Ikke-motoriske symptomer: Parkinson under overflaten

Parkinsons sykdom og symptomer varierer mye fra person til person. Ingen får alt, men alle får noe, i større eller mindre grad, på ett eller annet tidspunkt i løpet av sykdomsforløpet. Derfor er de «ikke-motoriske symptomene» viktig å være oppmerksom på, både for den som har parkinson og for dere som er pårørende.

«Ikke-motoriske symptomer» blir ofte mer fremtredende etter som Parkinsons sykdom utvikler seg. Noen ganger skyldes det bivirkninger av medisiner, som igjen kan føre til treg mage, økt søvnighet og økt tendens til impulskontrollforstyrrelser.

Her følger en oversikt over de mest vanlige «ikke-motoriske-symptomene» som kan oppstå og hvordan de eventuelt kan behandles. Det er ikke alltid det holder å gjøre «så godt man kan», eller «vente til det går over». Noen ganger kan det være lurt, ja helt nødvendig å få hjelp med det som ikke synes, og som heller ikke alltid kan styres med viljen.

Ikke-motoriske symptomer og tips til hvordan de kan håndteres:

Redusert luktesans

Luktesansen kan bli redusert eller borte mange år før diagnosen Parkinsons sykdom stilles, og regnes derfor som en av de
premotoriske symptomene. Det kan være vanskelig å kjenne egen
kroppslukt. Be de nære rundt deg om å si ifra om du lukter.
Tap av luktesans kan påvirke appetitten, fordøyelsen og smaksopplevelsen.

Ved å stimulere andre sanser som syn med fargerik og pent dandert mat, og smaksløker med krydder, kan svekket luktesans kompenseres.

Treg mage

Nervesystemet i tarmene kan bli affisert og tarmbevegelsene bli tregere. Mange opplever da utfordringer med avføring. Det er viktig å være så aktiv som mulig, drikke minst en og en halv liter vann, og spise rikelig med fiber. Hjelper ikke dette bør en legge til svisker og linfrø i maten. Det finnes en rekke preparater som kan lette på utfordringen. Disse kjøpes reseptfritt på apoteket.

Ved hyppig forstoppelse kan en bandasjist hjelpe deg å prøve ut et tarmirrigasjonssystem.

Søvnvansker

Søvnvansker er et vanlig symptom, og omfatter utfordringer med å sovne om kvelden, hyppig oppvåkning, tidlig oppvåkning og drømmesøvnforstyrrelser.

Søvnvanskene må kartlegges og årsaken til søvnvanskene behandles. Når andre årsaker er utelukket eller behandlet kan det henges på parkinsonknaggen. Ulike søvnvansker behandles forskjellig. Nevrologene er eksperter på dette.

Vannlatingsplager

Blæren kan bli overaktiv og man opplever hyppig trang til vannlating. Samtidig opplever mange problemer med å rekke toalettet i tide og de skvetter eller tisser på seg.

Andre årsaker til vannlatingsproblemer bør utelukkes og behandles, som infeksjon og prostataplager. Det finnes medikamenter som hemmer blæreaktiviteten. Det mest anvendte er Betmiga. For de som har store problemer med hyppig vannlatning kan det være aktuelt å sette Botox i blæreveggen.

Seksuelle vansker

Seksuelle vansker kan være mangeartet. Noen menn kan oppleve å få ereksjonsvansker, mens kvinner kan oppleve manglende fukting av skjeden. Noen opplever barrierer for seksuelle møter på grunn av avføringsvansker, urinlekkasjer eller tap av energi. Parkinson kan også frarøve en evnen til å spille på de sensuelle signalene, på grunn av redusert stemmevolum, monoton stemme, nedsatt kroppsspråk og mimikk.

Partnere må snakke sammen om disse utfordringene. Eventuelt kan en sexolog, terapeut eller psykolog gi råd. Nevrolog eller fastlege kan skrive ut medikamenter for ereksjonsvansker. Glidemidler og seksuelle hjelpemidler kan blant annet kjøpes i nettbutikker.

Fatigue

Fatigue er et annet ord for kraftløshet, utmattelse, tretthet. Dette er en subjektiv følelse som ikke forsvinner med hvile eller søvn. Det er flere årsaker som påvirker energinivået, for eksempel søvn, kosthold og aktivitetsnivå. Mange som lever med fatigue kan oppleve at selv små, hverdagslige oppgaver virker uoverkommelige.

