I forskningsprosjektet inntok 15 personer med parkinson kosttilskuddet nikotinamid ribosid (NR), og 15 personer placebo. Hovedfunnet var at personene som inntok nikotinamid ribosid fikk en betydelig økning av NAD-nivået i hjernen. Dette var ledsaget av en bedring av hjernens energistoffskifte og en liten med signifikant symptombedring. Deltakerne fikk også reduserte betennelsesmarkører i væsken som omgir hjernen og ryggmargen.
Stor tro på NAD-forskning
NAD er nødvendig i alle former for liv. Det er nødvendig for energistoffskiftet og for å bevare arvestoffet. Ved sykdommer og alderdom forsvinner det gradvis.
– Hva var bakgrunnen for at dere tok til å tenke på å forske på NAD?
– Hos mennesker med parkinson fungerer ikke mitokondriene – de små kraftverkene i cellene våre – slik de skal. De gjør ikke jobben sin og produserer ikke nok biologisk energi, og det lages også litt farlig avfall.
– Og det gjelder alle former for parkinson?
– Det vet vi ikke. Vi har en mistenke om at det ikke gjelder alle former, men dette kan vi ikke si noe om enda.
– Så spørsmålet var da om dere kunne gi noen behandling som kan reparere denne skaden? Altså skaden i kraftanleggene?
– Ja, det var da vi kom på å øke nivået i dette stoffet som heter NAD. Stoffet kan ha mange gunstige effekter. Det er nødvendig for energistoffskiftet, for å beskytte arvestoff-integritet (DNA) og for kommunikasjonsprosessen (signalisering) innenfor cellene våre. Dyr som har fått tilført NAD, lever lenge og holder seg friske. Så NAD-behandling ser ut til å være veldig gunstig, forklarer Haris.
På spørsmål om hvor stor prosentandel av parkinsonpasientene han tror vil kunne dempe sykdommen med å øke NAD-nivået i hjernen, svarer han at det er vanskelig å si noe om.