Etter at Elin fikk påvist parkinson i 1999, engasjerte ekteparet seg begge to i parkinsonsaken og det lokale foreningsarbeidet. De levde og åndet for parkinsonsaken. Da Elin gikk bort 2. februar i fjor, var Leif aldri i tvil om hva han ville samle inn penger til: – Det er mer givende å bruke noen kroner på et godt formål enn på blomster som havner ned i jorden. Da han fylte 80 år i fjor høst inviterte han like godt til Facebook-innsamling.
Det var mange som bidro med å gi en gave. Leif tror at det store nettverket hjalp ham med å få inn så mange bidrag. Han forteller at han og kona var flinke til å opprettholde et stort nettverk. De møttes på Elverum Lærerskole i 1959, giftet seg i 1963 og fikk tre barn og ni barnebarn, derav to bonusbarnebarn.
Læreryrket brakte dem mange steder rundt om i landet, blant annet jobbet de som «turistlærere» i Finnmark en periode, og ikke minst har de blitt kjent med mange fine folk gjennom Norges Parkinsonforbund og opplevd mye «dans og spetakkel».
Leif synes at det å bruke Facebook som innsamlingsplattform fungerte helt utmerket. Han fikk bare gode tilbakemeldinger og «ingen surmuling» fra venner og bekjente da han sa at han heller ville ha bidrag til parkinsonsaken istedenfor gaver. Leif ønsker at bidragene hovedsakelig skal gå til forskning. Håpet er å stanse eller reversere parkinson. Han understreker at vi må ha fokus på det arbeidet som fylkes- og lokalforeningene gjør – det arbeidet som har stått han og kona så nært i alle disse årene. – Det å komme sammen med noen i samme båt og ha det trivelig sammen, betyr veldig mye.
Bildene av Leif og Elin Klokkerhaug er tatt med 53 års mellomrom – det første er bryllupsbildet fra 1963 og det andre bildet er fra en høsttur til Lauvsnes i oktober 2016.
Vi i Norges Parkinsonforbund er dypt takknemlige for Leifs engasjement – tusen takk!