Kan redusert hjernevask bidra til parkinson?

«Kan redusert funksjon av hjernens eget avfallssystem være bidragende til Parkinsons sykdom?». Dette er det store spørsmålet som opptar lege og hjerneforsker Kaja Nordengen ved Oslo universitetssykehus (OUS) for tiden.

– I mange nevrologiske sykdommer, slik som Parkinsons sykdom, skades hjernecellene over tid. Årsaken til nervecelleskaden hos personer med Parkinsons sykdom er ikke helt klar, men antas å være forårsaket av et protein som klumper seg inne i cellene og sprer seg fra celle til celle. Kanskje kunne en optimalt fungerende hjernevask hindre denne spredning, sier Nordengen.

Nå skal Nordengen sammen med flere andre forskere ved OUS sette i gang med GRIP-studien (det glymfatiske systems rolle i Parkinsons sykdom – se fakta). Hovedformålet med GRIP-studien er å fremskaffe ny innsikt som kan bidra til utvikling av ny behandling for personer med Parkinsons sykdom.

Hjernevask trengs

Hjernevask er den populærvitenskapelige betegnelsen på det glymfatiske system. Det at det finnes et system som frakter avfallsstoffer ut fra hjernen, og som er mest aktivt mens vi sover, ble beskrevet første gang i 2012 av et team som inkluderte forskere tilknyttet
OUS. Parkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av nerveceller i bestemte deler av hjernen som skiller ut stoffet dopamin.
– Dette var et gjennombrudd på verdensbasis. Det er egentlig overraskende hvor lenge vi har famlet i mørket, sier Nordengen. Hun
veiver engasjert med armene mens hun forteller, å være hjerneforsker er spennende fordi fortsatt er det mye en ikke vet om hjernens
funksjoner. Hjernen er den mest kompliserte strukturen vi kjenner til i hele universet, ifølge Hjernerådet.

I kroppen er det lymfesystemet som sørger for å frakte bort overskuddsvæske og avfall. Vi har lymfekar over alt på kroppen, ikke minst på halsen. Men så stopper det opp. Hvordan skal avfall fra hjernen fraktes bort? I 2012 ble det påvist at i hjernen finnes det noe
som kalles gliaceller. Disse bidrar til å frakte væske inn i hjernevevet, og kan frakte med seg avfallsstoffer mellom cellene og ut igjen til
lymfeknuter på halsen. På grunn av at gliacellene spiller en lignende rolle for hjernen som det lymfatiske gjør for kroppen, ble det kalt
det glymfatiske system. I GRIP-prosjektet skal det glymfatiske system undersøkes både hos parkinsonpasienter og hos kontroller.

Bidrar til håp

Hva er det som først og fremst bør vaskes bort? Nordengen forklarer:

– Det er et protein som kalles alfa-synuklein.

Det er oppdaget at dette proteinet klumper seg sammen til leverlegemer hos de som har Parkinsons sykdom, spres fra én hjernecelle til den neste og bidrar til sykdomsutvikling. Det ser altså ut til å være en ubalanse mellom produksjon av alfa-synuklein og fjerning av den. Hos noen er det arvelig at det produseres for mye. Mens hos andre kan problemet være at produksjonen er normal, men at det for lite fjerning.

– Internasjonalt er det glymfatiske systemet postulert til å være en viktig faktor bak mange hjernesykdommer, inkludert Parkinsons sykdom. Det er ikke å stikke under en stol at dette bidrar til håp. All behandling vi har fram til nå går på symptomer og ikke årsak, fordi vi ikke vet hva årsaken er. Men håpet er at vi kan sette oss i den posisjon at vi kan utvikle medisiner mot årsak, sier Nordengen.

Undersøker også søvn
Det glymfatiske systemet fungerer aller best når vi sover.
– Alle søvnforstyrrelser, fra innsoving til tidlig og hyppig oppvåking, er vanlig hos personer med parkinson. Derfor vil vi også undersøke
søvnmønsteret, både ved spørreskjema og måling av søvnkvalitet hos deltakerne. De vil bli utstyrt med en type pulsklokke som registrerer søvnkvalitet.

Det glymfatiske system kan undersøkes ved å se på transporten av spinalvæske gjennom hjernen og ut av sentralnervesystemet. Ved å
stikke en nål i ryggmargen tas det ut spinalvæske og settes inn MR-kontrastvæske. Det tas bilder flere dager på rad, og en ser hvor
raskt kontrastvæsken spres seg mellom cellene og til lymfeknutene. Ved å se hvor lang tid det tar, kan en sammenligne om «vaskingen» går fortere hos en kontroll enn hos en med Parkinsons sykdom.

Ved nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet har de erfaring med denne metoden å måle det glymfatiske system på siden 2015, men det er ikke tidligere undersøkt hos parkinsonpasienter eller kontroller.

– Parkinson er en av flere hjernesykdommer som er degenerative, det vil si at hjerneceller dør over tid. En annen er Alzheimers sykdom, og vi håper også at studien kan frambringe ny kunnskap som kan være nyttig for andre sykdommer.

Trenger deltakere

De har ansatt en doktorgradsstudent på prosjektet, og studien vil starte d en 1. november.

Kaja Nordengen kommer med en oppfordring til slutt:

– Vi har fått støtte fra Norges Parkinsonforbund, Norges Parkinson Forskningsfond, Helse Sør-Øst og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Da burde en lene seg tilbake og si tusen takk. Men vi er avhengige av å ha deltakere for å få gjort dette. Derfor håper vi at både de med Parkinsons sykdom og kontroller vil melde interesse, sier Nordengen.

GRIP er en forkortelse for det glymfatiske systems rolle i Parkinsons sykdom. Studien starter i november i år og skal pågå i seks år. Den utføres i et samarbeid mellom Nevrokirurgisk, Radiologisk, Nevrofysiologisk og Nevrologisk avdeling ved OUS, samt Intervensjonssenteret. Prosjektleder er professor Mathias Toft, Kaja Nordengen er hovedveileder. Andre medvirkende er Per Kristian Eide og Geir Ringstad.

Hovedformålet er å fremskaffe ny innsikt som kan bidra til utvikling av ny behandling for personer med Parkinsons sykdom.

Spørsmål som ønskes å få svar på:

• Kan redusert glymfatisk funksjon være bidragende til Parkinsons sykdom?
• Kan redusert søvnkvalitet forklare eventuelt svekket glymfatisk funksjon?
• Hvordan kan GRIP-studien påvirke fremtidig behandling?