Et fellestrekk for disse er at medisiner som vanligvis er svært effektive mot motoriske parkinson-symptomer, har langt dårligere effekt, selv om de kan forsøkes.
Veien frem mot en diagnose
Veien frem mot en atypisk parkinsonisme-diagnose er ofte lang. Mange har først blitt utredet for og fått diagnoser som Alzheimer, Parkinsons sykdom og Multippel Sklerose. Dette er diagnoser som den syke og de nære omsorgspersonene ofte ikke har følt seg «hjemme i». Det er derfor ikke uvanlig at det er den syke selv eller nære omsorgspersoner som ytrer ønske om videre utredning på nevrologisk avdeling eller poliklinikk.
Selv nevrologer med lang erfaring kan ha vansker med å stille rett diagnose. Dette skyldes de sammensatte sykdomsbildene som i starten vil kunne gi diffuse symptomer. Noen opplever derfor å få sekkediagnosene parkinsonisme, atypisk parkinsonisme, atypisk parkinson (også kalt parkinson pluss). Andre vil ha et mer klassisk sykdomsbilde, og vil fra starten få en av de fem diagnosene: Lewylegemedemens, Progressiv supranukleær parese (PSP), Multisystem atrofi (MSA), Vaskulær parkinsonisme og Cortiko basal degenerasjon (CBD).