Steinar ønsker å dele sin situasjonsbeskrivelse og sine juleønsker med alle medlemmene. Les hva han skriver:
Kjære Parkinson-venner. Det er jul, og året 2017 er snart historie.
Tungt å ha ansvaret
Vi har hatt denne plagen i et ulikt antall år og med ulike symptomer. Det er unødvendig å ramse opp disse. For min egen del har jeg fysisk sett sluppet ganske lett unna, ser det ut som. Når jeg er riktig medisinert, kan det se ut som jeg er tilnærmet frisk, dog med en ustø balanse. Energi og tiltakslyst er OK. Når jeg imidlertid er undermedisinert, er jeg kraftløs, helt uten tiltakslyst/evne. Det er vel dette som i Pakinson-sammenheng kalles «fatigue». Selv små oppgaver kan virke svært belastende. En situasjon som virker nokså deprimerende.
Jeg er ikke symptomfri en hel dag lenger. Det er nokså store kontraster som friske mennesker antagelig har problemer med å forstå. Selv har jeg på grunn av dette bedt om å bli avløst fra de verv jeg har. I off-situasjoner kjennes det tungt å ha ansvaret for noe. Ikke fra å gjøre en dugnadsinnsats eller liknende, men å ha ansvaret for kvalitet og kontinuitet.
De "små" oppgavene
Hva har skjedd i 2017? Lokalforeningene har jobbet meget godt. Jeg må få si at jeg er imponert over den innsatsen dere har stått for, og de oppgaver dere har løst på en overbevisende måte. De skal ikke undervurderes, de «små» oppgavene som regelmessige turer ut i terrenget eller de felles trimtimene hver uke. De gir nødvendig fysisk aktivitet og er meget sosiale. De samler mange og gir mye til mange.
Det er også på sin plass å nevne damene blant oss. I alle lokalforeningene er de lett synlige, og på Sunnmøre og Nordmøre har de en dominerende posisjon i styret. De har alle gjort en kjempeinnsats som
tillitsvalgte, og jeg inkluderer også Veslemøy i Molde som ar hatt spesielle utfordringer i året som har gått.
No har eg lært nytt
Ingrid gjorde meg oppmerksom på et dikt av Halldis Moren Vesaas. Siste verset er slik:
No har eg lært nytt.
Min eigen kropp
har drive meg på plass i
skrøplinganes hær.
Ikkje kall oss stakkarslege når du ser oss
Kall oss heller tapre.
Det er det vi er.
Nå tar vi fri fra våre parkinsongjøremål og konsentrerer oss om familie og julefeiring. Jeg ønsker dere alle en fredelig og smertefri juletid.
Steinar Furnes
Venn og leder for Møre og Romsdal Parkinsonforening