Det siste året har jeg fått reise rundt i «parkinson-Norge» og møtt mennesker - og hørt deres skjebner og historier. Det gir meg et vanvittig engasjement! Fra stum beundring over styrken jeg ser, til å bli eitranes forbanna over de unødvendige kampene noen av dere må tåle. Jeg har fått se hvor mye vi har fått til sammen - og jeg ser hvor mye vi har igjen. Det er en fordel jeg har som ny generalsekretær: Jeg tror det er enklere for meg å se hullene som må fylles for alle dere vi kjemper for! For vi har mange kamper å ta.
Jeg håper du er klar til å bruke stemmen din sammen med meg.