For tillitsvalgte/org.håndbok
Dette er en organisasjonshåndbok, ment som en ressursside for deg som er tillitsvalgt i en av Norges Parkinsonforbunds lokal- eller fylkesforeninger.
Som tillitsvalgt i Norges Parkinsonforbund kan du også bli en del av fellesskapet. Se en informasjonsfilm med gode råd om hva rollen som tillitsvalgt medfører.
Informasjonsfilm om rollen som tillitsvalgt i Norges Parkinsonforbund.
Ta kontakt med din nærmeste lokal- eller fylkesforening hvis du ønsker å bli tillitsvalgt:
Som medlem står du ikke alene! I Norges Parkinsonforbund jobber vi for at livet skal bli enklere for deg som er rammet av parkinson. Vi sørger for at det alltid er noen der for deg når du lurer på noe eller bare vil snakke om livet med parkinson.
Innholdskonkurranse 2025
Vi ønsker stadig å utvide medlemsbasen vår, og for å få til dette trenger vi hjelp fra dere tillitsvalgte.
Vi ønsker å oppgradere vår(e) vervefilm(er) for å nå nye mennesker som brenner for parkinsonsaken. For å gjøre dette ønsker vi å vise frem hvilke aktiviteter dere i foreningene gjennomfører.
Bli med i innholdskonkurransen ved å send en kort filmsnutt (max. 20 sekunder lang) til forbundet fra en aktivitet dere har i deres forening. Innholdet kan for eksempel være at dere filmer at dere er en gruppe som trener, synger, hygger seg på kafè, går tur eller lignende. Filmen kan sendes inn uten lyd eller dere kan si noe om hvorfor dere er medlemmer. For eksempel:
«Jeg er medlem for å være med på boksetrening/temamøte/kor. Bli medlem, og bli en del av fellesskapet du også!»
«Det å være medlem i «stedsnavn parkinsonforening» gjør at jeg er en del av et fellesskap med andre i samme situasjon. Det gir meg glede»
Frist for innsending av video er *dato*
Video sendes til post@parkinson.no
De foreningene som blir plukket ut til å være en del av de(n) nye filmen(e) vinner et påskeegg fylt med masse godt, og HEDER OG ÆRE!
Vervekampanjen 2024
Vi gratulerer Nordland Parkinsonforening og Inntrøndelag Parkinsonforening som vinnere av årets «vervekonkurranse». Vervekonkurransen har pågått i perioden 2. april – 15. juni.
Konkurransen:
Premiering av den fylkesforeningen og den lokalforeningen med høyest prosentvis økning av medlemstallet i perioden.
Tall for alle foreninger per 15. juni
Klassen for fylkesforeninger
1. Nordland Parkinsonforening 5,63 prosent
2. Østfold Parkinsonforening 4,52 prosent
3. Møre og Romsdal Parkinsonforening 4,35 prosent
Klassen for lokalforeninger
1. Inntrøndelag Parkinsonforening 22,99 prosent
2. Narvik og omegn Parkinsonforening 20,83 prosent
3. Moss og omegn Parkinsonforening 20,00 prosent
Se vedlegg for mer informasjon om ververesultatene i alle foreninger.
Status vervekonkurransen per 30. april 2024
Vervekonkurransen går fra 2. april – 15. juni.
Status vervekonkurransen:
Fylkesforeninger
1. Nordland Parkinsonforening – 3,15 % økning
2. Møre og Romsdal Parkinsonforening – 2,83 % økning
3. Vestland Parkinsonforening – 2,11 % økning
3. Østfold Parkinsonforening – 2,11 % økning
Lokalforeninger
1. Harstad og omland – 12,31 % økning
2. Moss og omegn PF – 9,23 %
3. Narvik og omegn Parkinsonforening – 6,94 %
Se oversikt for alle foreningene, under:
Last ned eller bestill materiell
Trenger dere flere eksemplarer av vervemateriellet, ta gjerne kontakt med oss på post@parkinson.no for bestilling av en gratis pakke med mer materiell.
Tips om medlemsverving
- Prøv å verve dine nærmeste familiemedlemmer og la de bli en del av fellesskapet.
- Del gjerne Facebook annonsene med dine Facebook venner.
- Sett fokus på egne medlemsfordeler. Vi vet det gjøres mye godt der ute for medlemmene og fokuser gjerne på det som er styrken hos dere.
- Stand på kjøpesenter, torg eller lignende.
Vi oppfordrer alle foreninger til å sende inn sine lokale vervetips til post@parkinson.no.
Norges Parkinsonforbund avholder jevnlig digitale møter om ulike temaer for deg som er tillitsvalgt i organisasjonen.
Forbundsstyret og administrasjonen inviterer alle tillitsvalgte til å delta i digitale møter. Møtene vil ha ulike temaer, og det er ønskelig at minst en person fra hver forening deltar i hvert møte.
Noen møter er beregnet på tillitsvalgte i foreningenes styrer, noen møter er beregnet på likepersoner, og noen passer for begge grupper. Har du ikke deltatt på møter i Teams tidligere, kan du lese informasjon om dette nederst på denne siden. Du trenger ikke å laste ned programmet for å delta.
Hver forening bør lage sitt eget arbeidsprogram og handlingsplan ut fra Landsmøtets vedtatte arbeidsprogram. På denne siden finner du oversikt over planlagte aktiviteter på landsbasis og søknadsfrister for ulike tilskuddsordninger. Se også siden om digitale møter for planlagte kurs og strategi for tillitsvalgte.
Årshjul
Mange foreninger har ønsket seg et årshjul med frister og aktiviteter. Årshjulet vil bli oppdatert løpende gjennom året, sjekk dato for når dokumentet sist ble oppdatert. Se også en egen og mer detaljert oversikt over tilskuddsordninger under.
Arbeidsprogram for Norges Parkinsonforbund
Arbeidsprogrammet for Norges Parkinsonforbund vedtas på landsmøtet og gjelder for to år om gangen. Dette dokumentet viser de overordnede prioriteringsområdene for den gjeldende perioden.
