Informasjonsarbeid

Gjennom saker i lokale medier skapes det en relasjon til leseren/seeren til lokalmediet, og et kildeforhold til avisen/tv-stasjonen/radiokanalen. Tenk gjennom hvilke medier det er naturlig å henvende seg til med ulike typer saker. Prøv gjerne å få kontakt med enkeltjournalister for videre samarbeid.

Ta gjerne kontakt med Sverre Nilsen i administrasjonen for hjelp til å utarbeide pressemeldinger eller liknende.

Selv om ulike medier arbeider forskjellig, har de noe til felles: de velger ofte ut saker etter de samme nyhetskriteriene. Det kan være nyttig å tenke på dem for å gjøre saken mer interessant.

De generelle nyhetskriteriene for hva som er en nyhet er:

• vesentlig
• identifikasjon
• sensasjon
• aktualitet
• konflikt

Det må understrekes at ulike medier vektlegger nyhetskriteriene ulikt.

For å nå ut i media trenger du en sak - en nyhet - et budskap - noe du vil formidle til en mottakergruppe. Et medieoppslag kan enten være en enkeltstående nyhet, eller en sak som er en del av noe større - for eksempel en kampanje. en kampanje er alt du gjør for å skape oppmerksomhet om et tema, for eksempel Parkinsons sykdom. Dersom foreningen planlegger en kampanje bør det følge med handlingsalternativer ved siden av medieutspillet: e-postkampanje, web-kampanje, sosiale medier, underskriftskampanjer, og så videre. Medieutspillet blir her en del av en større offensiv.

Når et medieutspill planlegges trenger du en vinkling. Rådet er å tenke spesielt - ikke generelt. Finn konkrete eksempler og spissede vinklinger for å utforme ditt budskap. Tenk parkinson. Vi kan ikke tenke "hele parkinson" ved hvert medieutspill. Det blir for generelt for mediene. Vi må vinkle på en konkret del av problematikken knyttet til sykdommen, og illustrere ved å få "noen til å stå fram" med sin historie.

Sommerperioden har med rette blitt kalt "agurktid" i norske medier. Lite tilgang på nyhetsstoff i et feriepreget land, og mange sommervikarer rundt omkring i redaksjonene, gjør at sommertid kanskje er en god tid å komme med et medieutspill.

Husk også at en journalists arbeidsdag i stor grad preges av deadline. Jo nærmere deadline - jo mer stress for journalisten. Finn derfor ut når din lokale avis går i trykken.

I noen tilfeller får ikke du som planlegger mediesaken god tid til å forberede hva og hvor mye du skal fortelle journalisten, eller til å veie argumenter for og imot en sak. Enkelte ganger er det journalisten som tar kontakt og ringer deg! Ikke alle spørsmål og saker er kompliserte, men enkelte ganger kan man bli "tatt litt på senga". Føler du deg ikke komfortabel i intervjusituasjonen på grunn av sakens innhold eller journalisten vinkling og spørsmål, kan du fortelle journalisten at "jeg ringer tilbake om 15 minutter". Da får du en mulighet til å tenke gjennom problemstillingen, finne et stille sted for telefonsamtalen og vurdere hva som er formålstjenlig å uttale.

Husk: Små steder blir ofte enda mindre dersom du gjennom et intervju kommer med kontroversielle uttalelser, kritiserer enkeltpersoner, presenterer sleivete kommentarer eller kommer med kraftig kritikk av en lokal kommunetopp osv. Tenk på forhånd på konsekvenser av utspillet. Husk at du som person fortsatt skal bo i samme lokalmiljø. Ha også klart for deg hvilken rolle du har. Representerer du Norges Parkinsonforbund i saken? Da bør det understrekes i intervjuet, og journalisten bør være klar over det. Uttaler du deg som privatperson må du også understreke det. Husk imidlertid at i små lokalsamfunn kan det være vanskelig for mottakerne å skille roller. Derfor bør du opptre forbilledlig i alle sammenhenger.

Viktig: Etter at intervjuet er ferdig har du full rett til å be om å få lese gjennom stoffet før det kommer på trykk. Det gjelder sitater og uttalelser du kommer med. Vanligvis er et slikt krav helt uproblematisk for journalisten. Du skal også huske at mediet selv står fritt til å velge vinkling, bildebruk, plassering av saken, ta inn andres kommentarer til saken og legge inn øvrig redaksjonell tekst.

