Synsutfordringer ved parkinson

Han har en lang yrkeskarriere innen syn og synsproblematikk bak seg. Helland har arbeidet som underviser og forsker på landets eneste optikerutdanning på Kongsberg siden 1983. Et års tid etter at han ble diagnostisert med Parkinsons sykdom senhøstes i 2016, valgte han å gå av med pensjon. Han var da ansatt som dosent på Institutt for optometri, radiografi og lysdesign på Universitetet i Sørøst-Norge. Uten å ha hørt noe særlig om eventuell synsproblematikk hos Parkinson-pasienter tidligere, tenkte han at det kunne være en sammenheng. Gjennom kunnskaper om synsprosessen kjente han til sentralnervesystemets anatomi og fysiologi, og at dopamin også er involvert i signaloverføring i netthinnen, og at mange små muskler er involvert i øyebevegelser og blunking.

Fant lite på norsk

Han fant svært lite om syn og Parkinsons sykdom, verken i Tidsskrift for den norske legeforening, eller på nettsidene til Norges Parkinsonforbund. Og i «Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling av Parkinsons sykdom» fra Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, er synsproblematikk kun så vidt nevnt. – I veiledningens drøye 70 sider er kun hallusinasjoner, mulig svekket evne til å orientere seg i rom (visuospatiale funksjoner), og redusert blunking, nevnt i noen få avsnitt.

Fant mye internasjonalt

Da Helland oppsøkte nettsider til Parkinsonforeninger i USA, UK, Tyskland og Australia, fant han imidlertid egne undersider om «Parkinsons sykdom og synsproblematikk». ParkinsonGuiden til det svenske Parkinson Förbundet nevner at svekket farge- og kontrastsyn kan forekomme. I tillegg omtales også reduserte øyebevegelser og mindre hyppig blunking som mulige endringer. På den danske Parkinsonforeninges nettsider dukker sløret syn og dobbeltsyn opp på en liste over ikke-motoriske symptomer.

For å finne ut av hva som er gjort av seriøs forskning på området foretok Helland artikkelsøk i PubMed, en stor åpen internasjonal database som administreres av det amerikanske National Library of Medicine i USA. Her registreres de fleste fagfellevurderte forskningsartikler innen helsefag og medisin, fra hele verden. Søk med fagord som «Parkinson’s disease AND vision» ga svært mange treff. – Det foreligger meget god dokumentasjon på at synsproblemer forkommer noe hyppigere hos Parkinson-pasienter, enn hos friske i samme alder.

Ferske tall fra Nederland

Helland fram en studie fra Nederland fra 2020. I et såkalt multisenter tverrsnitts-studie ble 848 personer med Parkinsons sykdom, og en kontrollgruppe på 250 friske personer, stilt en rekke spørsmål om de opplevde problemer med synet. 82% av personer med parkinson rapporterte at de hadde minst et synsproblem. Tilsvarende tall for kontrollgruppen var 42%. – Ut fra disse tallene kan det se ut til at synsproblemer er omtrent dobbelt så vanlige hos oss med parkinson. Hadde samme undersøkelse blitt utført her i Norge, ville resultatet trolig ha blitt omtrent det samme. Basert på det jeg har lest av artikler ser det ut til å være øyebevegelsesforstyrrelser, dobbeltsyn, redusert synskvalitet, endrete visuospatiale funksjoner, øyelokksproblematikk og bivirkninger av medikamenter som er hyppigst forekommende.

Mer fokus på synsproblematikk

Hellands artikkel viser at mange pasienter med Parkinsons sykdom har utfordringer med synet. Noe som igjen kan føre til redusert livskvalitet og økt risiko for fall. Både fastleger og nevrologer, så vel som optikere og øyeleger, kan lett overse synsproblematikk hos disse pasientene. – Det er derfor viktig at vi som pasienter også forteller om eventuelle synsproblemer ved helsekonsultasjoner. Det positive her er at de aller fleste synsproblemene som kan oppstå hos Parkinson-pasienter er kjente synsproblemer, som kan ramme alle. Disse synsproblemene er som regel også lette å avhjelpe med rådgivning, behandling og eventuell korreksjon. Å finne ut om hovedårsaken til et synsproblem er Parkinsons sykdom, bivirkninger av medikamenter, eller generell aldring, er imidlertid ikke alltid lett.

• Dopamin er viktig for normal motorikk/muskelbruk – mange muskler finnes i og rundt øynene. Manglende dopamin kan være medvirkende årsak til samsynsproblematikk, dobbeltsyn, fokuseringsproblemer og redusert blunking.
• Dopamin er også involvert i signaloverføring i netthinnen. Manglende dopamin kan føre til redusert synsskarphet, redusert kontrastfølsomhet og endringer i fargesynet.
• Parkinson-medikamenter kan ha bivirkninger på synet.
• Parkinsons sykdom rammer 1–2 % av befolkningen over 60 år. Dette er sammenfallende med øket forekomst av øyeproblematikk også blant friske personer.

• Regelmessige undersøkelser av synet hos optiker eller øyelege. Årlige, eller ved merkbare synsendringer.
• Ved alle helsekonsultasjoner – legg fram dine synsrelaterte plager.
• Ved alle helsekonsultasjoner – legg fram din medikamentbruk.
• Ofte kan flere par briller med enstyrkeglass være å foretrekke, framfor en progressiv- eller bifokal brille.
• Ved valg/utprøving av nye flerstyrkebriller, ikke «rett deg opp». Sørg for at optikeren tar hensyn til din eventuelle fremoverlutede kroppsholdning/ hodestilling.

-Jeg tror det er mange som sliter med synet og ikke vet hva de skal gjøre. Det er nok en del som kunne hatt god hjelp i ren gymnastikk for øye-musklene, spesielt personer med parkinson, sier Judith Fjeldberg som er nevrosynspedagog og ortoptist.

I min jobb møter jeg mennesker med synsforstyrrelser knyttet til bevegelse av øynene. Jeg driver med funksjonell synskartlegging, det vil si at jeg ser på hvordan øynene fungerer i hverdagen, og hvordan synet blir påvirket hos personer med nevrologiske sykdommer.

Personer med parkinson kan få en motorisk treghet i øye-musklene. Det kan gi skjeling, dobbeltsyn, og problemer med å samle blikket. Det varierer veldig fra person til person. Etter kartleggingen, kan jeg for eksempel gi øyemotoriske øvelser som personen kan gjøre selv hjemme, eller hjelpe til med å få riktig synshjelpemiddel.

Ofte kan det være pårørende som oppdager at personen med parkinson sliter med synet. Kanskje er det en som har vært glad i å lese eller å gjøre håndarbeid, som har sluttet med dette eller som sitter med annerledes hodestilling. Noen kan også få mer hodepine hvis det er noe i veien med synet, spesielt pannehodepine.

Ta det på alvor hvis du begynner å slite med synet. Kontakt gjerne optiker først, for å se om du har riktige briller. Hvis det ikke hjelper, kan du kontakte fastlegen og bli henvist videre til øyelege, som kan sjekke det øyemedisinske før du eventuelt blir henvist til synspedagog.