Medisinene du tar for å lindre dine parkinsonsymptomer kan også gi uønskede virkninger (bivirkninger). Her finner du informasjon om de mest vanlige bivirkningene av parkinsonmedisinene, og hva du kan gjøre for å motvirke dem.
Hvis det oppstår nye plager samtidig med at du starter med eller trapper opp dine medisiner, så er det sannsynligvis snakk om en bivirkning. Ofte går de over av seg selv.
HALLUSINASJONER
Å hallusinere betyr at du ser ting som ikke er reelle. I sjeldne tilfeller kan du høre, lukte eller kjenne ting som ikke er reelle. Hallusinasjoner forekommer oftest sent i sykdomsforløpet og kan være utløst av en infeksjon eller økning av medisindosene.
Dette er et tegn på at du ikke tåler så store doser parkinsonmedisin som du tar. Si i fra tidlig til fastlege eller nevrolog om du opplever dette. De vil da vurdere medisinjusteringer eller tilleggsbehandling.
IMPULSKONTROLLFORSTYRRELSER
Impulskontrollforstyrrelser kjennetegnes ved at du har vansker med å begrense noen typer adferd, som spilling, seksuell aktivitet, shopping, hobbyaktiviteter og matinntak. Utfordringen er at de naturlige grensene for hva som er normalt engasjement og ressursbruk på slike aktiviteter flyttes, og at personen med endret impulskontroll ikke opplever adferden som problematisk mens det står på.
Konsekvensene kan i noen tilfeller være svært uheldige, og det er derfor viktig at du og dine pårørende er oppmerksom på eventuelle, vedvarende eller episodiske adferdsendringer. Ta det opp med fastlege/nevrolog som vil vurdere om parkinsonmedisinene kan endres.
Impulskontrollforstyrrelser er vanligst ved bruk av dopaminagonister. Dopaminagonister er medisin som etterligner virkningen av dopamin i hjernen.
SVIMMELHET
Svimmelhet oppstår som oftest når du endrer stilling eller når du står statisk i samme stilling over tid. Dette skyldes fall i blodtrykket. Mange opplever dette oftere om morgenen, da blodtrykket er naturlig lavere, eller cirka en time etter medisininntak.
OBS: Hvis du ofte blir så svimmel at du er nær ved å besvime, bør du ta kontakt med fastlegen.
Prøv:
UFRIVILLIGE BEVEGELSER
Hyperkinesier er ukontrollerbare bevegelser – raske og repeterende (litt «breakdance-aktige»). Slike ufrivillige bevegelser er et tegn på at kroppen ikke tåler like mye medisiner som den egentlig trenger for å motvirke parkinsonsymptomene. Hyperkinesiene forekommer sjelden de første årene. De er tydeligst når du har mye medisiner i kroppen og er oppkavet, urolig, engasjert og/eller stresset.
OBS: Kommer hyperkinesiene alltid til samme tid og er plagsomme og/eller vedvarer lenge, bør du ta kontakt med din nevrolog for justering av medisinen.
Prøv:
KVALME
Kvalme om morgenen er ofte koblet til lavt blodtrykk og lavt medisinnivå i kroppen. Kvalme etter medisininntak kan lindres ved å ta medikamentene sammen med mer væske eller noe lett å spise (litt banan eller kjeks). Avtar det ikke med tiden, bør du ta kontakt med lege.
SØVNVANSKER
Parkinsonmedisinen kan gjør deg både trøttere på dagtid eller forstyrre nattesøvnen med hyppig eller for tidlig oppvåkning. Men dette kan endre seg så det kan være lurt å se det litt an. Om det ikke går over og forringer din livskvalitet vesentlig, bør du snakke med din lege/nevrolog.
HEVELSER
Dopaminagonister kan i noen tilfeller gi hevelse i føttene og leggene (perifert ødem). Dette er som regel harmløst. Hvis det er plagsomt kan din lege/nevrolog vurdere medisinbytte.
Noen medisiner kan svekke effekten av parkinsonmedisinene dine, eller påvirke deg mer enn vanlig:
Hvis du går på denne typen medisiner og merker at parkinsonmedisinene ikke virker som de skal, kan du snakke med fastlegen eller nevrologen om hvordan du kan tilpasse tidspunkter eller gjøre andre justeringer.
Du finner mer informasjon om hvordan medisiner påvirker hverandre på: interaksjoner.no