Parkinson i arbeidslivet
Har du parkinson og vil arbeide lengst mulig? God tilrettelegging på jobben og varig lønnstilskudd er den beste hjelpen. Søk rådgivning i god tid, og vær aktiv selv, anbefaler jurist Atle Larsen.
Han er juridisk rådgiver ved Rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). I flere år har han bidratt med innlegg på kurs og annet i Norges Parkinsonforbund, og opparbeidet seg god kompetanse på parkinson og arbeidslivet.
Plikt til tilrettelegging
Mange er opptatt av hvordan parkinson vil påvirke deres jobb og økonomi. Atle Larsens svar avhenger av hvor langt diagnosen har utviklet seg, hva slags jobb du har, og hva den krever. Alder betyr noe. Mange med parkinson er i midten eller slutten av arbeidslivet. Det har også noe å si hvordan arbeidsgiver tilrettelegger.
– Loven pålegger arbeidsgivere å tilrettelegge arbeidet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ofte er det for lite kunnskap om tilrettelegging og mange overlater for mye til arbeidsgiver. Yrkesaktive personer med parkinson bør ta initiativet og være proaktive. Du vet selv hva som skal til for å fungere i jobben. Arbeidsgiver har ikke definisjonsretten alene. God tilrettelegging forebygger nedtrapping av jobb og utsetter behovet for uføretrygd, understreker Atle Larsen. Tilrettelegging innebærer mye ulikt. Ved spesielle tiltak kan arbeidsgiver kontakte NAVs arbeidslivssenter.
Loven pålegger arbeidsgivere å tilrettelegge arbeidet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Atle Larsen, jurist
Gode ordninger
Larsen er tydelig på hvilket NAV-tiltak som har hjulpet flest mennesker med parkinson til å stå lenger i jobb, nemlig varig lønnstilskudd. Her kan arbeidstaker fortsette i jobb med 100 prosent lønn selv om de ikke klarer å yte det samme som før. NAV dekker lønnen for reduksjonen av deres arbeidsinnsats. Arbeidsgiver må ha oppfylt sin tilretteleggingsplikt før de søker NAV om varig lønnstilskudd.
– Det bevilges dessverre for lite til ordningen på statsbudsjettet. Du kan få avslag fordi det ikke er penger igjen det året du søker. Da kan du søke igjen siden. Mange kunne unngått uførhet ved bruk av varig lønnstilskudd, sier han. Andre gode NAV-tiltak er støtte til arbeidsreiser og ulike assistentordninger.
Noen kan oppleve vanskelige arbeidsgivere når de ber om tilrettelegging. – Hvis du er fagorganisert, kan de være med deg på møter med arbeidsgiver. Du kan også bruke verneombudet eller ta med deg andre. En tredjeperson demper ofte eventuelt konflikter, påpeker Atle Larsen.
Likestillings- og diskrimineringsloven er den mest aktuelle loven for personer med parkinson. Du kan klage på vedtak til Diskrimineringsnemnda. Likestillings- og diskrimineringsombudet kan kontaktes for informasjon og veiledning.
NAV-tiltaket som har hjulpet flest mennesker med parkinson til å stå lenger i jobb er varig lønnstilskudd.
Atle Larsen, jurist
Ut av arbeidslivet
Mange vil etter hvert trappe ned arbeidet. Hva som da er viktig å vurdere, avhenger av hvor mye det er aktuelt å trappe ned.
– Vil du ned bare 30 prosent, og det ikke er en tjenestepensjon som dekker dette, da må du ta 30 prosent lønnstap selv. Det er bedre å prøve varig lønnstilskudd eller søke uføretrygd, sier Atle Larsen.
Veien til uføretrygd går gjennom fullført sykepengeperiode og for mange en tid med arbeidsavklaringspenger mens arbeidsevnen blir avklart. Uføregraden må i utgangspunktet være 50 prosent eller mer.
– Å ta avtalefestet pensjon ved 62 år vil for noen være et alternativ til uføretrygd, mens andre vil komme bedre ut økonomisk med uføretrygd. Det er fleksible regler om inntekt ved siden av uføretrygd, forteller Atle Larsen. Det er mange regler på dette området. Larsen anbefaler å søke rådgivning for å se hvordan lovverket kan gi deg en best mulig situasjon. Du bør også se på hva som kan ligge i andre ordninger og forsikringer du har i jobben eller privat.
