Nettmøter om atypisk parkinsonisme

• Spørsmål og svar blir anonymisert før det blir synlig her på våre hjemmesider under og etter møtene.
• Du kan sende inn spørsmål både før og under selve møtene.
• Linker til nettmøtene/sendingene vil bli publisert i god tid før alle de fem ulike møtene.

• 27. mai klokken 10:00-12:00 - tema: Om parkinsonisme med Espen Dietrichs
• 3. juni klokken 10:00-12:00 - tema: Multi System Atrofi (MSA) med Lasse Pihlstrøm
• 4. juni klokken 10:00-12:00 - tema: Demens med lewylegemer (DLB) med Kristoffer Haugarvoll
• 7. juni klokken 10:00-12:00 - tema: Progressiv supranukleær parese (PSP) med Mathias Toft
• 11. juni klokken 10:00-12:00 - tema: Corticobasal degenerasjon (CBD) med Charalampos Tzoulis

Ved siden av Parkinsons sykdom finnes det også sjeldnere tilstander som rammer noen av de samme delene av hjernen, starter i voksen alder og blir gradvis verre over tid. Disse vil typisk gi parkinsonisme, men ellers skille seg fra vanlig Parkinsons sykdom når det gjelder symptomutforming, ikke-motoriske tilleggsplager, forløp og behandling. Som gruppe kalles disse sykdommene parkinson pluss eller atypisk parkinsonisme.

Mistanke om parkinson pluss eller atypisk parkinsonisme, oppstår ved manglende forbedring av sykdomsbildet ved tilførsel av dopamin. Et annet støttekriterie er hurtig utvikling av sykdommen preget av andre symptomer enn parkinsonisme og der symptomene debuterer likt på begge kroppshalvdeler. Et fellestrekk for disse er at medisiner som vanligvis er svært effektive mot motoriske parkinson-symptomer, har langt dårligere effekt, selv om de kan forsøkes.

Nettmøtet er med Espen Dietrichs, spesialist i nevrologi, forsker og professor ved Oslo universitetssykehus.

Multi System Atrofi har fått navnet sitt fordi sykdommen rammer flere systemer i hjernen. Tilstanden kjennetegnes ved en kombinasjon av parkinsonisme og andre symptomer. Det vil alltid være påvirkning av den delen av nervesystemet som styrer kroppslige prosesser vi ikke har viljestyrt kontroll over, slik som blodtrykksregulering og bevegelser i tarm og urinblære. I tillegg kan sykdommen ramme lillehjernen og gi problemer med koordinasjon og balanse. Språk, hukommelse og tenkning er oftest godt bevart. Likevel har sykdommen dårligere prognose enn ved Parkinsons sykdom og gir oftest alvorlig funksjonssvikt.

Nettmøtet er med Lasse Pihlstrøm, spesialist i nevrologi, forsker og professor ved Oslo universitetssykehus.

Demens med lewylegemer (DLB) er den nest vanligste demensformen etter Alzheimer. Den skiller seg fra andre demenstyper ved symptomer som synshallusinasjoner, søvnforstyrrelser og fysiske symptom som minner om parkinson, som skjelving, stivhet og treghet. Det finnes ingen behandling som kan bremse eller kurere sykdommen.

Nettmøtet er med Kristoffer Haugarvoll, ph.d., spesialist i nevrologi og overlege Haukeland universitetssykehus.

Progressiv supranukleær parese er en sjelden hjernesykdom som gir parkinsonisme. Det vanskelige navnet sier lite om sykdommen, men er knyttet til en karakteristisk innskrenket øyebevegelighet hos pasienter med denne tilstanden. Ved siden av parkinsonisme som bedres lite av medisiner, gir PSP typisk uttalte problemer med balansen, ofte med fall tidlig i sykdomsforløpet. Det er også vanlig med adferdsendring og demens. Prognosen er mer alvorlig enn ved Parkinsons sykdom.

Nettmøtet er med Mathias Toft, spesialist i nevrologi, overlege og professor ved Oslo universitetssykehus.

Corticobasal degenerasjon er en svært sjelden tilstand som kan ha mange ulike motoriske og kognitive symptomer. I starten er det ofte en arm som er berørt, sjeldnere et bein. Ofte sees ulike kombinasjoner av klossethet, stivhet, rykninger og påvirkning av sanseapparatet. Etter noen år vil sykdommen angripe også den andre siden av kroppen. Rundt 50 % vil oppleve at en arm eller et bein føles fremmed og lever sitt eget liv. Armer og bein kan være stive, og ofte opplever den syke trege bevegelser og nedsatt bevegelighet. Mange får tidlige problemer med å utføre oppgaver.

Nettmøtet er med Charalampos Tzoulis, MD, PhD, professor i nevrologi og nevrogenetikk ved NeuroSys-Med/Haukeland universitetssykehus.