Norges Parkinsonforbunds arbeidsprogram gjelder hele forbundet og vedtas av Landsmøtet, som består av de valgte delegatene fra fylkesforeningene samt forbundsstyret. Foreningene kan utarbeide forslag til forbundets arbeidsprogram innen fristene som er oppgitt.
Her finner du frister og veiledninger for Dam Ekspress og Funkis.
Det kan være lurt å orientere seg om relevante tilskuddsordninger tidlig i styrets periode, og sette fristene inn i foreningens interne årshjul. I tillegg er det lurt å undersøke lokale tilskuddsordninger i kommunen og fylket, og eventuelt også Legathåndboken.
Merk at de ulike tilskuddsordningene har ulike formål, og at det i søknaden derfor bør komme godt frem at tiltaket det søkes om støtte til går inn under tilskuddsordningens formål.
Funkis tildeler midler for tiltak som varer i til sammen 4 timer eller mer. Det gis kr 130 per time med aktivitet, og i tillegg kan det søkes tilretteleggingstilskudd.
Dam Ekspress deler ut inntil kr 40.000 per prosjekt etter søknad, for prosjekter som varer i inntil ett år. Fra og med 2022 er det løpende behandling av søknader. Ta kontakt med forbundskontoret for å få tilgang på søknadsskjema.
De regionale helseforetakene utlyser midler til brukerorganisasjonene med søknadsfrist 1. desember hvert år. Her prioriteres ofte fylkesledd eller regionale samarbeid
DAM Ekspress
Til dere som har mottatt støtte fra Dam Ekspress
Alle foreninger som har mottatt prosjektstøtte fra Dam Ekspress må sende sluttrapport via damnett.no når prosjektet er gjennomført. I det siste har vi i administrasjonen mottatt flere henvendelser fra Stiftelsen Dam om foreninger som ikke har levert rapport innen fristen.
Fristen for sluttrapport er en måned etter det som ble oppgitt som prosjektets sluttdato i søknaden. Ofte er det utskiftninger i styrene i perioden mellom søknad sendes inn og rapporten skal skrives. Tilgang og påminnelser på e-post følger personen som skrev søknaden. Husk derfor på at dersom vedkommende går ut av styret før prosjektet er rapportert, må en annen ta på seg oppgaven med å skrive rapporten. Dette må også registreres i damnett, ta kontakt med administrasjonen ved kathrine.veland@parkinson.no dersom dere trenger å gjøre dette.
Søknader Dam Ekspress
Gjennom Dam Ekspress kan lokal- og fylkesforeningene i Norges Parkinsonforbund søke om midler til lokale aktiviteter med en ramme på inntil kr 40.000. Stiftelsen Dam legger i sin vurdering stor vekt på frivillig engasjement og fremming av fysisk helse, psykisk helse, mestring og livskvalitet.
Det har tidligere blitt tildelt midler til aktiviteter som for eksempel treningsgrupper, bowling, medlemstur, boksing, dans og golf. Vanlige medlemsmøter får ofte avslag. Det gis ikke tilbakemeldinger på avslag, og det kan være vanskelig å vite om det er selve aktiviteten som faller utenfor eller om det er noe annet i søknadsteksten som ikke treffer. Vi anbefaler å lese utlysningsteksten til Dam nøye.
Søknadsskjemaet er nettbasert, og relativt enkelt å fylle ut.
Ta kontakt med administrasjonen for å få tilgang til søkadsskjema. Skjemaet må opprettes av Kathrine (eller Lemia) i administrasjonen, og deretter må det fylles ut av en person fra lokal-/fylkesforeningen.
Prosjekter det søkes støtte om må ha oppstartsdato etter tildelingsdatoen.
Dam Ekspress har løpende søknadsfrist.
Les utlysning av DAM express midler
Funkis
Funkis er et studieforbund som gir økonomisk støtte til ulike aktiviteter. Vi oppfordrer alle foreninger til å ta dette i bruk. Dette er en enkel måte å få støtte til ulike møter og aktiviteter på. Funkis gir kr 130 per kurstime, samt mulighet for å søke ekstra tilskudd for tilrettelegging. Ta kontakt med Lisa i administrasjonen for å komme i gang med dette.
Les mere om Funkis sine ulike tilskuddsordninger og kurs
Tilskudd fra helseforetakene
De regionale helseforetakene lyser årlig ut midler til brukerorganisasjonene. Her prioriteres gjerne fylkesledd eller regionale samarbeidsprosjekter. Les mer på hjemmesidene til det aktuelle helseforetaket:
Helse Midt – tilskudd til brukerorganisasjoner
Helse Nord – aktivitetstilskudd til brukerorganisasjoner
Helse Sør-Øst – tildeling av midler til brukerorganisasjoner
Helse Vest – tilskot til helsefremjande arbeid
Søknadsfrist er som regel rundt 1. desember.
Her finner du informasjon om styrets sammensetning, ansvar og hovedoppgaver, inkludert beskrivelser av de ulike vervene i foreningen, både innenfor styret og andre verv som for eksempel revisor, likeperson, yngrekontakt og webredaktør.
Lokal- og fylkesforeningene i Norges Parkinsonforbund møter våre medlemmer der de bor. Foreningene skal jobbe for å opprettholde lokale medlemstilbud og ivareta lokale interesser. Videre skal lokal- og fylkesforeningene arrangere møter, seminarer og trivselstiltak for medlemmene, mens forbundet sentralt arrangerer temakurs og seminarer for prioriterte grupper.
En lokal- eller fylkesforening skal avholde årsmøte årlig, henholdsvis innen 15. februar og 15. mars. Årsmøtet velger foreningens styre og fatter andre formelle vedtak, som for eksempel budsjett og arbeidsprogram.
Lokal- eller fylkesforeningens årsmøte legger føringer for hvordan foreningen skal drives, gjennom vedtak på arbeidsprogram, budsjett og valg. Mellom årsmøtene er det foreningens valgte styre som står for foreningens daglige drift, og følger opp vedtakene fra årsmøtet. Styret koordinerer også foreningens øvrige tillitsvalgte samt det lokale medlemstilbudet, og holder oversikt over medlemsmassen.
