Hjelp til å klage på pasientskade

Impulskontrollforstyrrelser og tvangsmessig atferd er ikke uvanlige bivirkninger ved medikamentell behandling av Parkinsons sykdom. Flere medlemmer har etterspurt juridisk hjelp til å klage etter å ha opplevd ukritisk pengebruk eller spillavhengighet. Etterspørselen har ført til et samarbeid mellom Parkinsonforbundet og Advokatfirmaet Roander & Co. I Roander er det advokatene Janne Larsen og Lars Kjønniksen som følger sakene om parkinson (bildet).

Rettskapende arbeid

Til nå er det ingen i Norge som har fått erstatning for impulskontrollforstyrrelser som bivirkning av parkinsonmedisiner. Her handler det om rettskapende arbeid, å få endret oppfatning av hva som er riktig juss. Men for å skape slike endringer må flere saker opp på bordet. Det er krevende i saker som både er forbundet med skam og skyldfølelse. Skadene påfører familiene så mye vanskeligheter at tanken på en klagesak er uoverkommelig for noen.

- Hvis vi blir mange nok som melder disse sakene og får synliggjort problemstillingen, så kan vi få endret praksis. Foreløpig har vi seks enkeltsaker, og det er trolig for få til å få endret oppfatning om hva som bør være riktig juss, sier Lars Kjønniksen. Han oppfordrer til å ta kontakt hvis du har opplevd en personlighetsendring eller impulskontrollforstyrrelser.

Alle saker er forskjellige

Advokatene vil gjøre en konkret vurdering i alle saker. Sakene kan skille seg fra hverandre selv om de tilsynelatende høres like ut. Janne Larsen forteller at de spesielt har merket seg informasjonsbiten.

- Det er en konkret vurdering som må gjøres hver gang: fikk den pasienten god nok informasjon om hvilken risiko det innebærer å sette i gang med dopaminagonister eller ikke?

Lojalitet til nevrologen

Flere av personene Roander har vært i kontakt med har uttrykt at de ikke vil skape problemer for nevrologen. Det har gjort at noen har valgt å ikke klage. Advokatene skjønner at de kan føle på en lojalitetskonflikt, men behandlere forholder seg profesjonelt til dette.

- Hele ordningen er ment å fjerne ansvaret fra enkeltpersoner. Det er ikke legen, men systemet som tar støyten. Vi vil ikke ha amerikanske tilstander der man går rett på person og saksøker legen, for da vil legene vegre seg for å hjelpe til, forklarer Janne Larsen.

Lang vei til retten

Før en pasientskadesak eventuelt kommer til retten skal den gjennom Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda. Mange gir seg underveis. Legemiddelsaker skal ikke gjennom Pasientskadenemda. De som fortsetter til rettsak kjemper enten for å få erstatning eller for å få en høyere erstatning enn de har fått innvilget. Noen er bekymret for selve rettsaken, men Janne Larsen kan betrygge dem med at tingretten ikke er helt som vi har sett fra amerikanske rettsaler på tv. Til stede er vanligvis den som har klaget, advokatene til den som har klaget, en dommer, advokat for motparten og sakkyndige.

- Det er alltid ønske om at den parten det gjelder forklarer seg selv, men det er stille og rolige omgivelser. De vi forsvarer vil få veldig god veiledning av oss før de forklarer seg.

Uforpliktende å ta kontakt

Det koster ikke noe å kontakte Roander og de vil gjerne ha kontakt med så mange som mulig som opplever at de har fått for dårlig behandling på en eller annen måte.

1. Hva skal man gjøre hvis man lurer på om man har en sak?

- Vi kan gi råd om hva man kan gjøre i en pasientskadesak og vi kan bidra til å melde den til Norsk pasientskadeerstatning. I saker som gjelder impulskontrollforstyrrelser etter medisinering tilbyr vi «no cure no pay»-avtale. I andre behandlingskader parkinsonrammede rammes av, vil vi gjøre en individuell vurdering, men hos oss kan du alltid ringe og få en gratis rettslig rådgivning av saken.

2. Hvem kan be om hjelp fra dere?

- Alle som har hatt uheldige bivirkninger kan vi følge opp. Vi kan også følge opp personer som føler seg for dårlig behandlet for sin sykdom generelt. Det kan for eksempel være snakk om forsinket diagnose. Ta kontakt, så gjør vi en vurdering.

3. Hva gjør dere helt konkret hvis dere mener noen har en sak?

- Vi gjør det som skal til for å følge saken gjennom systemet. Vi melder inn saken til Norsk pasientskadeerstatning, kommenterer sykehusets uttalelse og de sakkyndige rapportene. Vi hjelper til med å klage saken videre i systemet hvis det blir nødvendig. Vi håper ikke det blir behov for rettsak, men vi kan også bringe saken inn for rettssystemet hvis det er nødvendig.

Det er to klageordninger med hvert sitt system. Ofte kan det være aktuelt å klage i begge ordningene. Ordningene er ulike, men begge behandles hos Norsk pasientskadeerstatning.

Den ene kalles pasientskade. Her er det en svikt i behandlingen i helsetjenesten. Det kan være svikt i informasjonen, for aggressiv opptrapping eller dårlig nedtrapping av medisiner eller dårlig oppfølging. Klagen for pasientskade går først til Norsk pasientskadeerstatning, en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De behandler erstatningskravet. Hvis det blir avslått eller man ikke er fornøyd med erstatningsbeløpet kan man klage videre til Pasientskadenemnda.

Den andre kalles legemiddelskade. Her behandler Norsk pasientskadeerstatning søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Alle produsenter, importører og utprøvere av legemidler i Norge er dekket gjennom denne ordningen. Da er det ingen svikt eller feil som er gjort, men en skade ved bruk av eller utprøving av legemiddel. Man kan få erstatning fordi bivirkningene til legemidlene er så store og alvorlige at det ikke er rimelig at pasienten selv skal akseptere det. Skadene står ikke i forhold til det man blir behandlet for.

Lars Kjønniksen

Tlefon 22 70 89 89, mobil 955 24 787

E-post: lars@roander.no

Janne Larsen

Telefon 22 70 89 89, mobil 951 01 788

E-post: janne@roander.no