Tvil om kjøreferdigheter

- Det er ikke pårørendes skyld at noen mister førerkortet. Det er en faglig vurdering som handler om å skape trygg trafikk for alle som ferdes, sier Anne Brækhus som er overlege på Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Det kan være lurt å stille seg selv noen spørsmål for å være sikker på at tvilen er velfundert. Spør deg selv: Hvorfor tenker jeg dette? Hvis du fortsatt er bekymret bør du ta det direkte opp med sjåføren. Hvis personen avviser det fullstendig eller ikke vil innse at dette kunne ha vært et problem, er det ekstra grunn til å være bekymret. Etter at du har tatt det opp med den det gjelder kan det også være lurt å snakke med andre i familien for å høre hvordan de opplever det.

Den første utenom familien som er naturlig å snakke med om førerkort er fastlegen. Hvis personen skal til nevrolog er det også en mulighet å være med dit. Til fastlegen eller nevrologen kan du fortelle at du er usikker. Det er uansett ikke du som pårørende som skal avgjøre dette.

- Hvis du har Parkinsons sykdom og selv tar opp med nevrologen at du er usikker på bilkjøringen, tyder det på at du er reflektert i forhold til egen sykdomsutvikling. Vurderingen av hvem som er helsemessig skikket til å ha førerkort er en stor utfordring for mange leger. Vurdering av om noen er egnet til å kjøre eller ikke er komplisert og kan vanligvis ikke avgjøres av en enkelt test. På landets rundt 30 hukommelsesklinikker har de spesialkompetanse til å vurdere kognitive evner. Hvis legen er usikker bør han eller hun henvise videre til hukommelsesklinikker.

Brækhus baserer sine vurderinger på samtaler med sjåfør og pårørende både sammen og hver for seg.

- Dersom man begynner å få problemer med mer sammensatte funksjoner i dagliglivet som å håndtere økonomi eller lære seg nye ferdigheter er det grunn til å stille spørsmål om man fremdeles skal kunne inneha førerkort.

Etter intervjuene gjennomfører de tester. Hvis de gjør det veldig dårlig på tester uten at det har noen annen forklaring er det nok til å miste sertifikatet. Men også testresultatet skal vurderes med kritisk blikk. Noen ganger finnes det forklaringer på hvorfor det ble som det ble. Hvis man ikke har god hukommelse betyr det ikke nødvendigvis at man ikke kan kjøre bil.

Hvis legen er usikker på om noen oppfyller helsekravene kan han/hun skrive til fylkesmannens helseavdeling og anbefale en praktisk vurdering. Noen ganger ber fylkesmannen om at trafikkstasjonen skal foreta en praktisk vurdering. Andre ganger inndrar fylkesmannen førerkortet uten at det gjennomføres en vurdering av praktiske kjøreferdigheter.

Behandling med dopaminagonister kan medføre tretthet og plutselig søvnanfall. Trøttheten kommer vanligvis med dagens første dose og forsvinner oftest ved neste dose. Dopaminagonister kan på den annen side redusere søvnproblemer om natten, og dermed minske risikoen for tretthet og plutselige søvnanfall på dagtid.

Studier viser at det sjeldent oppstår plutselige søvnanfall dersom det ikke har opptrådt søvnighet i forkant. Dersom du opplever økt tretthet på dagtid er det imidlertid viktig å være oppmerksom på de plutselige søvnfallene, og ta hensyn til dette med tanke på bilkjøring.

Mange med parkinson benytter ulike former for smertestillende medisiner. Noen av disse er merket med rød trekant. Merkingen betyr at slike medikamenter kan påvirke kjøreevnen.

Forskrift om førerkort, vedlegg 1: Helsekrav

§ 2.Generelt krav til helse https://lovdata.no/forskrift/2... Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse. Når innehaver av førerkort som følge av helsesvekkelse angitt i første ledd har grunn til å tvile på om føring av motorvogn kan skje på trafikksikker måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted. Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen, jf. lov om helsepersonell § 34, jf. § 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov § 48.

§ 16.Helsekrav ved nevrologiske sykdommer https://lovdata.no/forskrift/2... Helsekrav er ikke oppfylt når nevrologisk sykdom, skade eller operative inngrep gir endret funksjon av det sentrale eller perifere nervesystem med svekket balanse, svekket koordinasjon, svekkede psykomotoriske funksjoner, svekkede kognitive funksjoner eller visuell neglekt og svekkelsen medfører økt trafikksikkerhetsrisiko.

§ 17.Spesielle bestemmelser ved noen nevrologiske sykdommer https://lovdata.no/forskrift/2...
7. Degenerative nevrologiske sykdommer med sannsynlig sen progresjon Førerkortgruppe 1 Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to år, før førerett kan gis med inntil fem års varighet av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3 Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

8 . Degenerative nevrologiske sykdommer med mulig rask progresjon Førerkortgruppe 1 Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3. Helsekrav ikke oppfylt.