Multiarmstudier kan finne rett medisin raskere

Neuro-SysMed er et nasjonalt senter for kliniske studier innen nevrologiske sykdommer, inkludert Parkinsons sykdom, MS, ALS, og demens. På det årlige symposiet kom det forskere fra blant annet Spania, USA, Canada, Storbritannia, Tyskland og Norge for å dele forskningsresultater.

Den første dagen fikk vi blant annet høre om sammenhengen mellom virus og nevrologisk sykdom. Epstein-Barr-virus (som gir kyssesyke) er ikke årsaken til MS alene, men nesten alle som utvikler MS har tidligere vært smittet.

Det reiser spørsmålet: Kan vaksiner i fremtiden forebygge MS?

Det gjøres også spennende forskning på Harvard om virusinfeksjoner og Alzheimers sykdom. Som med MS, der Epstein Barr-viruset er involvert, er det funn som tyder på at herpes simplex, viruset som forårsaker forkjølelsessår, kan være forbundet med høyere risiko for Alzheimers. Herpes er et svært vanlig virus som er vidt spredt i befolkningen.

To norske multiarm-studier kan føre til raskere gjennombrudd for parkinson. I Norge leder professor Charalampos Tzoulis de to multiarmstudiene:

• SLEIPNIR – en tidligfase plattform (fase 2a) som tester om behandlinger når inn i hjernen og påvirker de kritiske sykdomsprosessene. Studien planlegger rekruttering av deltakere i 2026.

• HYDRA – en nasjonal fase 3-plattform som vil teste flere legemidler parallelt for å se om de kan bremse sykdomsutviklingen. Studien planlegger rekruttering av deltakere i 2027.

I stedet for å teste én behandling av gangen, samler en multiarm-studie flere behandlinger i én felles studie – alle sammenlignet mot samme kontrollgruppe. Fordeler er:

• Raskere og mer effektivt: flere behandlinger testes samtidig.

• Færre i placebogruppe: samme placebogruppe brukes for flere behandlingsarmer.

• Fleksibilitet: ineffektive behandlinger kan stoppes tidlig og nye behandlingsarmer kan legges til.

Mens tradisjonelle studier ofte bruker 5–10 år på å teste én behandling, er HYDRA designet for å evaluere 3–5 behandlinger på 4–5 år. Etter ca. to år kan ineffektive armer stoppes, deltakerne flyttes til andre armer, og nye legemidler legges til. Effektive plattformer kan i prinsippet løpe kontinuerlig. Modellen viste sin styrke under covid-19 og er godt etablert i kreftforskning.

Nå tas den i bruk i nevrologien. Innen parkinson-forskningen er Norge en viktig aktør med to multiarmplattformer, mens Storbritannia, Frankrike og Australia har en multiarmplattform hver.