Mange foreninger har ønsket seg et årshjul med frister og aktiviteter. Årshjulet vil bli oppdatert løpende gjennom året, sjekk dato for når dokumentet sist ble oppdatert. Se også en egen og mer detaljert oversikt over tilskuddsordninger under.
Hver forening bør lage sitt eget arbeidsprogram og handlingsplan ut fra Landsmøtets vedtatte arbeidsprogram. På denne siden finner du oversikt over planlagte aktiviteter på landsbasis og søknadsfrister for ulike tilskuddsordninger. Du kan også lese i strategien for organisasjonsopplæring hvilke kurs som er planlagt for deg som har styreverv.
Mange foreninger har ønsket seg et årshjul med frister og aktiviteter. Årshjulet vil bli oppdatert løpende gjennom året, sjekk dato for når dokumentet sist ble oppdatert. Se også en egen og mer detaljert oversikt over tilskuddsordninger under.
Arbeidsprogrammet for Norges Parkinsonforbund vedtas på landsmøtet og gjelder for to år om gangen. Dette dokumentet viser de overordnede prioriteringsområdene for den gjeldende perioden.
Norges Parkinsonforbunds arbeidsprogram gjelder hele forbundet og vedtas av Landsmøtet, som består av de valgte delegatene fra fylkesforeningene samt forbundsstyret. Foreningene kan utarbeide forslag til forbundets arbeidsprogram innen fristene som er oppgitt.
I følge vedtektene skal både lokal- og fylkesforeninger vedta et arbeidsprogram på årsmøtet, og gjennomføre dette arbeidsprogrammet med utgangspunkt i forbundets arbeidsprogram.
I praksis innebærer dette at lokal- og fylkesforeninger bør utarbeide sine respektive arbeidsprogram med basis i forbundets overordnede program, og prøve å gjennomføre sine vedtatte program slik at forbundet som helhet får gjennomført mest mulig av sin prioriterte virksomhet for perioden.
Siden forbundets arbeidsprogram vedtas av landsmøtet for den kommende toårsperioden, er det naturlig at også lokal- og fylkesforeninger utleder sine arbeidsprogrammer for en toårsperiode.
I arbeidet med arbeidsprogrammet vil brainstorming eller idémyldring være en nyttig metode, som med fordel kan benyttes i dette arbeidet både på medlemsmøter, styremøter, eller i et eget arbeidsutvalg nedsatt for formålet. En forutsetter at deltakerne kjenner forbundets vedtatte arbeidsprogram godt nok til å forestille seg hvordan deler av det kan gjennomføres på eget nivå.
I første runde må lederen oppmuntre til idémyldring rundt de forskjellige overordnede programpunktene med utgangspunkt i de lokale forhold og behov man kjenner til. Husk: Ikke vurder forslagene straks, men noter ned alle idéer på tavla, selv om de i utgangspunktet kan se uaktuelle ut.
I neste runde tar man for seg alle forslag som står "på tavla":
Endelig er det tid for prioritering av de forslag til punkter i arbeidsprogrammet som kommer gjennom denne rundens nåløye.
Dersom man ikke velger idémyldringsmetoden, bør leder eller eventuelt kasserer eller sekretær utpekes til å legge fram forslag på arbeidsprogram til behandling i styret. Men denne måten å arbeide på har en tendens til å passivisere resten av styret i stedet for å aktivisere flest mulig gjennom samarbeid.
I siste runde må forslaget redigeres ferdig og styrebehandles før det kan legges fram for årsmøtet til vedtak slik vedtektene krever det.
Et arbeidsprogram sier noe om hva man ønsker å få utført i vedkommende periode og hvorfor, men sier lite eller ingenting om hvordan man rent praktisk vil få jobben gjort: Til hvilket tidspunkt, innen når, hvordan, med hvilke midler, av hvem, osv.
Da er det svært nyttig for alle parter at man utarbeider en handlingsplan for driftsåret som klargjør dette på beste måte, og får denne handlingsplanen vedtatt på styremøte så snart som mulig.
Nå lønner det seg å ta utgangspunkt i arbeidsprogrammet punkt for punkt, og konkretisere best mulig: Hva skal gjøres, hvordan, når/innen, med hvilke midler, av hvem, og hvem er ansvarlig?
Her må man benytte anledningen til å delegere og fordele oppgaver, og på denne måten gi alle medlemmene av styret hver sine ansvarsområder og hver sine oppgaver.
For å dra full nytte av en målstyringsprosess, er det av avgjørende betydning at man har en viss struktur på innholdet, og at denne i størst mulig grad er felles for alle nivåer og deler av organisasjonen.
Utarbeidelse av arbeidsprogram og handlingsplaner har liten hensikt hvis de ikke følges opp med konkret handling og evaluering:
Årsberetningen bør derfor inneholde mer enn den vanlige oppramsingen av hva man har utrettet og hvordan i løpet av året, men også nyttige signaler til det nye styret basert på de erfaringer man har gjort i løpet av driftsåret angående gjennomføringen av foreningens handlingsplan.