Mannen hennes gjennom førti år, Ivar Vassenden (71) forteller om en raus, snill og åpen dame med få fordommer. Janette var opprinnelig fra Fredrikstad, og paret møttes for første gang på et møte hos Fagforbundet i 1984. De ble kjærester kort tid etter. Gjennom hele livet sitt stod Janette også veldig nær moren sin, Gerd, og den yngre søsteren, Gry, som var en stor ressurs for henne og alltid var der for henne, sier Ivar.
Interesser
Janette har satt gode spor etter seg. Hennes store lidenskap i livet var søm, kunstmaling og håndverk. Hun drev sin egen sybutikk, Stakkeloftet, skrev to bøker om østfoldbunader og sømfagets historie og var en stor inspirasjon i symiljøet. Paret valgte tidlig å få seg hund og trivdes godt med å gå tur i marken og i fjellet. De hadde mange fine stunder på hytten sin i Østerdalen.
Multisystematrofi (MSA)
De første parkinsonsymptomene kom i 2016, men det tok to år før det ble virkelig vanskelig for Janette. Tidlig i 2023 fikk hun den tunge beskjeden om at det var Multisystematrofi (MSA), som er en sjelden form for atypisk parkinsonisme. Ivar hadde ikke merket at noe var annerledes med henne, og innrømmer at han fikk diagnosen rett i fleisen. Selv skjønte hun nok mye tydeligere enn meg at det gikk mot slutten, og var veldig fornøyd da vi flyttet fra tre etasjers leilighet til «alt på en flate».
Rock Steady Boxing
Det siste året ble hun gradvis mer ustødig og la mye innsats inn i treningen med de gode treningskollegaene på Rock Steady Boxing, boksetrening tilpasset personer med parkinson. Janette var god på å fokusere på det man får til, sier Ivar med et smil. Den siste treningen hadde Janette bare tre uker før hun døde.
Engasjement Oslo Nord Parkinsonforening
Hun hadde også et stort nettverk gjennom engasjementet som tillitsvalgt i Oslo Nord Parkinsonforening. Helt til den siste uken bodde hun hjemme, og det var veldig mange som kom innom de siste månedene, sier Ivar rørt. Det store kapellet i Østre Gravlund var fylt til randen med bunadskledde folk som ville ta et siste farvel.
Livet kjennes tomt uten Janette. Men han ser frem til å fortsette og spille bordtennis sammen med andre parkinonister og pårørende i regi av forbundet. Han visste ingenting om at Janette hadde testamentert arv til Norges Parkinsonforbund, men han er ikke overrasket. Hun brente for forskningen.