Norges Parkinsonforbund har de siste månedene hatt tett kontakt med Helene Grotle, og forbundet har engasjert seg sterkt politisk i situasjonen knyttet til tilgangen til spesialisert rehabilitering for personer med parkinson.
Spesialisert rehabilitering
Erlend Svardal Bøe fra Høyre trakk fram Helene Grotles historie om rehabilitering og Parkinsons sykdom i Stortinget under behandlingen av helse- og omsorgskomiteens innstilling til Statsbudsjettet 2025.
Innlegget til Erlend Svardal Bøe i Stortinget under behandling av helse- og omsorgskomiteens innstilling til Statsbudsjettet 2025:
I Norge er vi veldig gode til å redde liv, men når blålysene går av, er vi ikke flinke nok til å hjelpe folk tilbake igjen til hverdagen og til arbeidslivet. Hvert år er det mange mennesker som blir utsatt for en sykdom eller skade som gjør at livet endrer seg kraftig. Når slike situasjoner oppstår, er det viktig å komme raskt i gang med rehabilitering, slik at en kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evnen til å mestre sitt eget liv.
Før sommeren traff jeg Helene Grotle, som bor i Bodø. Hun er 50 år, lærer og sykepleier og trebarnsmor. I januar fikk hun diagnosen Parkinsons sykdom. Det var et stort sjokk for henne og familien, og det skapte frykt for framtiden. Daglig opplever Helene symptom som redusert balanse, stiv skulder og skjelvinger, og det er ting som gjør hverdagen krevende. Helenes største frykt er å bli ufør og ikke få være en del av arbeidslivet.
Først fikk ikke Helene den rehabiliteringshjelpen hun hadde behov for, selv om nevrologen ved sykehuset henviste henne til rehabiliteringsopphold, og fastlegen var klar på at hun hadde behov for mer rehabiliteringshjelp. Etter en lang kamp fikk Helene endelig plass i den spesialiserte rehabiliteringen.
I februar kom Riksrevisjonen med sin rapport om tilstanden på rehabiliteringstjenesten i Norge. Den viser at mange pasienter – som Helene – ikke får rehabiliteringshjelpen de har behov for, og flere steder fungerer ikke samhandlingen mellom kommune og sykehus. Det går utover pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid, og det blir en stor psykisk belastning for mange ikke å få den rehabiliteringshjelpen de trenger.
De siste årene har vi sett en rasering av rusfeltet fra Støre-regjeringen, med nedleggelse av døgnplasser og kortere behandlingstid. Den samme raseringen ser vi at Støre-regjeringen er i gang med på rehabiliteringsfeltet. Nedbygging av den spesialiserte rehabiliteringen i sykehusene kommer til å gå utover pasientene, det kommer til å skape mer press på kommunene og arbeidslivet, og det bidrar til mindre samarbeid mellom det offentlige, ideelle og private.
Høyre er mot Støre-regjeringens nedbygging av rehabiliteringsfeltet, og vi mener at rehabiliteringen må styrkes. Det handler først og fremst om å ivareta livskvaliteten til den enkelte, men også om samfunnsutfordringer, som at vi blir flere eldre, og at vi har behov for mer arbeidskraft. Derfor har Høyre foreslått at vi skal ha en faglig gjennomgang av rehabiliteringstilbudet i Norge, at vi skal innføre et pakkeforløp for habilitering og rehabilitering, som et ledd i å få til bedre samhandling mellom kommunene og sykehusene, og at vi ikke skal bygge ned antallet døgnplasser innenfor den spesialiserte rehabiliteringen.
Rehabilitering er viktig for den enkelte, det er viktig for Helene, og det er viktig for samfunnet vårt. Derfor må vi ikke svekke, men styrke rehabiliteringen i Norge i årene framover.