Sånn er livet

– Sykdommen er vond, men Bjørg har taklet livet med parkinson veldig bra, forteller Svein Stuge (81). – Nå kan hun ikke prate lenger, men da hun kom inn på sykehjemmet, sa hun at hun ikke kunne hatt det bedre. Nå har hun bodd der i to år.

Viktig at hun har det godt

Svein vet at kona har det godt. Det gjør det lettere for han å takle at de ikke bor sammen. Han liker å skryte av de som jobber der, han synes de fleste er både dyktige og vennlige. Det som ikke er noe hyggelig, er å sitte hjemme alene, etter å ha vært gift i over femti år.

Likevel prøver han å se positivt på tilværelsen, det mener han er viktig.

Adskilt av korona

Da korona kom gikk det fem uker uten at Svein fikk møte Bjørg. Det var flere som ble smittet på samme sykehjem og Svein har forståelse for reglene, men han legger ikke skjul på at det var tøft. Da sykehjemmet endelig åpnet opp for et møte var det etter timebestilling.

– På grunn av demens merker ikke Bjørg forskjell på om det har gått en time eller fem uker, men det gjør jeg.

Møtet ble en stor nedtur for Svein. Bjørg og Svein ble plassert ute på hver sin ende av et tre meter langt bord. Sammen med dem var en ansatt fra sykehjemmet.

Golf – uansett vær

Like etter at Bjørg flyttet på sykehjem flyttet Svein inn i en leilighet de hadde kjøpt for å tilbringe alderdommen sammen. Etter to år har han nå flyttet igjen, og bor litt mer sentralt.

– Jeg må ha sol! Det var fint om formiddagen, men for trist å sitte i skyggen på min veranda og se over til de som hadde kveldssol om ettermiddagen. Også er det kjekt med kort vei til toget.

Så lenge Svein vet at Bjørg har det bra klarer han også å ta vare på seg selv. I går var han på golfbanen. Han forteller at været har vært litt svingende i det siste, og i går haglet det sidelengs. Det var likevel ingen grunn til å gi seg, han fullførte hele runden.

Start pårørendegruppe selv

Svein startet en likepersonsgruppe for pårørende i Skedsmo for ti år siden, og den er fortsatt aktiv. Han anbefaler andre å gjøre det samme.

– Man kan selvfølgelig håpe at andre setter i gang, men noen blir jo nødt til å ta det første steget.

Svein måtte forsøke flere ganger før det begynte å komme folk.

Opplevelser med sykehjem, kontakt med helsevesenet, forskjeller mellom ulike kommuner.

– Det som blir sagt der, det går ikke videre. Jeg skulle bare ønske at det var flere menn som deltok.

Svein snakker gjerne med andre pårørende over telefon.

– Vi som har vært i denne situasjonen en stund har veldig mange erfaringer. Det deler vi gjerne, avslutter Svein.