Styret skal lede foreningens daglige arbeid med gjennomføring av foreningens arbeidsprogram med utgangspunkt i forbundets arbeidsprogram. Videre skal foreningens styre forberede årsmøte og gjennomføre dets vedtak.
Foreningens styre skal:
- Gjennomføre årsmøtets vedtatte arbeidsprogram, innenfor vedtatt budsjettramme.
- Stå for foreningens daglige drift, tilpasset de utfordringer og muligheter som eventuelt utvikler seg eller dukker opp i løpet av driftsåret.
- Forberede til og gjennomføre neste årsmøte.
Foreningens styre og sammensetning
Foreningens styre skal ha fem medlemmer (leder, nestleder, sekretær, kasserer og styremedlem) og to varamedlemmer. Der lokale forhold gjør det nødvendig, kan årsmøtet bestemme at styret kan ha færre medlemmer, dog ikke mindre enn tre.
Det sittende styret avgjør selv hvordan oppgavene skal fordeles mellom styremedlemmene. Oversikten under er kun ment som en skisse av de viktigste egenskapene til de ulike rollene. Styreleder og kasserer/regnskapsfører bør ikke være samme person.
Leder
Lederen av lokal-/fylkesforeningens styre har det overordnede ansvaret for styrets arbeid. Det forventes at lederen setter seg inn i Norges Parkinsonforbunds styringsdokumenter. En leder er også foreningens hovedkontaktperson og representant utad. Foreningens leder vil som regel motta all post og e-post som rettes mot foreningen, og er ansvarlig for å følge opp henvendelsene. Leder skal også holde god kontakt med relevante organisasjonsledd.
Selv om leder har ansvar for å ha oversikt over foreningens aktivitet og styrets arbeid, betyr ikke dette at leder må gjøre alt selv. Tvert imot blir det viktig å delegere oppgaver, og motivere og inspirere de øvrige styremedlemmene til frivillig innsats. Det er en fordel at man i styret fordeler ansvarsområder seg imellom, og at leder følger opp for å sikre at arbeidet blir gjort. For styremedlemmer og andre tillitsvalgte i foreningen blir det viktig å få tilbakemeldinger fra leder på det arbeidet de gjør. Det er også viktig å videreformidle informasjon man har fått i kraft av å være leder til resten av styret, slik at alle styremedlemmer er oppdatert på hva som foregår i foreningen. Spesielt viktig blir det at nestlederen til en hver tid har nok informasjon til å steppe inn dersom leder blir syk eller er på reise.
Det er vanlig at det er leder som innkaller til styremøter og leder møtene. Relevante saksdokumenter skal sendes til styremedlemmene i forkant av møtene. Avgjørelser knyttet til daglig drift og aktiviteter i foreningen skal fattes på demokratisk vis i styremøter, og ikke av leder alene. Likevel er det viktig at både leder og andre styremedlemmer har rom for å vise initiativ til nye saker og nye aktiviteter.
En leder bør være aktivt inkluderende, både i styret og overfor medlemmer generelt.
Nestleder
En nestleder er lederens stedfortreder ved sykdom eller annet fravær. Nestleder bør derfor ha god kontakt med leder og best mulig oversikt over foreningens virke.
Foreningens nestleder skal også avlaste leder i andre oppgaver, og kan gjerne ha egne ansvarsområder, som for eksempel søknadsskriving, lokalt likepersonsarbeid eller liknende. Nestleder bør være fleksibel og kunne ta på seg ulike former for arbeid der det trengs.
Sekretær
Styrets sekretær bør ha god ordenssans og helst noe erfaring med skriving fra tidligere.
Sekretærens oppgaver må avklares med foreningens leder, for eksempel når det gjelder hvem som skal skrive søknader, håndtere post, og liknende.
Sekretæren vil ofte ha ansvar for arkivering og diverse korrespondanse, som for eksempel utsending av medlemsbrev. Derfor er det også gjerne sekretæren som har ansvaret for foreningens medlemslister.
Sekretæren fører protokoller fra styremøtene og gjerne også korte referater fra medlemsmøter. I tillegg skal årsberetningen skrives i forkant av årsmøtet. Årsberetningen skal inneholde en oversikt over foreningens virke det siste året.
Kasserer
Kassereren er foreningens økonomiansvarlige. Dette innebærer ansvar for å holde oversikt over foreningens økonomiske status, i samarbeid med leder. Kassereren har et spesielt ansvar for at regnskap og budsjett føres på en ryddig måte, og skal være den som besitter spisskompetansen vedrørende økonomi i styret.
Kasserer holder oversikt over alle inn- og utbetalinger, og sørger for at disse føres med medfølgende bilag som attesteres av leder. Det er også kassereren som har tilgang til foreningens bankkonto.
Foreningens budsjett vedtas av årsmøtet. Det er styrets ansvar å følge opp budsjettet, og kasserer bør derfor orientere om foreningens økonomiske status i forhold til budsjettet på hvert styremøte.
Ved utgangen av året skal årsregnskapet settes opp. Dette skal vise oppsummerte utgifter og inntekter foreningen har hatt i løpet av året, slik at det kan sammenliknes med budsjettet. Når årsregnskapet er ført, skal det sendes til revisor, slik at årsregnskap og revisorrapport kan legges frem samlet til årsmøtet.
Kasserer bør tidlig sette seg inn i regnskapsføringsrutiner og relevant regelverk, for eksempel regler rundt mva og for hvilke utbetalinger som krever føring av arbeidsgiveravgift.
