Lise Gro var 42 år gammel. Hjemme løp hun rundt etter en ettåring, hun elsket jobben sin som sosiallærer. Livet var fint. Men så begynte hun å føle seg stiv. Hun trodde først hun hadde fått «frozen shoulder». Men hun hadde fått Parkinsons sykdom. Lise Gro ble satt på dopaminagonister, en medisin som ofte brukes mot parkinson.