Når kontrollen over impulsene svikter

Impulskontrollforstyrrelser kjennetegnes ved at man har vansker med å regulere noen typer adferd, som spilling, seksuell aktivitet, shopping og matinntak. Alle disse aktivitetene er preget av impulsivitet, og graden av impulsivitet varierer fra person til person i befolkningen.

Utbredt problem

Impulskontrollforstyrrelser kan opptre hos de fleste, men forskning har vist at personer med parkinson har økt risiko for å utvikle disse vanskene. Omtrent 14 % av personer med parkinson som bruker medisiner utvikler en alvorlig impulskontrollforstyrrelse, mens tall fra Norge har vist at i overkant av 30 % kan få vansker med impulskontroll eller stereotyp atferd. Stereotyp adferd kan for eksempel være gjentakende formålsløs aktivitet, som å sortere i ting gjentatte ganger.

Går ut over livskvalitet

Psykolog og post.doc. Aleksander H. Erga og hans kolleger har i en nylig publisert studie sett nærmere på hvordan impulskontrollforstyrrelser påvirker både personen med parkinson og nærmeste pårørende. 101 personer med parkinson og deres nærmeste pårørende deltok i undersøkelsen. De to gruppene svarte på spørsmål om impulskontrollforstyrrelser og livskvalitet hver for seg.

I nesten halvparten av tilfellene svarte de med parkinson, eller deres pårørende, eller begge, at de opplevde impulskontrollforstyrrelser. Blant de som hadde parkinson, så var impulskontrollforstyrrelser knyttet til redusert livskvalitet. I flere tilfeller var det kun pårørende som rapporterte om impulskontrollforstyrrelser. I de tilfellene hadde forstyrrelsene negativ innvirkning på livskvaliteten til den pårørende, men ikke til personen med parkinson. Det er lettere å være pårørende ved impulskontrollforstyrrelser hvis personen med parkinson har innsikt i egen situasjon og er enig i at det er et problem.

Legens utfordring

Nevrologene blir anbefalt å undersøke om pasientene har impulskontrollforstyrrelser jevnlig, men det er ikke nødvendigvis enkelt å få til. Nevrologen er avhengig av at pasienten selv forteller om problemene, men det er ikke alltid personen har forståelse for alvorlighetsgrad eller omfanget av dem. Det er heller ikke uvanlig å holde impulskontrollforstyrrelsene skjult for både lege og familie.

Ofte kan forstyrrelsene være skambelagte eller føre til personlige konflikter hvis de blir kjent. Impulskontrollforstyrrelsene kan også for noen fungere som en flukt fra andre problemer som livet med parkinson fører med seg. Nevrologen har ikke anledning til å kontakte pårørende hvis ikke pasienten selv ønsker dette.

Tydelige behov

Resultatene fra undersøkelsen synliggjør behovet for å finne en måte som gjør det lettere for personene med parkinson å ta impulskontrollforstyrrelsene opp med sin lege. Forskerne foreslår at dette for eksempel gjøres gjennom at legene gjennomfører strukturerte intervjuer. Behovet for å inkludere pårørende i større grad i langtidsoppfølgingen av personer med parkinson blir også tydelig. I dag har pårørende ingen kontaktflate mot nevrologen hvis ikke personen med parkinson selv ønsker det. Ved liten innsikt eller forsøk på å skjule en impulskontrollforstyrrelse er dette et problem.

Det er også et klart behov for oppfølging av både de med parkinson og pårørende – utover den medisinske oppfølgingen. De trenger hjelp til å leve med impulskontrollforstyrrelsene og konsekvensene av dem. Kognitiv atferdsterapi har vist seg å ha lovende effekt både for pårørende og personer med parkinson, noe Erga nå ønsker å forske videre på.