Styremedlem
Det er alltid oppgaver som må gjøres i et styre. Styremedlemmer som ikke er bundet til bestemte oppgaver av valget, kan gjerne ta initiativ til å jobbe med deler av handlingsplanen som ikke alt er dekket av andre i styret. Det er viktig at styremedlemmene hjelper leder, nestleder, sekretær og kasserer i deres oppgaver der det blir nødvendig, men samtidig kan det være ekstra givende å ha egne ansvarsområder. Eksempler på dette kan være webansvarlig, verveansvarlig, kontaktperson for medlemmer som bor i et bestemt område i regionen, søknadsskriving, arrangere samlinger, koordinator for foreningens likepersonsarbeid, og så videre.
Styret kan også nedsette arbeidsgrupper, prosjektgrupper og utvalg som får konkrete arbeidsoppgaver og mandater.
Varamedlem
Et varamedlem stepper inn som styremedlem når styremedlem melder forfall. Dersom et styremedlem trekker seg fra styret, rykker et varamedlem opp og blir styremedlem.
Det kan være nyttig å invitere ett eller flere varamedlemmer til å delta i styremøtene, slik at også varamedlemmene har tilstrekkelig oversikt over foreningens arbeid dersom det skulle bli behov for å steppe inn i styret. I tillegg bør også varamedlemmer motta referater fra styremøtene, og andre relevante orienteringer.
Andre tillitsverv i foreningen
Det finnes ofte flere personer med tillitsverv i foreningen enn de som sitter i styret. Blant annet må foreningen ha en revisor og en valgkomité, og det er også en fordel å ha lokale likepersoner. Andre oppgaver, som for eksempel redaktør av lokalt medlemsblad og ansvarlig for foreningens egen del av hjemmesidene, kan enten legges til styremedlemmenes ansvarsområder, eller til medlemmer med spesiell kunnskap dersom styret ikke har kapasitet til disse oppgavene selv.
Tillitsvalgte må være medlemmer av Norges Parkinsonforbund, og bør i tillegg inneha en viss kjennskap til forbundet. I noen tilfeller vil ikke revisor regnes som tillitsvalgt, se kapitlet om revisor under.
Revisor
Revisor velges av årsmøtet og skal ikke være medlem av styret eller på andre måter være inhabil for kontrollering av foreningens økonomiske styring.
Revisor skal kontrollere årsregnskapet som kassereren har ført. Her er det viktig at revisoren har tilgang til kontoutskrifter, bilag, og andre relevante dokumenter. Revisor skal kontrollere at alle inn- og utbetalinger stemmer med bilagene. Dersom revisor kan godkjenne årsregnskapet, skal det skrives en revisorrapport som legges fram for årsmøtet sammen med årsregnskapet. Dersom revisor har funnet feil eller mangler i årsregnskapet, skal dette forsøkes rettet opp i samarbeid med kasserer. Ved større feil eller mangler, skal styret underrettes.
Foreningens kasserer skal kunne rådføre seg med revisor underveis i regnskapsåret ved behov. Eventuelle feil eller misforståelser bør tas tak i i god tid før årsmøtet.
Noen ganger hentes revisor utenfra og er ikke medlem av foreningen. Revisor regnes i dette tilfellet ikke som tillitsvalgt.
Valgkomité
På hvert årsmøte skal det velges en valgkomité som skal legge frem en ny innstilling til valget på årsmøtet etter. I virkeperioden må derfor valgkomitéen jobbe med å finne en god sammensetning til styret og andre verv. Når det nærmer seg nytt årsmøte, skal valgkomitéen intervjue sittende vervinnehavere, samt jobbe aktivt med å finne andre interesserte. Innstillingen som utarbeides skal presenteres ved valget på det påfølgende årsmøtet.
Webredaktør
Webredaktørens ansvar er å holde de lokale nettsidene oppdatert gjennom året. Hovedoppgavene er å:
- Oppdatere kontaktinformasjon til styret når nye styremedlemmer velges, eller når leder endrer adresse og telefonnummer.
- Informere om siste nytt fra foreningen.
- Legge inn kommende arrangementer og aktiviteter i kalenderen.
Lokale webredaktører kan få opplæring i redigeringsverktøyet for nettsidene ved behov.
Kontakt informasjonskonsulent Sverre Nilsen ved spørsmål.
Likepersoner
Det er ofte en fordel å ha skolerte likepersoner i foreningen. En likeperson er en som selv har parkinson eller er pårørende og kan være et lyttende medmenneske for andre i samme situasjon. Likepersoner kan blant annet holde samtalegrupper og studieringer, innlede erfaringsutveksling ved medlemsmøter, kontaktes av medlemmer som trenger noen å prate med, skrive søknader om støtte fra lokalt tilskudd, med mer. Den enkelte likeperson bestemmer selv hvilke oppgaver vedkommende ønsker å ta på seg, i samarbeid med foreningen. Norges Parkinsonforbunds likepersonsutvalg avholder jevnlig kurs for nye og eksisterende likepersoner.
Ta kontakt med administrasjonen ved spørsmål.
Oversikt over likepersoner som har sagt ja til å listes på nett.
Redaktør av lokalt medlemsblad
Flere foreninger har utarbeidet en mal for lokale medlemsblad. Redaktøren har ansvar for å følge opp arbeidet med bladet mellom utgivelsene. Dette kan innebære arbeid med å skaffe sponsorer, gjøre intervjuer, rekruttere andre til å skrive artikler, sende adresseliste til trykkeriet, og så videre.
Yngrekontakt
Det er stor etterspørsel etter aktiviteter for yngre personer med Parkinsons sykdom. Derfor er det flere foreninger som har opprettet egne yngrekontakter som kan legge til rette for aktiviteter og tilbud for denne aktuelle målgruppen. Yngrekontaktene er personer under 55 år som selv har parkinson eller som er pårørende til en som har parkinson. I samarbeid med foreningen, bestemmer yngrekontakten selv hvilke oppgaver vedkommende ønsker å ta på seg.
Kontaktinformasjon til foreningen
Kontaktinformasjonen til foreningen v/leder skal stå på foreningens nettsider, i medlemsbladet, i forbundets register, med mer. Alle foreninger bør ha e-postadressen «foreningensnavn@parkinson.no», feks «nordmore@parkinson.no». Ta kontakt med forbundskontoret dersom dere ikke ennå har tatt en slik e-postadresse i bruk.
