Une var målløs, hun hadde aldri trodd at hun kunne samle inn så mye penger. Hun ble utrolig rørt og takknemlig på egne vegne, men også for alle andre med parkinson – og ikke minst stolt over å ha så mange rause venner. Hemmeligheten bak suksessen tror Une ligger i at hun fortalte om seg selv og sin egen hverdag.
– Jeg kan ikke si annet enn at folk virkelig bryr seg, forteller Une og håper med dette at hun også er med på å spre litt kunnskap.
Une fikk høre at hun er tøff, men det stemmer ikke, innrømmer hun. Hun håper at ved å dele litt om sin hverdag, er hun med på å hjelpe andre. Une ble rørt av alle tilbakemeldingene hun fikk.
– Dette fikser jeg fint, tenkte Une da hun fikk parkinson. Hun trodde det bare var gamle mennesker som fikk denne diagnosen. Hun trodde til og med en stund at nevrologen hennes tok feil, for hun kjente seg i fin form. Etter hvert skjønte hun at hun rett og slett var «fabelaktig medisinert». Une er ikke lenger i arbeid. Energien sin bruker hun på mann og barn, venner, trening og turer med gårdshunden. Ellers nyter hun å være i hagen og pusle med blomstene og drivhuset.
Une og familien skal leve med parkinson lenge, og håper at pengene er et godt bidrag til en kur eller forskning som kan forlenge den gode tiden hennes.
– Vi trenger mer enn symptombehandling. Informasjon brenner Une også for. Det er ikke alltid så lett å vite hva en skal spørre om. Hun synes det er deilig når kunnskapen kommer i form av medlemsbladet Tema parkinson, som både hun og familien leser ved behov. Kreftsaken er veldig synlig, og Une påpeker viktigheten av at parkinsonsaken må bli enda mer synlig i det daglige.
– Det er utrolig viktig for fremgangen, synliggjøring og kunnskap!
Une anbefaler andre å starte innsamling:
– Bare gjør det! Uansett sum du samler inn, så gir det et positivt bidrag. Det gjorde så godt å føle at nå bidrar jeg, avslutter Une stolt.