Mange med Parkinsons sykdom har svært god effekt av vanlige medikamenter i mange år. Men dessverre opplever mange over tid at effekten av hver medikamentdose varer kortere, og at de får økende parkinsonplager med stivhet og eventuelt skjelving på slutten av virketiden for hver dose og før neste dose har begynt å virke. Dette kalles doseavhengig forverring, eller «wearing off».
I begynnelsen kan dette bedres ved å ta medisiner med kortere mellomrom. Men samtidig er det mange som blir mer følsomme for medisindosene, og som kan få ufrivillige bevegelser (dyskinesier) når mengden av medisiner i blodet er på det høyeste etter hver dose.
Derfor er det ikke uvanlig å oppleve svingninger der man flere ganger om dagen veksler mellom å være stiv og eventuelt skjelven («off») og å være godt bevegelig («on»), men da ofte med ufrivillige bevegelser. Hvis disse svingningene ikke kan bedres ved å justere antallet tablettdoser, for eksempel til minst fem doser hver dag, kan det vurderes om det er behov for avansert behandling.
Avansert parkinsonbehandling (eller behandling ved hjelp av medisinsk-teknisk utstyr) er vanlig i tre forskjellige former:
- Pumpebehandling med flytende levodopa til tynntarmen
- Pumpebehandling med dopaminagonisten apomorfin inn i underhuden
- Dyp hjernestimulering (DBS) med elektroder operert inn i hjernen
Dyp hjernestimulering kan bare utføres på Rikshospitalet og St. Olavs Hospital. Pumpebehandlinger kan startes ved de fleste nevrologiske avdelinger rundt om i landet.