Parkinsons sykdom kjennetegnes ved en karakteristisk kombinasjon av motoriske symptomer og tegn:
- Langsomme bevegelser
- Skjelving (tremor)
- Stivhet (rigiditet)
- Svekket balanse
Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom, hvor nerveceller i det sentrale sentralnervesystemet gradvis brytes ned. Parkinsons sykdom rammer begge kjønn og sykdomsutviklingen og symptomene varierer fra person til person.
Parkinsons sykdom kjennetegnes ved en karakteristisk kombinasjon av motoriske symptomer og tegn:
Den viktigste risikofaktoren er høy alder. Parkinsons sykdom rammer 1-2 % av befolkningen over 60 år, mens nesten ingen får sykdommen før de er 30. Enkelte arvelige former finnes, men de er svært sjeldne.
Parkinsons sykdom er det vi kaller en kompleks sykdom. Årsaken antas å være en kombinasjon av mange faktorer som spiller en liten rolle hver. Det kan være genetiske risikovarianter, miljøfaktorer og helt tilfeldig uflaks.
Vi kjenner ikke den presise årsaken til Parkinsons sykdom, men forskning har kartlagt en del sentrale elementer ved underliggende mekanismer.
Sykdomsprosessen gjør at nerveceller i sårbare deler av hjernen gradvis fungerer dårligere og dårligere. Dette gjelder særlig en gruppe celler øverst i hjernestammen. Akkurat disse cellene leverer signalstoffet dopamin til områder i hjernen som regulerer bevegeligheten i kroppen. Når dette systemet får for lite dopamin oppstår motoriske symptomer. For mye eller for lite bevegelse, som skjelving og stivhet.
Parkinsons sykdom er oppkalt etter den britiske legen James Parkinson, som beskrev tilstanden i 1817.
Samtale mellom Trine Lise Corneliussen, som selv har parkinson, og professor og forsker Mathias Toft.