Ordninger i arbeidslivet
Arbeidsgiver skal tilrettelegge
Norsk lov plikter arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidet når arbeidstaker er syk eller har nedsatt funksjonsevne. Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder her.
Arbeidstaker har rett til individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Retten er ikke ubegrenset. Arbeidsgivers plikt skal ikke innebære en uforholdsmessig byrde. Loven tolkes likevel strengt til fordel for arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven er også en relevant lov.
Varig lønnstilskudd
Varig lønnstilskudd gjør det lettere å fortsette i arbeid ved varig nedsatt funksjonsevne. Kanskje presterer du 70 prosent av det du gjorde før. Da kan arbeidsgiver søke NAV om lønnstilskudd for de 30 prosentene som din produktivitet er redusert med. Du får 100 prosent lønn og slipper eventuelt følelsen av å være til last.
Du kvalifiserer for ordningen når du har varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne. Arbeidsgiver søker formelt. All kommunikasjon og penger går mellom arbeidsgiver og NAV.
Vanligste reduksjon er 30–50 prosent. Maksgrensen er kompensasjon for 75 prosent av lønnen første år og deretter 67 prosent. Tiltaket er ikke tidsbegrenset.
Andre aktuelle ordninger
Arbeids- og utdanningsreiser: NAV kan dekke reiseutgifter til og fra arbeid og studiested hvis du ikke kan reise kollektivt. Egenandelen er rimeligste kollektiv-billett, pluss 10 prosent av utgiften til drosje.
Funksjonsassistent: Dette er praktisk hjelp til fysiske oppgaver du ikke lenger klarer så godt selv. Assistenten ansettes av arbeidsgiver og lønnes av NAV. Varighet og omfang vurderes i hvert tilfelle.
Mentor: Arbeidsgiver kan få NAV-støtte til frikjøp av en kollega som hjelper med praktiske ting eller arbeidsrettet opplæring. Støtten varer i 6 måneder, men kan i særskilte tilfeller utvides til 3 år.
Selvstendig næringsdrivende
Mange av de samme reglene gjelder for både selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere, men det er unntak. Selvstendig næringsdrivende må sørge for tilrettelegging selv og får ikke lønnstilskudd. Du får mindre sykepenger. Med ekstra premie til folketrygden kan du få en bedre sykepengeordning.
Prosessen ut av arbeidslivet
- Du må selv avgjøre om det er best å fortsette i jobb eller å slutte.
- Ikke si opp selv! Da mister du rettigheter og kan tape inntekt og pensjon.
- Sykmelding kan få deg tilbake til jobb, eller være første skritt mot uføretrygd. Du kan motta sykepenger i inntil ett år og kan den tiden ikke sies opp på grunn av arbeidsuførhet.
- NAV innvilger arbeidsavklaringspenger (AAP) hvis det er behov for medisinsk eller arbeidsrettet avklaring av din arbeidsevne. Søk AAP i god tid før sykepengene opphører. Du kan ha rett til AAP i inntil åtte måneder mens eventuell søknad om uføretrygd behandles.
- For å få uføretrygd må du som hovedregel ha forsøkt AAP og gjennomgått hensiktsmessig behandling. Inntektsevnen må som hovedregel være nedsatt med minst 50 prosent. Trygden utgjør 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din siste tre av fem år før uføretidspunktet. Det beregnes ikke uføretrygd av inntekt over 6 G. Uføretrygd skattes som inntekt og påvirker opptjening av alderspensjon.
- Med 100 prosent uføretrygd kan du tjene inntil 0,4 G uten at det går ut over trygden.
- Ved 67 år vil uføretrygden opphøre, og du får alderspensjon.
- Regelverket kan være omfattende og komplisert. Søk derfor rådgivning.
Også pårørende kan trenge hjelp. Omsorgsstønad og avlastning er kommunale ordninger. De kan være vanskelig å få innvilget. De som mottar mye pleie og tilsyn fra nærstående, kan søke NAV om hjelpestønad. Dette er en del av folketrygden.
Atle Larsen, jurist
Kjærligheten betaler ikke regningene
