Kognitiv svikt og demens

En stor andel personer med Parkinsons sykdom utvikler med tiden demens. Det kan være tungt å leve med en økt demensrisiko uten at det finnes effektive mottiltak. Samtidig understrekes det at ikke alle blir rammet, og enkelte kan ha sykdommen i flere tiår uten å oppleve svekket mental funksjon.

Lettere mentale vanskeligheter, som ikke påvirker dagliglivet i betydelig grad, kalles gjerne mild kognitiv svikt. Noen ganger vil slike symptomer utvikle seg videre til demens, men ikke nødvendigvis.

Det er også verd å merke seg at personer med parkinson kan få en del mentale symptomer når virkningen av medikamentene, som skal erstatte manglende dopamin i hjernen, går ut. Dette kan rette seg umiddelbart med behandling, og oppfattes dermed ikke som et ledd i demensutvikling.

Demens

Demens er en fellesbetegnelse på en stor gruppe tilstander med markant svikt i kognitive funksjoner. Symptomene kan spenne fra mild, knapt merkbar svikt til demens.

Parkinsondemens

Dersom du har både Parkinsons sykdom og demens, har du såkalt parkinsondemens, med noen spesielle kjennetegn sammenlignet med andre demenssykdommmer.

Undersøkelser tyder på at inntil 80 % av parkinsonrammede vil utvikle demens i sykdomsforløpet. Det mest vanlige er at symptomene på kognitiv svikt er milde i starten, og at demensdiagnose først stilles sent i sykdomsforløpet. Redusert rom-retningssans og redusert oppmerksomhet er typiske symptomer i tidlig fase.

Parkinson kan deles i to hovedgrupper. Parkinsons sykdom (Morbus Parkinson) og ”atypisk” parkinson, en samlebetegnelse for mange forskjellige tilstander.

Parkinsondemens vs Alzheimers demens

Den kognitive svikten hos personer med parkinson preges i starten som oftest av mild svikt i eksekutive funksjoner. Dette er til forskjell fra den kognitive svikten man ser ved den typiske varianten av demens av Alzheimers type, der de første symptomene er redusert hukommelse. En del som utvikler demens fordi de har Parkinsons sykdom vil også ha symptomer som er forenlige med demens av Alzheimers type og/eller vaskulær (karskade) demens.

Øvrige symptomer ved parkinsondemens

I tillegg til kognitive vansker, får du som har parkinson ofte andre ikke-motoriske symptomer. Disse symptomene forekommer også hos folk med ren motorisk parkinson, men i større grad hvis du også har kognitive symptomer. Eksempler på dette er søvnforstyrrelser, depresjon/angst og fatigue.

Hva er kognitive funksjoner?

Kognitive funksjoner omfatter hjernens «høyere funksjoner» som hukommelse, oppmerksomhet, språk, regneferdigheter, rom- og retningssans, evne til å planlegge og gjennomføre sammensatte handlinger, resonnere og se sammenhenger. Det er disse funksjonene som gjør oss i stand til å erkjenne, mene og tenke.

Kognitiv svikt og normal aldring

Når vi blir eldre skjer det flere endringer i nervesystemet, som igjen påvirker enkelte kognitive funksjoner. For eksempel blir reaksjonsevnen dårligere, og det blir vanskeligere å lære seg nye ting. En viss kognitiv svekkelse må vi altså regne med etter hvert som vi blir eldre. Har du parkinson, må du regne med å oppleve kognitiv svikt ut over normal alderssvekkelse.

Mild kognitiv svikt

Mild kognitiv svikt er en diagnose du kan få hvis du eller dine pårørende opplever at det har skjedd en kognitiv endring – og at dette bekreftes gjennom tester. Svikten er likevel begrenset, og trenger ikke være så tydelig verken for deg eller omgivelsene.

Selv om du har parkinson, finnes det også andre mulige årsaker til mild kognitiv svikt, som depresjon eller bivirkninger av enkelte medisiner. Dessuten kan det ofte være vanskelig å skille mellom endringer på grunn av høy alder og mild kognitiv svikt. Man må ofte vurdere utvikling av symptomer over tid for å kunne fastslå hva det dreier seg om.

Det er likevel slik at om du har parkinson og får fastslått mild kognitiv svikt, øker risikoen for at du etter hvert vil utvikle demens.

Hukommelse

Hukommelse er sammensatt av flere funksjoner og omfatter innlæring, gjenkalling og gjenkjennelse. Det kan ofte være vanskelig å se om problemer dreier seg om oppmerksomhet eller hukommelse. Selv om hukommelsesproblemer er et typisk kjennetegn ved demenssykdom, er det vanligvis bare enkelte deler av hukommelsen som rammes i starten av sykdommen. Vanligst er redusert evne til innlæring av ny kunnskap. Det kan for eksempel gi vanskeligheter med å lære deg bruk av nye hjelpemidler i huset, lære deg hva du kan gjøre med en ny telefon, osv.

Rom-retningssans

Rom-retningssans er evnen til å oppfatte og handle i rom. Eksempler på dette er å orientere seg i naturen, byrom, bygninger og værelser – på kjente og ukjente steder; klare å lese kart, samt kopiere tegninger. Videre kan du ha problemer med å skille høyre fra venstre, og gjenkjenne én og samme figur fra ulike vinkler. I dagliglivet kan disse vanskene medføre problemer med å utføre oppgaver hjemme, se hva som er foran og bak på et klesplagg, og gi problemer i trafikken som å bedømme avstand til andre kjøretøy, plassere bilen i veibanen og lukeparkere.