Organisasjonskultur
Ett forbund
Norges Parkinsonforbund består først og fremst av våre ca 6000 medlemmer. De ulike organisasjonsleddene har ulike arbeidsområder, men vi står likevel samlet som ett forbund. Retningslinjene for forbundet som helhet fastsettes av landsmøtet, som består av representanter utnevnt i fylkesforeningene.
Å være tillitsvalgt
En tillitsvalgt er en person som er valgt til å ha en spesiell rolle i forbundet og foreningen. Et styremedlem skal for eksempel representere medlemmene i saker som angår dem og lage gode medlemsmøter, og en likeperson skal være et aktivt lyttende medmenneske. Det er viktig å ha avklart de ulike rollene foreningens tillitsvalgte har, og at disse vet hvilken «hatt» de har på seg. Det er visse forskjeller i det å opptre som styremedlem, likeperson eller privatperson. Noen tillitsvalgte kan også inneha flere verv, og det blir da ekstra viktig å være bevisst på hvilke interesser man representerer i ulike situasjoner.
En lokal- eller fylkesforening skal være et godt sted å være, både for de tillitsvalgte og for andre medlemmer. Lokal-/fylkesstyret har, i samarbeid med andre tillitsvalgte (for eksempel likepersoner), et felles ansvar for å holde en god og inkluderende atmosfære i foreningen.
Motivasjon og anerkjennelse
En forening kan ikke holdes oppe uten motiverte tillitsvalgte. Ta godt vare på hverandre! Frivillig arbeid baserer seg på personlig engasjement. Dette kan lett forsvinne dersom man blir overarbeidet, føler seg presset til å ta på seg arbeid man ikke ønsker, eller ikke får tilstrekkelig anerkjennelse fra de man jobber sammen med. Samtidig er det viktig at arbeidet som må gjøres blir gjort, og at man overholder rutiner og frister. Leder har et spesielt ansvar for å motivere og inspirere foreningens tillitsvalgte, og resten av styret bør også tenke på dette. Anerkjenn hverandres innsats – frivillig arbeid skal gi glede.
Møtekultur
Et foreningsstyre består av personer med ulike meninger og erfaringer. I en diskusjon er det viktig å skille person og sak, og ikke gjøre en uenighet rundt en sak til en personlig konflikt. Hold diskusjonen på et saklig nivå og lytt til hverandres argumenter. I et demokratisk styre skal det være rom for å uttrykke sine meninger og for å diskutere saker, for deretter å fatte en beslutning som flest mulig kan være enige i. Når det foreligger et vedtak, bør hele styret stille seg bak dette.
Dersom noe ikke fungerer slik det skal, er det viktig at dette tas opp så raskt som mulig, og med riktig instans. En personkonflikt kan kanskje løses utenfor foreningsarbeidet, mens tillitsvalgte som misbruker sin tillit eller på andre måter opptrer dårlig overfor medlemmer bør tas opp i foreningsstyret eller likemannsutvalget. Hvis det er en konflikt mellom ulike organisasjonsledd, bør problemet tas opp mellom leddene. Dersom et organisasjonsledd føler det får mangelfull informasjon fra organisasjonsleddet over eller under, er det også viktig at dette tas opp. God kommunikasjon mellom leddene i forbundet er viktig for at alle skal kunne gjøre et godt arbeid.
Ivareta alle medlemmer
Medlemstilbudet i foreningen bør oppleves som inkluderende for alle medlemmer. Forbundskontoret mottar iblant henvendelser fra personer som ikke føler at de lokale tilbudet er til for dem. Dette gjelder spesielt yngre med parkinson som føler at foreningens medlemsmøter kun er tilpasset en eldre aldersgruppe, og enslige med parkinson som opplever det vanskelig når praten dreier inn på hvor heldige andre har vært med hjelpsomme partnere, barn og barnebarn. Det kan være lurt å ha et styre som er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner, slik at man hele tiden er oppmerksom på dette i medlemstilbudet man skaper.
Her finner du mer informasjon om regelverk du bør sette deg inn i som tillitsvalgt i Norges Parkinsonforbund.
Vedtekter
Vedtektene er forbundets reglement, og noe alle organisasjonsledd må sette seg inn i og handle innenfor. Vedtektene beskriver blant annet hva formålet med forbundet er, hva vi jobber for, hvem som kan bli medlem og hva som kreves av medlemmene, og hvordan organisasjonsdemokratiet fungerer.
Dersom foreningen ønsker endringer i vedtektene, må dette tas opp på landsmøtet. Slike forslag må sendes forbundsstyret innen frist det opplyses om ved innkalling til landsmøte.
Vedtektene finnes under formelle dokumenter.
Etiske retningslinjer
Forbundsstyret i Norges Parkinsonforbund har våren 2019 vedtatt etiske retningslinjer for frivillige og ansatte, med oppdatert versjon november 2021.
Varslingsrutiner
Forbundsstyret i Norges Parkinsonforbund har vedtatt varslingsrutiner for organisasjonen.
Personvern
Med den nye personvernforordningen har personvernet blitt styrket. Administrasjonen holder på med å utarbeide et dokument om hva dette innebærer for Norges Parkinsonforbund. I mellomtiden kan du lese relevant informasjon om dette på Frivillighet Norge sine hjemmesider.
Informasjon om helseopplysninger, som for eksempel om et medlem har Parkinsons sykdom, regnes som sensitive opplysninger.
Her kan du lese om håndtering av medlemslister, verving og utsendinger.
Foreningens medlemmer
Alle medlemmer i Norges Parkinsonforbund er tilknyttet en fylkesforening. Der det finnes lokalforeninger er medlemmene også tilknyttet denne. Nye medlemmer blir automatisk tildelt lokal- og fylkesforening etter kommune (i Oslo etter postnummerinndeling).
