1. Hva er flytende levodopa?
Levodopa er det aktive virkestoffet i de viktigste medisinene mot Parkinsons sykdom – Madopar, Sinemet og Stalevo. Levodopa kan også gis i flytende form via en pumpe og sonde inn i tynntarmen. De to medikamentene som da er aktuelle heter Duodopa og Lecigon.
2. Når er det aktuelt med levodopa pumpebehandling?
Levodopa pumpebehandling er aktuelt når parkinsonsykdommen svinger mye og uforutsigbart og tablettbehandling ikke lenger er tilstrekkelig. Typisk er det når man er oppe i mange tablettdoser i døgnet, og de gode periodene i løpet av dagen blir stadig kortere.
Pumpebehandlingen er krevende, og de som er mest aktuelle for den er de som bor hjemme og er kognitivt velfungerende, og som vil kunne være mer aktive og ha bedre livskvalitet med en pumpe. Jo mer man selv kan håndtere pumpen og behandlingen, jo mer utbytte gir behandlingen. Derfor er det også en styrke – men ikke et krav – å ha en partner som er interessert i å hjelpe til med det praktiske. Da blir man mest mulig selvstendig og uavhengig av for eksempel hjemmesykepleie. Derfor er også viktig å vurdere avansert behandling for Parkinsons sykdom «i tide».
3. Når er det ikke aktuelt med levodopa pumpebehandling?
Pumpebehandling er sjelden det rette hos personer med tydelig kognitiv svikt/demenssymptomer i både on og off-perioder. Pumpebehandlingene er heller ikke aktuelt ved parkinson pluss-tilstandene. Hvis man ikke har effekt av levodopa i tablettform, vil man heller ikke ha effekt når medisinen blir gitt flytende.
4. Er levodopa-pumpe en vanlig behandling i Norge?
Pumpebehandlingene er ikke en veldig vanlig behandling. Det er mellom 150–200 personer i landet med duodopabehandling til enhver tid. Det at vi nå har fått en behandling til, nemlig Lecigonpumpen, gjør at det nok vil bli flere som bruker denne formen for behandling.
5. Hva er fordelene med levodopa-pumpe?
Fordelene er at den gir en jevnere tilførsel av medisin enn tabletter. Ved avansert Parkinsons sykdom tømmer magesekken seg uregelmessig, slik at tablett-tilførselen til tynntarmen også varierer. Dette unngår vi ved Duodopa og Lecigon, siden medisinen da går rett inn i tynntarmen, nedenfor magesekken. Da blir medisinnivået i blodet og i hjernen jevnere og funksjonen mer forutsigbar, med mindre svingninger.
6. Hvilke bivirkninger/problemer er vanlige?
Pumpebehandlingen reverserer ikke Parkinsons sykdom, sykdommen vil fortsette å utvikle seg allikevel. Derfor kan ufrivillige bevegelser, nattlige symptomer og hallusinasjoner også forekomme med pumpen. Ellers er de fleste problemene relatert til sonden, lokale problemer rundt åpningen i bukveggen og det tekniske med pumpen. Sonden kan falle ut eller gå tett.
De fleste med pumpe må av og til inn på sykehus for å få ny sonde, dette gjøres gjerne med gastroskopi.
7. Hvilke sykehus tilbyr levodopa pumpebehandling?
Alle sykehus med nevrologisk avdeling skal kunne tilby pumpebehandling, men erfaringen og det praktiske opplegget rundt behandlingen varierer.
8. Hvordan starter behandling med levodopa-pumpe?
Vanligvis blir behandlingen først utprøvd gjennom at medisinen blir gitt i pumpe som vanlig, men gjennom en sonde gjennom neseboret og ned til tynntarmen. Da får personen prøvd ut om behandlingen har effekt, og om personen trives med og kan håndtere pumpen. Hvis utprøvingen viser god effekt og personen er motivert, kan vi planlegge oppstart med permanent behandling, hvor sonden legges inn gjennom bukveggen ved et lite inngrep. Når vi vurderer pumpebehandling, må vi også tenke på om annen avansert behandling kan være mer egnet, for eksempel dyp hjernestimulator eller Apomorfin.
9. Hva slags oppfølging får man når man er i gang og hvem er ansvarlig for oppfølgingen?
Behandlingen følges opp av nevrolog og kontaktsykepleier ved lokal nevrologisk avdeling. Behandlingen krever at man må kunne ta direkte kontakt med avdelingen hvis det oppstår problemer med pumpe eller sonde. En bør absolutt ha en kontaktperson i hjemmesykepleien og vi anbefaler ofte å få hjelp av dem i starten slik at alle blir kjent med systemet, og at man tar mer ansvar selv etter hvert.
10. Kan man slutte med levodopa pumpebehandling og hva er vanlige årsaker til det?
Man kan slutte med behandlingen og gå tilbake til tabletter. Det kan være aktuelt når sykdommen har kommet så langt at man utvikler alvorlig demens eller trenger fast sykehjemsplass, eller ved mye problemer med sonden. Personer som etter hvert blir svært gamle kan også synes det er slitsomt med pumpe og gastroskopi. Jeg pleier å si at hvis pumpebehandlingen blir så krevende at den er mer til slit og bekymring enn til nytte, er ikke dette riktig behandling lenger.
11. Hva er forskjellene på Duodopa og Lecigon?
Duodopa inneholder kun levodopa, som i tablettene Madopar og Sinemet. Lecigon inneholder levodopa, men også hjelpestoffet entakapon, som i Stalevo tabletter.