Livsmekanikeren

Dagene begynner tidlig for gudbrandsdølen Odd Helge Nysted (73). Joggeskoene knytes på allerede i fem-seks-tiden på morgenkvisten. Kroppen er stiv, og det gjør til tider vondt, men han vet at det hjelper å gå/løpe en times tid før «alt det andre» skjer i løpet av dagen. Derfor velger han å overhøre kroppens indre protester. Han har en jobb å gjøre, både med kroppen og i verkstedet han har drevet siden 1982. Han nekter å la seg stoppe av parkinson, dobbeltsidig bekkenbrudd eller korona.

Trening hjelper

Odd Helge har alltid vært aktiv, men ikke drevet spesielt med strukturert trening tidligere. Det var først etter han fikk parkinson, som han har hatt i 15 år, at han ble bevisst på å holde hodet, kroppen og humøret i sving. Han liker at det svinger, spesielt på dansegulvet, og gleder seg ekstra mye til å by opp til dans igjen. «Danser du sving», spør han reporteren før han fortsetter «det burde du».

-Jeg håper det snart blir mulig å treffe andre danseglade mennesker igjen. Det er så moro, og jeg får både mosjonert og hatt det gøy samtidig, forteller mannen fra Øyer som øyner håp om en dansefestival eller to i løpet av året. Jeg har fått første koronavaksine, og venter nå på neste. Inntil samfunnet blir som før igjen, fortsetter jeg med å bevege meg daglig ute i naturen.

Rehabilitering

I 2019 ødela han bekkenet på begge sider. Han måtte gå med krykker i en lang periode og trene seg opp igjen med rehabilitering og det hele. Da fikk han også påvist benskjørhet.

-Etter ett år på krykker og akkurat i det jeg begynte å komme i form, og var klar for blant annet å danse igjen, kom pandemien og sosial distanse. Det har vært tøft altså, men det nytter ikke med selvmedlidenhet, det går bare ut over deg selv, sier Odd Helge. Han legger ikke skjul på at det kan være tunge dager også for han.

På lag med parkinson

Det var allerede under oppveksten på et småbruk i Fåvang den nevenyttige karen lærte seg å reparere maskiner og redskaper. I hele sitt yrkesaktive liv har han vært mekaniker og anleggsarbeider, både i Oslo-området og i Gudbrandsdalen. Øyer Landbruksverksted har han drevet siden tidlig på 80-tallet. Nå er han tilbake der han startet, som eneste ansatt, og har stor glede av å jobbe med prosjekter som gir mening til livet.

Det er alltids gressklippere, sykler eller motorsager i dalen som trenger pleie og omsorg av Odd Helge. På denne måten får han også trent finmotorikken som parkinson prøver å blande seg borti. Samtidig opprettholder han den sosiale kontakten med andre mennesker. Han bor alene, men barn og barnebarn bor et steinkast unna, og spesielt de fire barnebarna er ivrige gjester hos Odd Helge. Verkstedet og treningen er blitt en livsstil, forteller han.

Til vanns og til fjells

Tidligere hadde han motorsykkel han både kjørte og skrudde på, men nå er den solgt. Han savner duren fra Harleyen, men innser at det er en tid for alt. Fasinasjonen for motordrevet fremkomstmiddel må imidlertid få utløp et sted, så nå på sommerstid er det båten som får kjørt seg. Den ligger til kai i Moelv, alltid klar for en tur på Mjøsa. Alternativt går turen til fjells med fiskestanga, langt unna motorduren. Verken parkinson, bekken eller korona får stå i veien for disse aktivitetene. Et stillesittende liv er ikke noe for 73-åringen, som avslutter samtalen med følgende avskjedshilsen: «Lov meg å melde deg på et dansekurs. Du kommer ikke til å angre».

Foto: Bo Lindblad