I noen tilfeller har medlemmer ønske om å tilhøre en annen lokalforening enn den de naturlig hører til. Derfor kan det bo medlemmer i en lokalforenings område uten at de dukker opp på listene.
Medlemskap
Norges Parkinsonforbund opererer med tre typer medlemskap:
Medlem
Medlemskap for personer som selv har parkinson.
Nærmeste pårørende
Medlemskap for samboende partner/ektefelle til pasientmedlem. Nærmeste pårørende er normalt ikke med i postlister eller etiketter for postutsending, for å unngå dobbelt opp med post til husstander. Dersom personen en er pårørende til ikke selv ønsker å være medlem, registreres nærmeste pårørende som støttemedlem.
Støttemedlem
Alle andre betalende medlemmer.
Æresmedlem
Noen foreninger utnevner æresmedlemmer som foreningen ønsker å betale for. Etter retningslinjer fra Bufdir, som gir organisasjonen driftsstøtte, kan ikke æresmedlemmer regnes som tellende medlemmer vi rapporterer inn, da de ikke betaler egen kontingent.
Håndtering av medlemslister
Norges Parkinsonforbund har et sentralt register der alle medlemsopplysninger er samlet. Alle innmeldinger, utmeldinger, adresseendringer og liknende oppdateres her. På denne måten vil man alltid kunne nå de nyeste medlemmene og man unngår å kontakte de som ikke er medlem lenger.
Hver forening skal som hovedregel ha én person fra sitt styre som er ansvarlig for medlemslistene. Denne personen får tilgang til å hente ut lister fra medlemsregisteret. Listene og medlemsinformasjonen skal behandles konfidensielt. Ved spesielle tilfeller kan foreningen ha inntil to tillitsvalgte med tilgang til medlemsregisteret. Foreningen må da sende inn søknad til administrasjonen med en begrunnelse for hvorfor arbeidet ikke kun kan utføres av en person.
Utskrevne medlemslister skal makuleres etter bruk.
Utsending av post, e-post og SMS til medlemmer
Adresseetiketter for lokale medlemmer bestilles fra forbundskontoret og viser kun de medlemmer som skal motta post. Slik unngår man å sende ut dobbel informasjon til de som bor på samme adresse. Det er også mulig å be om egne medlemslister som kun viser de som mottar post, eller eventuelt kun de som har e-postadresse eller mobilnummer. Som hovedregel er medlemmer av typen «nærmeste pårørende» unnlatt fra postlister og etiketter.
Foreningen skal selv stå for selve utsendingen, kopiering og frankering.
Postlister kan sendes direkte fra forbundskontoret til trykkeri, hvis man har automatisk utsending av medlemsinfo. Listene sendes da som excel-fil over e-post og inneholder kun navn og adresse.
For korte beskjeder og påminnelser om møter med videre kan meldinger via mobiltelefon (SMS) være et effektivt alternativ. Flere mobiloperatører har tilbud om å kunne sende SMS fra abonnentens «min side» på internett, med mulighet til å kunne lagre kontaktlister og grupper mv. En kort informasjon til medlemmene kan følgelig være enkelt og raskt unnagjort – og dessuten ikke så kostbart. Flere teleoperatører har vilkår som gir abonnentene mulighet til å kunne sende et ulikt antall SMS-er gratis – når ekspedisjonen skjer fra nettsiden.
De fleste kan i dag nås via mobiltelefon, og dermed når en SMS-utsendelse de aller fleste medlemmene. Utfordringen ligger i å ha korrekte mobilnumre i registeret.
Medlemsendringer og nye medlemmer
Når en person oppsøker en lokal- eller fylkesforening for å melde seg inn i forbundet, melde seg ut eller endre adresse, e-postadresse eller telefonnummer, kan foreningens kontaktperson som har tilgang til registeret utføre dette selv.
Ved innmelding av nye medlemmer må fullt navn, fødselsdato, adresse og eventuelt annen kontaktinfo fylles inn. Når medlemmet har blitt registrert, sendes det ut faktura for medlemskontingent fra forbundskontoret. Etter at medlemskontingenten har blitt betalt, sender også forbundskontoret ut et velkomstbrev med informasjon om hvilken fylkes- og lokalforening medlemmet hører til.
Nye medlemmer kan registreres på siden om medlemskap.
Utmeldinger og adresseendringer kan sendes til post@parkinson.no.
Medlemsverving
Lokal- og fylkesforeningene er organisasjonsleddene som er nærmest potensielle nye medlemmer der de bor, og har dermed et godt grunnlag for å verve nye medlemmer. Medlemmer kan verves via stands, åpne møter og andre aktiviteter i foreningen, eller medlemmene kan oppfordres til å verve støttemedlemmer i sine omgangskretser. Ha gjerne innmeldingsskjemaer tilgjengelige på medlemsmøter. Vær oppmerksom på at all informasjonen som står under neste kapittel også må oppgis ved bruk av innmeldingsskjema på papir.
Omtale av foreningen i lokale medier kan også bidra til å gjøre foreningen kjent og at personer som tidligere ikke har hatt kontakt med foreningen ønsker å melde seg inn.
Innmelding
Nye medlemmer meldes inn via skjema på hjemmesiden, eller ved henvendelse til forbundskontoret. Opplysninger som må være med er fullt navn, adresse, fødselsår og type medlemskap. Telefon, mobil og e-postadresse bør også tas med.
Forbundskontoret sender ut faktura for medlemskap og et velkomstbrev til det nye medlemmet.
Lokal-/fylkesforeninger kan be om medlemsliste med oversikt over medlemmer som er innmeldt etter en gitt dato.
Faktura for medlemskap
Faktura for medlemskap sendes fra forbundskontoret. Nye medlemmer får faktura tilsendt kort tid etter innmelding.
Fra 2025 har forbundet startet med rullerende fakturering, dvs. at medlemmene får faktura noen uker før medlemskapet opphører. Hvis ikke faktura betales så sendes det ut inntil to betalingsvarsler/purringer til de som ikke har betalt. Medlemmer som ikke har betalt etter to betalingsvarsler, blir utmeldt.
