Psykiske symptomer

Apati er en samlebetegnelse for atferdsendringer som oppstår når motivasjonen svikter og er et selvstendig nevropsykiatrisk syndrom.

Typiske kjennetegn

• Redusert eller manglende evne til å ta initiativ (for eksempel starte en samtale eller delta i dagligdagse eller sosiale aktiviteter).
• Redusert eller manglende evne til å vise interesse for omgivelsene eller for å lære seg nye ting.
• Redusert eller manglende evne til å fremvise følelsesmessige reaksjoner (for eksempel glede, entusiasme, sinne, tristhet).

Personer med apati er som regel lite oppmerksomme på egen adferd, og som en følge av dette rapporteres sjelden symptomer på motivasjonssvikt hvis den det gjelder ikke blir spurt direkte. Familie og venner kan imidlertid oppfatte apati feilaktig som uvilje eller latskap, hvilket forståelig nok kan medføre irritasjon og frustrasjon.

Apati forekommer hyppig ved Parkinsons sykdom og ser ut til å øke i forekomst utover i sykdomsforløpet. Oversiktsstudier antyder at gjennomsnittlig 35 % har apati til enhver tid, og at en betydelig andel av disse har depresjon samtidig. Alvorlighetsgraden av apati ved Parkinsons sykdom er særlig assosiert med dårligere fungering i dagliglivet, redusert kognitiv kapasitet og betydelig pårørendestress.

Hva er årsaken?

Dette er ikke godt nok kartlagt ennå. Mange forskere tror imidlertid at apati oppstår på grunn av mangel på signalstoffer i hjernen.

Behandling

Det er gjort lite forskning på spesifikk behandling av apati ved Parkinsons sykdom. Små studier og klinisk erfaring antyder imidlertid at noen personer kan ha effekt av medikamenter som aktiverer dopaminerge (levodopa og/eller dopaminagonister) eller kolinerge systemer (kolinesterasehemmere) i hjernen.

Hos personer med samtidig apati og depresjon er det lite holdepunkter for at antidepressiv behandling har effekt på de apatiske symptomene. Ikke-medikamentell behandling inkluderer å lage dagsplaner for å stimulere apatiske personer til å være mer aktiv i hverdagen. Det er også viktig å informere pårørende om at apati ikke skyldes uvilje eller latskap, men at det er en hyppig komplikasjon ved Parkinsons sykdom.

De fleste opplever at livet går opp og ned i perioder. Det er for eksempel normalt å føle sorg eller tristhet når vi har mistet noe eller noen som betyr mye for oss. Depresjon er derimot en psykisk lidelse som først og fremst kjennetegnes av vedvarende nedstemthet, redusert interesse for dagliglivets aktiviteter og redusert energi som påvirker fungering i hverdagen.

Andre symptomer som kjennetegner depresjon er:

• svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
• initiativløshet og beslutningsvegring
• forstyrrelser i søvnmønster
• redusert eller økt appetitt
• nedsatt seksuell interesse
• redusert evne til å oppleve følelser
• redusert selvfølelse og selvtillit
• skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
• negative og pessimistiske tanker om fremtiden
• tanker og planer om selvmord
• angst, rastløshet og uro
• irritabilitet og temperamentsutbrudd

Graden av depresjon kan variere fra milde til alvorlige symptomer. Den rammer alle aldersgrupper og har tendens til å vende tilbake hos personer som tidligere har gått gjennom en depressiv episode.

Depresjon er en av de hyppigste ikke-motoriske komplikasjonene ved Parkinsons sykdom. Oversiktsstudier antyder at 10–20 % har alvorlig depresjon og 20–30 % mildere depresjon. Personer med Parkinsons sykdom og depresjon ser ut til å ha mindre grad av tristhet og skyldfølelse, men har til gjengjeld større grad av konsentrasjonsvansker enn deprimerte personer i den generelle befolkningen.

Depresjon er ofte underdiagnostisert ved Parkinsons sykdom, og kan blant annet skyldes at depressive symptomer feiltolkes som motoriske (lite ansiktsmimikk), kroppslige (mangel på energi) eller mentale (redusert oppmerksomhet) symptomer på Parkinsons sykdom. Depresjon ved Parkinsons sykdom er forbundet med dårligere allment funksjonsnivå, motorisk funksjon, livskvalitet og forventet levetid.

Hva er årsaken?

Flere mekanismer antas å medvirke til depresjon ved Parkinsons sykdom, blant annet endret konsentrasjon av ulike signalstoffer i hjernen (dopamin, noradrenalin, acetylkolin og serotonin), samt personlighetsmessige (f.eks evne til å takle egen sykdom) og psykososiale faktorer (f.eks. personlig økonomi, familieforhold og jobbmiljø).

Behandling

Ved mild depresjon kan kognitiv atferdsterapi og/eller oppstart med dopaminagonist vurderes. Ved mer alvorlig depresjon er ofte tradisjonelle antidepressive medikamenter (trisykliske antidepressiva eller SSRI-preparater) førstevalget. Ved behandlingssvikt og vedvarende alvorlige depressive symptomer kan det noen ganger bli aktuelt å gi elektrokonvulsiv behandling (såkalt ECT).

En mye brukt definisjon av begrepet fatigue er at det dreier seg om en langvarig eller tilbakevendende tretthet, og redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn. Fatigue kan også defineres som en overveldende følelse av tretthet, energimangel og utmattelse.

Fatigue er svært vanlig ved Parkinsons sykdom og ser ut til å øke i forekomst utover i sykdomsforløpet.

Oversiktsstudier antyder at omtrent 50 % av personer med parkinson angir fatigue som et stort problem, og at tilstanden er en av de viktigste årsakene til redusert fungering i hverdagen. Samtidig er det sterke holdepunkter for at fatigue underrapporteres ved legebesøk fordi symptomene oppleves som uklare eller vanskelige å sette ord på. Fatigue ved Parkinsons sykdom er ofte blitt assosiert med depresjon og redusert livskvalitet, og i mindre grad med søvnforstyrrelser.

Personer som lever med fatigue kan noen ganger oppleve at selv små hverdagsoppgaver blir nesten uoverkommelige. Energien strekker ofte ikke til, og det blir derfor viktig å prioritere oppgaver som er mer lystbetonte og/eller ikke tar for lang tid. Det kan noen ganger sitte langt inne å måtte akseptere hjelp fra andre, f.eks. til husvask eller middagslaging, og dette kan for noen gå utover selvfølelsen.

Hva er årsaken?

Det er ikke sikkert hva som forårsaker fatigue ved Parkinsons sykdom. Det er imidlertid sterke holdepunkter for at tilstanden kan ha flere årsaksmekanismer. Fatigue forekommer også ved en rekke andre sykdomstilstander (f.eks. lavt stoffskifte, hjertesvikt og ulike krefttyper) og som bivirkning av medikamentell behandling (f.eks. betablokkere eller cellegift).

Behandling

Det finnes for tiden ingen spesifikk behandling av fatigue ved Parkinsons sykdom. Dersom fatigue skyldes andre årsaker, f.eks. kroniske søvnvansker eller alvorlig depresjon, kan det hjelpe å behandle underliggende årsak. Det er også viktig å informere familie og bekjente om tilstanden, for å unngå spekulasjoner og dårlig kondisjon eller latskap.