viss rolle for hvem som utvikler Parkinsons sykdom. Studier tyder på at risikoen er ca tre ganger så stor dersom en førstegradsslektning (foreldre eller søsken) har sykdommen. Dette kan høres mye ut, men det er viktig å merke seg at om risikoen stiger fra 1 % til 3 % ved 60-års alder, er det fortsatt 97 % sjanse for at man ikke blir syk.