Planlegging og gjennomføring av årsmøte, etterarbeid og tips til rekruttering av frivillige.
Årsmøtet er foreningens høyeste organ. Årsmøtets viktigste oppgave er å behandle og vedta foreningens arbeidsprogram for kommende år, samt drøfte foreningens aktiviteter i den tilbakelagte periode, og vurdere hvordan de forskjellige aktivitetene har fremmet organisasjonens formål.
Lokal- og fylkesforeningenes årsmøter er i prinsippet like.
Årsmøtet er åpent for alle med naturlig tilhørighet til foreningen. Stemmerett har de som har betalt kontingent for angjeldende år og som er tilstede i møtet. Alternativt kan lokalforeningene velge delegater fra sine årsmøter, se vedtektene. Styret har ikke stemmerett ved behandling av regnskap og årsmelding.
Lokalforeningenes årsmøter arrangeres hvert år og skal avholdes innen 15. februar.
Fylkesforeningenes årsmøter arrangeres hvert år og skal avholdes innen 15. mars.
Forberedelser til årsmøtet
Foreningens styre forbereder årsmøtet. Årsmøtet skal gjennomgå regnskap og årsmelding for perioden som er over, og vedta budsjett og arbeidsprogram for perioden som begynner. Disse dokumentene må derfor være klare til å behandles av årsmøtet, og skal sendes ut til foreningens medlemmer sammen med innkalling minimum 14 dager før møtedato.
Frist for å sende inn saker til årsmøtet er fire uker i forkant. Informasjon om når årsmøtet skal avholdes og når innsendte saker må være styret i hende, må derfor sendes ut tidlig.
Administrasjonen har utarbeidet en mal for føring av årsmøteprotokoll. Ta kontakt med forbundskontoret for å få tilsendt malen i Word-format til elektronisk utfylling.
Her finner du tips til hvordan man går frem for å gjennomføre gode styremøter i foreningen.
Lokal- eller fylkesforeningens styre bør ha jevnlige møter for å fatte beslutninger og følge opp styrets oppgaver og foreningens aktivitet. Styret skal gjennom møtene planlegge arbeidet i foreningen i henhold til arbeidsprogram og handlingsplan, samt ta opp saker som dukker opp mellom årsmøtene.
Styremøter avholdes så ofte leder bestemmer, eller når minst to av de øvrige styremedlemmene krever det.
Hvordan forberede til styremøte
Innkalling med dagsorden sendes ut til styremedlemmene på forhånd. Varamedlemmene bør også innkalles, slik at disse er klare for å steppe inn dersom ett eller flere styremedlemmer ikke kan møte.
Med innkallingen skal det følge en dagsorden som viser hvilke saker som skal tas opp på møtet, og eventuelt sakspapirer der dette er aktuelt. Dette for at alle styremedlemmene skal ha lik mulighet til å forberede seg til møtet. Dersom et styremedlem ønsker å ta opp en sak på møtet, må vedkommende derfor sende dette inn til den som utarbeider dagsorden. Dette vil som regel være leder eller sekretær.
Den som skal lede møtet (som regel styrets leder) bør gjøre seg opp noen tanker om hvor lang tid som skal settes av til hver sak, slik at møteleder kan passe på at møtet ikke flyter ut langt over fastsatt tidsramme. En effektiv møteleder gir effektive møter, som ofte er mer motiverende å delta på.
Demokrati i styret – «kjøreregler»
Selv om møtene blir effektive, er det viktig at alle styremedlemmer har lik mulighet for å få sagt det de ønsker om sakene som tas opp. Alle vedtak som gjøres skal stemmes over på en demokratisk måte i styremøtene. Leder og nestleder bør være spesielt oppmerksomme på at avgjørelser ikke blir tatt uten at sakene har vært diskutert på et styremøte. Unntak kan gjøres etter skjønn, for eksempel ved hastesaker. Slike temaer bør man diskutere på det første styremøtet etter årsmøtet.
Samarbeid i styret
Det er en fordel om alle styremedlemmer har egne ansvarsområder. Samtidig betyr ikke dette at styremedlemmene skal stå alene om disse oppgavene. Det er viktig å utarbeide gode samarbeidsrutiner internt i styret, slik at alle har klart for seg hva de skal gjøre selv og hvem det er naturlig at de samarbeider med mellom styremøtene.
Hvordan fatte gyldige vedtak
Styret er vedtaksdyktig når minst tre av styremedlemmene er til stede, deriblant leder og/eller nestleder. Det er vanlig at den som har tatt initiativ til å ta opp saken starter med en kort og oversiktlig innledning, og at det deretter åpnes for spørsmål og en eventuell debatt. Her er det viktig at alle styremedlemmer får anledning til å stille oppklarende spørsmål, si sin mening om saken, og komme med forslag til andre løsninger dersom det er ønskelig. Når debatten anses som ferdig, forklarer møteleder gangen i voteringen, og det stemmes. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende.
Hvordan føre styreprotokollen
Sekretæren skriver referat (protokoll) fra møtet. Alle saker som er tatt opp skal føres med saksnummer, med unntak av det som kommer opp under «eventuelt», som blir stående under saken eventuelt. I tillegg skal det føres opp hvem som var tilstede under møtet, og det må komme klart frem hvilke vedtak som eventuelt ble fattet. Protokollen skal kun inneholde det viktigste fra møtet, slik at styremedlemmer kan slå opp i denne seinere for å finne ut hvilke saker som ble tatt opp og hva som ble bestemt. Protokollen bør også underskrives av foreningens leder og sendes ut til alle styremedlemmer innen kort tid etter møtet er avholdt.
Arkiveringsrutiner
Det er viktig at ledelsen i den enkelte forening tar en gjennomdrøfting og vurdering av hvordan man på beste måte kan ta vare på foreningens dokumenter og eiendeler.
Foreningen bør ha skriftlige bestemmelser om arkiveringsrutiner. Med det relativt store spennet vi har i Norges Parkinsonforbund fra den minste til den største foreningen, vil behovene være svært forskjellige.