Energien kan påvirkes positivt ved å unngå sukker og fett, være aktiv og gjøre energigivende og lystbetonte aktiviteter så godt det lar seg gjøre. En ergoterapeut kan hjelpe med å se på energiøkonomiserende tiltak og tilpasninger i hverdagslivet.

Apati

Apati beskriver atferdsendringer som skyldes manglende motivasjon, interesse og evne til å ta initiativ. En apatisk person viser ofte lite emosjonelle reaksjoner, som for eksempel glede, entusiasme, sinne eller tristhet. Forskerne tror at apati oppstår på grunn av mangel på signalstoffer i hjernen. Apati ved Parkinsons sykdom er assosiert med depresjon, kognitiv svikt og demens.

Symptomene ved apati og depresjon kan ofte overlappe hverandre. Apati kan være vanskelig å oppdage for den som har symptomet selv. Pårørende vil derimot kunne oppfatte apati, men det kan ofte tolkes feilaktig som uvilje eller latskap, som igjen kan medføre betydelig frustrasjon og irritasjon.

Henger apatien sammen med depresjon, kan antidepressive tabletter dempe apatien. Det kan hjelpe å utarbeide en plan for dagen med faste gjøremål til faste tider. Planen bør være realistisk og gi rom for gode pauser. Studier peker også på trening som et tiltak for å dempe apati.

Depresjon

Depresjon kan være det første tegnet på Parkinsons sykdom og kan oppstå flere år før de første motoriske symptomene. Depresjon kjennetegnes av en sinnsstemning som fører til senket stemningsleie, redusert interesse for aktiviteter i dagliglivet eller mangel på energi. Andre eksempler er konsentrasjonsvansker – ofte sammen med hukommelsesvansker, manglende initiativ, forstyrret nattesøvn, pessimistiske tanker om fremtiden, skyldfølelse og tanker om døden.

Personer med depresjoner bør ha støttesamtaler og oppfølging. Ikke bær på tunge tanker alene. Snakk med noen, partner, en venn, en likeperson, en fagperson, eller en psykolog. Det finnes også lavterskel selvhjelpstilbud
i mange kommuner.

For noen kan depresjon oppstå på grunn av dopaminmangel. Optimalisering av parkinsonbehandlingen kan da lindre depresjonen.

Dersom depresjonen ikke skyldes tapsopplevelser, sorg eller endringer, kan den skyldes mangel på lyststoffer i hjernen. Det kan da være nødvendig med en «lykkepille» for å kompensere.

Hallusinasjoner

Forandringer i hjernen kan medføre at en person ser eller hører ting som ikke er reelle. I starten er ofte personen selv klar over at det den ser ikke er reelt, og kan selv få hallusinasjonene til å forsvinne. Hallusinasjonene kan også bli altomfattende, ta over virkelighetsbildet eller være skremmende. Vanligst oppstår sistnevnte seint i sykdomsforløpet, og gjerne sammen med utvikling av demens. Mange kan oppleve å få hyppigere hallusinasjoner eller mer alvorlige hallusinasjoner i stressende situasjoner, ved medisinendringer, ved traumer eller bruk av opiater.

Milde hallusinasjoner behandles ikke, men nevrologen bør kjenne til de og følge med. Mer alvorlige hallusinasjoner behandles med Seroquel eller Leponex.

Demens

Demensutvikling ved parkinson kan være vanskelig å oppdage. I starten sees ofte utfordringer med å gjøre flere ting på én gang, løse komplekse oppgaver, sort/hvitt-tenkning, vrangforestillinger, hallusinasjoner, dårligere balanse og konsentrasjon over tid, manglende sykdomsinnsikt og drømmesøvnforstyrrelse. Etter hvert blir hukommelsen svekket og utfordringene så store at de påvirker daglig fungering.

Det er viktig å få en god utredning på en hukommelsesklinikk. De kan gi medikamenter som kan bremse utvikling, og koble på et demensteam i oppfølgingen. Pårørende opplever ofte en høy belastning og bør tilbys pårørendeskole, avlastning og veiledning.