Store negative konsekvenser for hjernehelse

I sitt forslag til statsbudsjett mener regjeringen at tilskuddsordningen for nevrologiske sykdommer de nå ønsker å fjerne, er overlappende med tilskuddsordningen “Frivillig arbeid", som knyttes til informasjons-, opplysnings-, og kontaktskapende arbeid. Dette er to ordninger i statsbudsjettet forbundet tidligere har hatt mulighet til å søke på. For å forenkle forvaltningen ønsker regjeringen å flytte pengene som var satt av til nevrologiske sykdommer over i en sammenslått tilskuddsordning som er åpen for mange flere formål og organisasjoner.

– Norges Parkinsonforbund kan ikke se at de to tilskuddsordningene overlapper hverandre i så stor grad at de bør slås sammen, slik regjeringen foreslår. Kriteriene for de to tilskuddsordningene er ulike, sier generalsekretær Britt Inger Skaanes.

– Forbundet har siden 2011 søkt og fått midler gjennom tilskuddsordningen regjeringen nå ønsker å slå sammen med tilskuddsordningen “Frivillig arbeid mv", hvor vi i år for første gang ikke fikk midler fra. Det er bekymringsfullt og skjedde uten forvarsel. Når regjeringen nå legger opp til at langt flere organisasjoner skal konkurrere om knappe midler i en samlet tilskuddsordning med en beskjeden styrking av potten penger, skaper det stor usikkerhet for forbundet, sier Skaanes.

Når tilskuddsordningen knyttet til området nevrologiske skader og sykdommer nå avvikles, er forbundet svært bekymret for at tjenester som er bygget opp over år, forsvinner ved at denne tilskuddsordningen skal inngå i en generell tilskuddsordning for frivillige organisasjoner.

– Vi ber om at tilskuddsordningen for organisasjoner som jobber med informasjon og rådgivning til personer med nevrologiske skader og sykdommer opprettholdes inntil den planlagte evalueringen av alle tilskuddsordninger er gjennomført, påpeker Skaanes. Hun ber også helse- og omsorgskomiteen om at forbundet tas med inn i evalueringsarbeidet av tilskuddsordningen.

Forbundet mener at hele samfunnet i alle år har tjent på et godt samarbeid mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene når det gjelder informasjons- og veiledningsarbeid knyttet til pasientgrupper og pårørende innen nevrofeltet.

Forbundet ser fornuften i å samkjøre tilskuddsordninger og redusere byråkrati, men er samtidig bekymret for at den samlede potten ikke vil dekke behovet når nye søkere skal inn.

– Vi ber ikke om noe annet en forutsigbarhet i rammevilkår og reelle tilskuddsordninger som faktisk gir oss muligheten til å bedrive helt avgjørende arbeid mot våre utsatte grupper. Regjeringens forslag til statsbudsjett skaper stor usikkerhet for hele hjernehelsefeltet og Norges Parkinsonforbund, men ikke minst også for alle der ute med Parkinsons sykdom og pårørende, understreker Skaanes.

Som medlem i Hjernerådet kan ikke Norges Parkinsonforbund godta at driftsmidlene til Hjernerådet fjernes med et pennestrøk fra statsbudsjettet.

– La Hjernerådet bestå! Norges Parkinsonforbund er stolt medlem av Hjernerådet! Vi vet at over 30 prosent av befolkningen vil få en hjernesykdom i løpet av livet, og Hjernerådet er en viktig aktør i arbeidet for alle disse menneskene, understreker Skaanes.

Norges Parkinsonforbund har i dag et tett og godt samarbeid med Hjernerådet, og Skaanes peker på at Hjernerådet er en viktig samarbeidspartner for norske helsemyndigheter i arbeidet med Hjernehelsestrategien som løper fram til 2024.

– Kuttet i driftstilskuddet til Hjernerådet er dessverre kun ett eksempel på en kraftig nedprioritering av hele hjernehelseområdet i dette statsbudsjettet. Det er derfor svært viktig at alle som er opptatt av god hjernehelse klart og tydelig gjør medlemmene av helse- og omsorgskomiteen oppmerksomme på dette, sier Skaanes.

Hjernerådet peker i sitt høringsinnspill til helse- og omsorgskomiteen på at dersom forslaget om å avvikle driftstilskuddet går gjennom, vil det i praksis bety en nedleggelse av Hjernerådet.

Norges Parkinsonforbund savner en bedre satsning på rehabilitering og habilitering i årets statsbudsjett. Dette er ressurskrevende tjenester, og KS har blant annet varslet at den stramme kommuneøkonomien vil kunne medføre redusert tjenestetilbud i kommunene.

– Personer med Parkinsons sykdom har behov for rehabilitering for opptrening og forebygging av funksjonsfall. Vi erfarer at tjenestene varierer fra kommune til kommune. I tillegg er det ulik praksis for henvisning avhengig av hvor i landet man bor. Vi etterlyser en økt satsing på rehabilitering, sier Skaanes.

Forbundet har i innspill til helse- og omsorgskomiteen påpekt et behov for at det oppnevnes en nasjonal, tverrsektoriell ekspertgruppe, som skal beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå med riktig kompetanse – uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor - samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester.