Forskningen, som skjer ved Karolinska Institutt i Stockholm har nemlig klart å få industrielt framstilte, såkalte pluripotente, stamceller til å overleve transplantasjonen. Og det i slike mengder at det bare tok tre måneder fra en rotte med parkinson fikk injisert stamceller til den hadde fått tilbake førligheten og var fullt rehabilitert.
Lovende stamcelleforskning i Sverige – klar for kliniske forsøk om to år
Implantat av nye dopaminproduserende celler i hjernen har det vært forsket på i mer enn 20 år. Nå har den svenske utviklingsbiologen, professor Johan Ericson, funnet en metode som øker antall stamceller som overlever transplantasjonen dramatisk.
Injisere stamceller i mennesker
Det er en varm mai-dag. Det er medlemsmøte i Moss og omegn parkinsonforening. Styret har slått på stortromma og invitert en virkelig kapasitet innen stamcelleforskning på Parkinsons sykdom til medlemsmøtet. Vi fyller auditoriet og lar oss rive med. Kan stamcelleimplantat kurere parkinson om fem år?
- Vi har altså klart å behandle rotter slik at de fikk tilbake full førlighet, altså reversere motoriske symptomer på bare tre måneder, så dette er veldig spennende. Vi har nå fått avtale med et legemiddelfirma, og skal gå i gang med fase to av kliniske studier om to til tre år. I fase to skal vi injisere stamceller i mennesker med parkinson, forteller professor Ericson.
Forbedret terapeutisk effekt
Det finnes allerede flere kliniske forsøk på å implementere stamceller, både fra USA, Japan og Lund i Sverige. - Men i de tidligere prekliniske forsøkene er bare noen få prosent av de transplanterte cellene dopaminnevroner som vi trenger, mens resten har blitt til uønskede celletyper uten terapeutisk funksjon. Med vår metode ser vi at 60 prosent av cellene etter transplantasjonen er dopaminnevronene, noe som bør resultere i en forbedret terapeutisk effekt, ikke bare i dyreforsøk, men også i framtidige kliniske studier i pasienter, forteller Ericson.
Men enda mer spennende er at selv om nedbrytingen av dopaminproduserende celler i hjernen fortsetter hos dem med parkinson, så brytes ikke de implanterte cellene ned. Dermed stopper sykdomsutviklingen. Du trenger altså bare en injeksjon.
Dopaminproduserende nevroner på plass
Fordi det har vært mange stamcelleforsøk hadde professor Ericson og teamet ved Karolinska problemer med å få finansiert sin forskning.
– Uten det svenske Parkinsonfondet og Hjernefondet hadde vi aldri klart det. De har støttet vår forskning. Men det har vært tøft. Vi kunne bare budsjettere for ett år av gangen.
Det professor Ericson oppdaget var at ett signalstoff som behøves for at stamcellene skal utvikle seg til dopaminproduserende nevroner ikke var tilstrekkelig. De prøvde deretter et annet signalstoff. Heller ikke det var tilstrekkelig. Men når de prøvde de to signalstoffene på ulike tidspunkter i prosessen, ble resultatet at 60 prosent av de dopaminproduserende nevronene kom på plass i hjernen. Og at ingen av de ikke-ønskelige cellene, som ikke ble til dopaminproduserende nevroner, ble med over.
- Vi vet fortsatt ikke om stamcelleimplantat vil ha påvirkning på andre symptomer med parkinson enn de motoriske. Så det gjenstår mye forskning. Men, kanskje vi har en behandling om bare fem til ti år. Jeg håper det, avslutter professor Johan Ericson.