- En dobling av tilskuddet til forskning

Et av de tydeligste budskapene fra våre medlemmer, er håpet om at forskningen skal bidra til å finne noe som kan stoppe, bremse eller kurerer Parkinsons sykdom. Dette er bakgrunnen for at vi for et år siden besluttet å forsøke å øke tempoet og intensiteten på forskningen i Norge.

Vi var veldig spente på reaksjonene da vi sendte ut vårt første giverbrev i desember 2017. Svaret fra dere medlemmer var tydelig: “Vi ønsker å bidra til å styrke parkinsonforskningen i Norge!”

Selv om vi ikke selv driver med forskning, har det siste året vist at vi, våre medlemmer og andre engasjerte mennesker kan være viktige bidragsytere til å gi parkinsonforskningen mer midler.

Det er utrolig fint å melde at vi allerede nå kan svare på ønsket fra medlemmene våre, med å gjøre en rekordstor bevilling til norske parkinsonforskere! Nesten hele 2,2 millioner kroner er tildelt til 10 forskjellige forskningsprosjekter i Norge. Vi er stolt over å kunne si at vi sammen er en viktig del av det å jobbe frem mer kunnskap om sykdommens årsak. Det er kunnskap som gir oss håp om nye behandlingsmetoder i fremtiden.

Mange tror nok at det forskes lite på parkinson i Norge. Det er ikke helt riktig, for vi har flere gode forskningsmiljøer i Norge som i flere år har bidratt til å øke vår kunnskap om Parkinsons sykdom. Det er svært gode forskere tilknyttet universitetene og universitetsykehusene i Trondheim, Bergen, Oslo og Stavanger.

Utenfor landets grenser er Norge kjent for ParkVest-studien. I sitt omfang og studielengde er ParkVest helt unik, også i europeisk sammenheng. Mange leger og forskere har tatt sin doktorgrad på materiale samlet inn via ParkVest studien, og fortsatt pågår det viktig arbeid med å følge opp pasienter og kontrollgrupper ved sykehusene i Førde, Arendal, Haugesund, Bergen og Stavanger.

Oslo universitetssykehus er kjent for å ha publisert artikler om behandling med “dyp hjernestimulering” (elektroder operert inn i hjernen), såkalte DBS-operasjoner (Deep Brain Stimulation). Fordi vi har operert relativt mange pasienter med denne metoden i Norge, har vi bidratt til å øke forståelsen av hvem som er egnet for akkurat denne type behandling og hvor og hvordan behandlingen skal gjennomføres og følges opp. Unike erfaringer, gjort over flere år, som har stor klinisk betydning for hvilke tilbud en person med parkinson kan få.

I Trondheim har forskere sett på arv og sammenhengene mellom hva genmutasjoner betyr for risikoen for å utvikle parkinson. Dette arbeidet er internasjonalt anerkjent, og bidrar til vår kunnskap om hva som er årsakene til at noen får disse sykdommene. Det er kunnskap som en dag vil bidra til at vi kan sette inn tiltak som kan redusere risikoen for sykdomsutvikling eller avdekke om en person er i risikosonen for å få parkinson eller ei.

En av de som får penger til sin forskning gjennom tildelingen vi nå har gjort, er psykolog Aleksander Hagen Erga. Erga ser på impulskontrollforstyrrelser, noe som ofte opptrer som en bivirkning av medisinene som gis ved Parkinsons sykdom. Hans arbeid har bidratt til å avdekke at dette antagelig er et langt mer omfattende problem, enn det vi har trodd tidligere.

Erga sine funn tyder på at mange med parkinson opplever dette som en bivirkning. Han stiller spørsmål om vi må tenke nytt rundt behandling og oppfølging av denne type medikamenter. Dette er svært viktige funn. Internasjonalt er Erga helt i front og er med på å finne kunnskap innenfor et område som forskerne ikke en gang var opptatt av for kun få år siden.

At vi har forskere og forskningsmiljøer i Norge som er opptatt av og brenner for å finne svar på ulike hypoteser og områder er helt avgjørende. Og siden forskning er kostbart og tar tid, vil det være et langsiktig prosjekt.

Jeg ønsker at vi, sammen med våre medlemmer og givere, kan være en nettopp langsiktig og trofast, utålmodig men positiv bidragsyter. Slik at vi fortsetter å skape norske parkinsonforskere helt i verdenstoppen. Det vil komme oss alle til gode, og bringer oss nærmere det ultimate målet: Et samfunn uten parkinson.