Bruk av pressemelding er et godt virkemiddel for å få omtale av en sak. Husk at en pressemelding i seg selv ikke er nok til å komme på trykk. Saken må følges opp med å ta direkte kontakt med journalister. En generell pressemelding stiller visse formkrav til innhold.

Pressemelding kan også utformes som en ferdig nyhetssak, med sitater fra en representant fra foreningen. Da får journalisten en nærmest ferdig sak med sitater og utspill. Legg ved bilde. Vær likevel klar over at det ikke er noen garanti for at redaktøren vil ta inn din ferdige sak, men kanskje heller vil bruke den som basis for avisas egenproduserte sak for anledningen.

For generelle råd knyttet til pressemelding kan du kontakte informasjonskonsulent i Norges Parkinsonforbund.

Vil vi nå ut i media med en sak, trenger ikke utspillet nødvendigvis å være kritisk. Vi trenger ikke "henge ut" en etat, en politiker, et behandlingstilbud osv. Det kan være like formålstjenlig for budskapet å vinkle medieutspillet i positiv retning - gi ros til en politiker, til en kommune - til noen som fortjener det. Rose noen som har gjort en stor innsats for parkinsonsaken, presentere et nytt behandlingstilbud som fungerer godt, og liknende. Her er det bare å bruke fantasien, men ha i bakhodet at det må være en sak med et innhold og en vinkling som media "kjøper".

Tenk målgruppe når et medieutspill planlegges. Hvem vil vi nå med mediesaken? Hva er målet med utspillet? Hva ønsker vi å oppnå? Det er alltid hyggelig å se bilde av seg selv i avisen, men det er enda hyggeligere og mer fruktbart dersom det er i forbindelse med en sak som har positiv betydning for foreningen, alle med parkinson og pårørende.

Derfor, tenk over at alle har en "mediekvote" - ikke bruk opp journalistens goodwill på en egentlig uviktig "kaffepratsak", dersom du om kort tid igjen vil forsøke å få inn en viktigere parkinsonsak i samme lokalavis.

1. Saken er aktuell
Dette er en sentral utfordring i mediearbeid. Det er mange som er med på å sette dagsorden. Det viktigste du kan gjøre er å følge med i mediebildet og se etter trenger som kan gjøre din sak aktuell.

2. Saken vekker lokal interesse
Saken din blir bedre dersom den har lokal interesse og betydning for lokale forhold.

3. Saken er emosjonell
Hvis du kan spille på følelser blir ofte saken enda bedre. Men vi skal være forsiktige med i stor grad å sykeliggjøre personer med parkinson. Vi skal understreke at våre medlemmer er engasjerte, oppegående, aktive og tenkende mennesker, men samtidig i ulik grad preget av de utfordringer alle med parkinson har i hverdagen. I kontakt med media bør det fremkomme at med unntak av enkelte synlige symptomer i enkelte faser av sykdommen, så ser parkinsonrammede ut som alle andre i samfunnet.

4. Saken har en konflikt
I slike saker bør vi tenke oss godt om før vi går inn i en "skittkasting" i media. Går saken på faglig uenighet innen parkinsonområdet er det noe annet enn personkonflikter. Journalister har en tendens til å like konfliktsaker/saker med sterke motsetninger.

Et mediestunt er noe du gjør utelukkende for å komme i media. Et mediestunt kan være en kostnadseffektiv måte å komme i media på, men du vet aldri om journalistene blir interessert. Rådet er å sende ut pressemelding på forhånd og skape et engasjement for saken før stuntet gjennomføres.

Norges Parkinsonforbund hadde i forbindelse med Parkinsondagen 2010 et stunt med "levende statuer" på Karl Johansgate i Oslo. Liknende stunt kan med litt planlegging gjennomføres lokalt. Kontakt gjerne forbundskontoret dersom det planlegges mediestunt i lokal- og fylkesforeningene.

Pressemapper: Her kan det fylles opp med mer utfyllende informasjon. Husk at du er avsender og kilde.

Pressekonferanse: Brukes i vår virksomhet i svært sjeldne tilfeller. Det arrangeres en pressekonferanse dersom organisasjonen har noe svært spesielt den vil formidle. Forbundskontoret skal varsles på forhånd dersom en forening planlegger en pressekonferanse. En pressekonferanse arrangeres dersom det er stor allmenn interesse for saken. Det kreves også en del planlegging.