Den erstatter arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930. Store deler av 1972-loven blir videreført, men det er noen endringer som kan få betydning for flere.
Endringene i arveloven har fått flere til å reflektere rundt hvordan de ønsker å fordele sine eiendeler etter at de har gått bort. Å planlegge arv, og å snakke med de rundt deg, kan redusere risikoen for arvetvister etter din bortgang.
Dersom du ønsker en annen fordeling av eiendelene dine enn den fordeling arveloven legger til grunn, må du skrive et testament. Et testament kan tilgodese personer eller stiftelser som ikke ville arvet etter lovens system, og kan innebære at du spesifiserer hvem som skal få hva.
Hva som skal skje etter at vi er borte, kan være en fremmed og ubehagelig tanke. Et testament er likevel et viktig virkemiddel for å fortelle om våre ønsker. Det kan gjøre det lettere for de som er igjen når arven skal fordeles.
I det følgende er noen av de viktigste endringene i den nye loven.
Pliktdelsarven oppjusteres
Pliktdelsarv er arven arvelaters barn eller barnebarn er sikret uavhengig av hva arvelater ønsker. Hovedregelen er at barn (eller barnebarn, dersom barn har gått bort) arver 2/3 av formuen.
Arvelater kan begrense barnas arv, men kun nedad til den såkalte «pliktdelen». I den nye arveloven er barnas pliktdelsarv oppjustert fra 1 000 000 kr til 15 G. 1 G er folketrygdens grunnbeløp, og oppjusteres hvert år.
Eksempel: Ola etterlater seg to barn, en ekskone og en samboer. Han ønsker at samboeren skal arve mest mulig. Han etterlater seg et bo med samlet verdi av 3 500 000 kroner. I utgangspunktet arver barna alt, dersom han ikke etterlater seg testament. Ekskonen arver ikke. Dersom han oppretter et testament, kan han testamentere alt overskytende til samboeren. Etter den nye arveloven vil samboeren arve omtrent 500 000 kroner, mens hver av barna arver nesten kr 1 600 000 hver.
Pliktdelsarven begrenser arvelaters mulighet til å tilgodese noen andre enn sine egne barn. Den begrenser også muligheten til å tilgodese noen av barna mer enn andre. Dette får særlig betydning for familier med særkullsbarn, ettersom den gjenlevende ikke har krav på å sitte i uskiftet bo uten særkullsbarnas samtykke.
Det kvalitative pliktdelsvernet utvides
Det kvalitative pliktdelsvernet handler om at man ikke kan gi noen av arvingene spesifikke eiendeler, dersom dette går utover de andre arvingenes pliktdelsvern. Dette er endret i den nye arveloven. Arvelater kan nå spesifisere i sitt testament hvilke eiendeler vedkommende ønsker at arvingene skal arve, eller spesifisere at arvingene skal få sin arv i kontanter. Dersom eiendelene har høyere verdi enn arvingens andel av arven, eller de andre arvingenes pliktdelsarv, må arvingen betale det overskytende til boet.
Eksempel: Ola etterlater seg en sønn og en datter. Han etterlater seg et bo til en samlet verdi av 3 000 000 kroner. Eiendelene i boet er en hytte til en verdi av 500 000 kroner, et hus til en verdi av 2 000 000 kroner og 500 000 kroner på sparekonto. Han ønsker at dattera skal få huset, og at sønnen skal få hytta og kontantene. Dette kan han gjøre, til tross for at han ikke etterlater nok til at sønnen får sin fulle pliktdelsarv. Datteren vil derfor måtte betale boet de overskytende 500 000 kroner for å overta huset.
Avkortning i arv
Avkortning i arv betyr fradrag i arv. Grunnlaget for avkortningen er at det er gitt forskudd på arv eller lignende. Den nye arveloven tillater dette kun hvis arvingen er klar over at det skal foretas avkortning i et senere arveoppgjør. I tillegg må arvingen være klar over at avkortningen er en betingelse for forskuddet/gaven. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å skrive et brev der det fremgår hvem som har mottatt gaven eller forskuddet, og ved å sørge for at arvingen underskriver på at hun er kjent med at avkortning er en forutsetning for disposisjonen.
Formkrav ved opprettelse av testament
Det gjelder en rekke såkalte formkrav ved opprettelse av testament. Disse innebærer blant annet at det må fremgå at det er et testament og at det må bevitnes. I tillegg bør testamentet dateres. Mens man tidligere trengte to vitner som var til stede samtidig ved signering av testamentet, åpner den nye arveloven nå for at vitnene ikke trenger å være til stede sammen ved signering av testamentet.
Arvingene kan avtale
Det er fortsatt ikke er mulig å disponere over fremtidig eller forventet arv, men arvingene kan avtale seg imellom hvordan eiendelene skal fordeles.
Eksempel: Lars og Tuva er søsken. De forventer å arve en hytte, et hus, en båt, aksjer og en konto med flere millioner når deres mor går bort. Hverken Lars eller Tuva kan gi bort noen av disse eiendelene eller pengene før moren deres har gått bort. De kan heller ikke låne midler av noen og få sikkerhet i den fremtidige arven. Lars og Tuva kan derimot avtale seg imellom hvordan de ønsker at arven skal fordeles. Dersom Tuva er veldig knyttet til hytten, kan de eksempelvis avtale at hun skal arve denne.
Samboere
Den nye arveloven har ikke endret reglene rundt samboerskap. Samboere har fortsatt kun arverett etter hverandre hvis de har, venter eller har hatt felles barn. Samboers arv er begrenset til 4G.
Dersom man ikke har barn arver altså ikke samboer, med mindre arvelater bestemmer dette i testament. Ved testament kan arvelater bestemme at samboer skal arve mer, dersom dette ikke er i konflikt med pliktdelsarven.
Overgangsregler
Testamenter som er gyldige etter den gamle arveloven er i utgangspunktet fortsatt gyldige. Dersom deler av testamentet er i strid med ny arvelov kan disse delene av testamentet tilsidesettes, og deler av testamentet kjennes ugyldig.
Om det er nødvendig å endre ditt testament beror på innholdet i testamentet, men vi anbefaler at du undersøker dette nærmere dersom du er i tvil.