Eksekutiv funksjon

Eksekutiv funksjon er en slags overordnet hjernefunksjon og kombinerer grunnleggende funksjoner som oppmerksomhet og hukommelse. Eksekutiv funksjon styrer målrettet atferd, fra planlegging til gjennomføring og fullføring av en oppgave. Eksekutiv funksjon omfatter evnen til å velge strategi, evnen til å endre atferd som følge av tilbakemelding, det å ta initiativ, følge med på fremdrift, og evnen til å dele opp oppgaver i mindre komponenter. En svikt i eksekutiv funksjon gjør det vanskeligere å konsentrere seg og holde informasjon i «arbeidshukommelsen» – du blir lett å distrahere og oppfattet som tiltaksløs og rotete. Omgivelsene vil oppleve at du fremstår med manglende oversikt, dårlige organisatoriske ferdigheter og virker apatisk.

Psykomotorisk tempo

Nedsatt psykomotorisk tempo betyr at både praktiske og kognitive oppgaver tar lengre tid enn normalt å gjennomføre.

Intellektuell funksjon

Eksempler på intellektuell funksjon er dømmekraft, logisk tankegang og evne til å se likheter, forskjeller og sammenhenger. Det vil bli en merkbar svikt i disse evnene relativt tidlig i forløpet av en demenssykdom.

Oppmerksomhet
Oppmerksomhet omfatter blant annet din grad av våkenhet, evne til å holde fast i en oppgave og ikke la deg distrahere.

Språk

Språkvansker ved kognitiv svikt kan være at du ikke finner de rette ordene, ikke forstår hva ord betyr og har grammatikalske problemer. Dette er ikke så vanlig hos personer med parkinsondemens, men kan forekomme lenger ut i sykdomsforløpet.

Atferdsendringer

Parallelt med utvikling av kognitive symptomer skjer det oftest en viss atferdsendring. Du kan trekke deg noe tilbake, oppleves passiv og være noe «flat» i humøret – på grensen til deprimert. Etter som demenssykdommen utvikler seg, kan det komme andre typer atferdsendringer, eksempelvis aggressiv atferd.

Manglende innsikt

Manglende innsikt i egen situasjon er et svært vanlig tegn ved kognitiv svikt. Mangelen kan være delvis tidlig i sykdomsforløpet og total hos de fleste med langt fremskreden demens. Manglende innsikt kan være vanskelig å forholde seg til for andre. Du innser ikke at du trenger bistand i dagliglivet, selv om det for andre er helt åpenbart.

Depresjon

Depressive symptomer forekommer ofte sammen med kognitiv svikt. Depresjon kan være en reaksjon på at du er i ferd med å endre deg kognitivt, men de to tilstandene kan også ha en felles utløsende underliggende årsak. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom depresjon og demenssykdom i startfasen.

Psykose

Med psykose menes realitetsbrist. Hallusinasjoner er det vanligste – det forekommer hos mer enn halvparten av alle som får parkinson. Å hallusinere er å se eller høre noe som ikke finnes. Det vanligste er å se personer som ikke er reelle. Dette kan være personer du kjenner, for eksempel døde foreldre, eller andre menneskeskikkelser. Det er mindre vanlig å se annet enn personer, men i noen tilfeller kan det dreie seg om dyr. Mer uvanlige hallusinasjoner (for eksempel bisarre mønstre), slik som kan forekomme ved psykiatriske sykdommer som schizofreni, ses sjelden.

Illusjoner forekommer hyppig. Dette er mistolkninger, for eksempel at du oppfatter en blafrende gardin som et menneske.

Andre psykotiske symptomer kan være vrangforestillinger, dvs. at man er helt overbevist om noe som ikke stemmer med andres virkelighetsoppfatning.

Frontale symptomer

Med frontale symptomer menes endring av funksjoner som i stor grad styres fra pannelappen (frontallappen). Det kan være manglende dømmekraft, manglende hemminger, nedsatt innsikt, kritikkløshet, nedsatt impulskontroll, tap av empati, tvangsmessig atferd, og stadig gjentatte handlinger.

Delirium/akutt forvirring

Akutte forvirringsepisoder skyldes i all hovedsak underliggende fysisk sykdom eller over-/feildosering av medikamenter. Disse symptomene går vanligvis helt over når utløsende årsak behandles. Eksempler på underliggende sykdommer er ulike infeksjoner (lungebetennelse, urinveisinfeksjoner), hjerteinfarkt, hjertesvikt, ulike operasjoner, eller andre tilstander. Hvis du har demens, er du mer utsatt enn kognitivt friske for å utvikle forvirringsepisoder.

• Gjør mer av det du får til og mindre av det du ikke får til.

• Unngå ”kork” – ta imot én beskjed av gangen, skriv den gjerne ned.

• Bruk listen din og gjør én ting av gangen.

• Ikke bruk tid på det du ikke mestrer, få heller hjelp av andre.

• Finn alternative/enklere løsninger til oppgaver som er vanskelige å mestre.

• Gjør lystbetonte aktiviteter.

• Be om å få tegninger som forklaring.

• Få hjelp av andre til å sette i gang aktiviteter.

• Planlegg oppgaver sammen med noen som kjenner deg godt.

• Vedlikehold gamle kunnskaper, det er lettere enn å lære nytt.

• Ting tar tid!

Råd til deg som er i arbeid

• Reduser arbeidstiden

• Endre arbeidsoppgaver

• Prioriter aktiviteter. Hva er viktigst?