En god dag begynner med en god natt

God søvn gir energi og klarhet til kropp og hjerne, og er viktig for fysisk og psykisk helse. Under søvn restituerer kroppen og hjernen bearbeider dagens inntrykk. Hva som er god søvn, er individuelt og forskjellig fra person til person. Tilnærmingen til eventuelle utfordringer må derfor tilpasses den enkelte. Søvnen endrer seg gjennom livet, og med alderen generelt for alle.

Med Parkinsons sykdom kan det oppstå søvnforstyrrelser som kan være plagsomme, og årsakene kan være sammensatte. Utfordringer med søvn er blant de vanligste ikke-motoriske symptomene ved Parkinsons sykdom, enten i form av dårlig nattesøvn eller plagsom trøtthet på dagtid. Både sykdommen, medikamenter og individuelle forskjeller kan påvirke søvnkvaliteten.

Søvnproblemer deles inn i ulike kategorier som parasomni, insomni, hypersomni, og søvnapné.

• REM-søvnatferdsforstyrrelse er en form for parasomni som er vanlig hos personer med parkinson. Den gir uønsket motorisk aktivitet under søvn, ofte utagering av drømmer Kan oppstå før eller etter diagnosen.
• Insomni er vansker innsovning eller vedvarende søvn gjennom natten, og kan gi redusert funksjon på dagtid. Rammer opptil 80 % av personer med parkinson.
• Hypersomni gir økt søvnbehov og søvnighet på dagtid, som kan forverres med sykdommens utvikling. Vanligere hos menn.
• Søvnapné er en søvnforstyrrelse der pustingen stopper og starter gjentatte ganger mens du sover. Dette er ofte forbundet med snorking.

Mange med Parkinsons sykdom opplever forstyrret nattesøvn med mareritt, hallusinasjoner og uro. Det kan være vanskelig å skille mellom drøm og virkelighet, og noen utagerer drømmene sine i søvne.

Ubehagelige drømmer kan skyldes bivirkninger av medisiner som levodopa. Justering av medisindose kan hjelpe. Urolig søvn med utagering kan være tegn på REM-søvn-atferdsforstyrrelse.

Å se ting, ofte figurer, dyr eller mennesker som ikke er der i virkeligheten. Årsaker inkluderer medisinbivirkninger, kognitiv svikt og dårlig mørkesyn.. Hallusinasjoner kan være svært ubehagelig og skremmende for både den som opplever symptomene og for pårørende. En lampe som står på om natten kan redusere hallusinasjoner. Viktig å ta opp med nevrolog, da det ofte kan behandles.

Vi husker ikke alltid de siste minuttene før vi sovner eller hva som skjer mens vi sover. Derfor er informasjon fra sengepartneren viktig i utredningen. De nattlige hendelsene kan ha stor påvirkning på kvaliteten av sengepartnerens nattesøvn også. Et eksempel er tilfeller hvor personer med Parkinsons sykdom utagerer sine drømmerhøylytt og voldsomt, uten selv å være klar over det.

• Kaffe, intensiv fysisk aktivitet og sterke lyskilder om kvelden virker oppkvikkende og vil forsinke innsoving.
• Dempet lys, rolig aktivitet, et varmt bad og alt som virker avslappende vil fremme søvn.
• Jo mindre man tenker på søvnen desto lettere er det å sovne.
• Soverommet bør være stille og gjerne litt kjølig.
• For mye alkohol kan gi urolig og oppstykket søvn.
• Man kan hvile på dagtid, så lenge hvilen ikke er for lang eller utsetter innsoving om kvelden. Det er også bedre med en eller to korte og planlagte hviler på dagtid, enn flere uønskede dupper.
• Å ta medisin til riktig tid er viktig for mange.

REM-søvnatferdsforstyrrelse kan oppstå når som helst i sykdomsforløpet, men kan ofte debutere flere år før diagnosen blir stilt. Professor Charalampos Tzoulis og hans forskerteam fra Haukeland universitetssjukehus og Neuro-SysMed forsker nå nærmere på dette i studien NAD-REM-adferdsforstyrrelser. Se egen artikkel i Tema Parkinson.

-Har du prøvd «alt» over lengre tid (3 mnd) og har så uttalte utfordringer med søvn at det går ut over livskvalitet? Da bør du oppsøke hjelp, oppfordrer nevrolog i Vestre Viken Kari Anne Bjørnarå.

Fastlegen er som regel første kontaktperson. De vil kunne undersøke om det finnes andre tilstander enn Parkinsons sykdom som kan forårsake søvnvanskene. Nevrolog tar seg av mer spesifikke problemstillinger tilknyttet søvnforstyrrelser og Parkinsons sykdom. Det er viktig å forberede seg godt, så er det enklere for legen å kunne stille rett diagnose og finne rett behandlingsform. Ved å kartlegge eget søvnmønster vil du enklere kunne vurdere grad av søvnvansker, årsak og tiltak. Kryss av på de spørsmålene du kjenner deg igjen ved, og reflekter rundt hva svaret er for akkurat deg!

• Er det noe som plager meg om natten?
• Om så, hva?
• Må jeg ofte tisse om natten?
• Er det vanskelig å sovne etterpå?
• Våkner jeg med smerter og stivhet?
• Hvor mange timer sover jeg om natten?
• Når våkner jeg om morgenen?
• Snorker jeg?
• Er det noe som holder meg fra å sovne?
• Er det noe som vekker meg?
• Våkner jeg uthvilt?
• Har jeg begynte å sove dårligere?
• Om så, når startet det?
• Var det noe (en livshendelse) som startet det hele?
• Har jeg hatt noen av disse plagene før jeg fikk diagnosen Parkinsons sykdom?
• Har jeg indre uro som holder meg våken om natten?
• Er jeg rastløs eller engstelig før jeg sovner?
• Har jeg endret på mine medisiner samtidig som søvnmønsteret endret seg?
• Er det bekymringer som holder meg våken?
• Når sovner jeg (kanskje allerede sent på ettermiddagen)?
• Dupper jeg mye av om ettermiddagen?
• Har jeg det lyst/mørkt om formiddagen?
• Bruker jeg mye lys om kvelden?
• Har jeg økt søvntrang?
• Om så, når begynte problemene?
• Har jeg endret medisiner samtidig?
• Hva sier sengepartneren min, sover jeg urolig?
• Har jeg en uryddig døgnrytme?
• Hjelper det meg hvis jeg planlegger noen få gode søvnøkter på dagtid?
• Opplever jeg uønsket aktivitet eller uro?
• Om så, hva opplever jeg, og når på dagen eller natten opplever jeg det?
• Tilkommer symptomene på en bestemt tid før eller etter siste medikamentinntak?

Toppbilde - foto: Vestre Viken HF. Kari Anne Bjørnarå er nevrolog ved Vestre Viken Drammen.