Sekretæren har som oftest ansvaret for arkivering av styrereferater, årsmøteprotokoller, kopi av årsmeldinger, årsregnskap og revisorerklæring. Sekretæren skriver gjerne også korte referater fra medlemsmøtene som arkiveres. Kassereren bør ha eget arkiv for regnskapsbilag. Leder mottar som regel all post fra forbundskontoret, fylkesforeningen og andre. Det er også ofte lederen som svarer på skriftlige brev. Derfor er det naturlig at leder har et eget arkiv. Siden alt dette skal være tilgjengelig for styrer som en gang overtar, må arkivene oppbevares på en trygg og ryddig måte.
Hvordan bidra positivt på styremøte
Av respekt for hverandre bør alle møte forberedt til styremøtene. Samtidig er det bedre å møte opp enn å la være dersom man ikke har rukket å forberede seg, og ha rom for at dette kan skje.
Styremedlemmer, og spesielt leder, skal representere foreningens medlemmer. Dette innebærer blant annet et ansvar om å sette sine personlige interesser til side når avgjørelser skal tas.
I diskusjoner blir det viktig å skille det personlige fra det saklige. Det er bedre å bruke fakta og statistikker til grunn for en argumentasjon enn å spille på sine egne sterke følelser for hva som er bra eller dårlig. Det er også viktig å huske på at en debatt ikke skal handle om personlige egenskaper hos de som er uenige.
Konflikthåndtering
Konflikter bør alltid løses så raskt som mulig. Dersom konflikten ligger på et personlig plan, bør personene det angår forsøke å løse konflikten seg imellom, utenfor styret for øvrig. Dersom dette ikke lar seg gjøre, og personkonflikten går utover styrearbeidet, kan det være nyttig å ha et møte med leder eller med hele styret, der man for eksempel kan ta en generell diskusjon om hvordan man kan samarbeide bedre i foreningsstyret.
Ikke alle konflikter ligger internt i foreningens styre. Noen ganger kan man oppleve konflikter i kommunikasjonen med andre organisasjonsledd, for eksempel mellom fylkes- og lokalforening i samme fylke, eller mellom foreningsstyre og forbundsstyre. Andre ganger kan konflikten gjelde andre tillitsvalgte i organisasjonen.
Konflikter mellom lokal- og tilhørende fylkesforning skal løses internt. Det er viktig at fylkesforening og medhørende lokalforening(er) har et avklart forhold til hvordan ansvar og oppgaver fordeles, og hvordan rapportering mellom organisasjonsleddene skal foregå. Disse rutinene bør avgjøres lokalt, fylke for fylke, ettersom ulike fylker har ulik struktur på hvilken funksjon lokalforeningene og fylkesforeningene har overfor medlemmene. Eksempelvis har fylkene Hedmark og Møre og Romsdal lokalforeninger som dekker alle fylkets medlemmer, slik at fylkesforeningen først og fremst blir en koordinerende enhet mens lokalforeningene har hovedansvar for medlemsaktiviteter. En del fylker, som for eksempel Vestfold og Sør-Trøndelag, har ingen underliggende lokalforeninger, og står derfor selv ansvarlig for alle medlemstilbud i fylket. Andre fylker, som Troms og Hordaland, har én lokalforening som konsentrerer seg om et avgrenset område i fylket, mens fylkesforeningen der får et ekstra ansvar for å følge opp fylkets øvrige medlemmer. Ettersom strukturene er såpass ulike, er det lett at konflikter oppstår dersom ikke foreningene lokalt oppklarer hvilke rutiner de ønsker innenfor eget fylke. Samtidig vil fylkesforeningene ha et spesielt ansvar for å ivareta og representere sine lokalforeninger.
Dersom foreningsstyret mottar klager fra medlemmer på tillitsvalgte, bør dette tas alvorlig i styret. Våre tillitsvalgte innehar et verv som bygger på ansvar overfor medlemmer, og de er en del av forbundets og foreningenes ansikt utad. Det er derfor svært uheldig om medlemmer føler seg dårlig behandlet av en tillitsvalgt, for eksempel ved brudd på taushetsplikten eller andre ubehagelige hendelser. I så tilfelle kan det hende at det bør vurderes om personen det angår kan fortsette i sitt verv. Spesielt gjelder dette våre registrerte likepersoner, som har signert kontrakt på at vedkommende skal møte andre medlemmer med respekt og forståelse. Konflikter med tillitsvalgte bør løses lokalt, i det aktuelle foreningsstyret. Personkonflikter skal ikke refereres i den vanlige styreprotokollen, av hensyn til enkeltmennesket. Klager eller bekymringer angående likepersoner kan også rettes til likepersonsutvalget.
I alvorlige tilfeller kan eksklusjon eller utelukkelse fra verv vurderes. Dette gjelder dersom medlemmer eller tillitsvalgte gjør alvorlige brudd på forbundets vedtekter eller motarbeider organisasjonens formål.
Noen ganger kan det tenkes at enkeltpersoners sykdomsbilde eller sykdomssymptomer kan være medvirkende årsak til en konflikt. Dette skal man være svært forsiktig med å tenke, og saken skal uansett forsøkes å løses på en respektabel og ordentlig måte. Sykdom og andre sider av enkeltpersoners privatliv bør alltid holdes utenfor en konflikthåndtering.
Medlemsmøter
Lokal- og fylkesforeningenes medlemsmøter er viktige møtearenaer for medlemmer av Norges Parkinsonforbund. På medlemsmøter kan man for eksempel oppfordre til diskusjon rundt et aktuelt tema, slik at medlemmer får anledning til å utveksle erfaringer og dele sine meninger. Slik får også foreningsstyret bedre innblikk i hva foreningens medlemmer er opptatt av. Slike temamøter kan gjerne begynne med en innledning fra en likeperson eller annen tillitsvalgt.
Invitasjon til medlemsmøter sendes til medlemmene i forkant av møtet, med informasjon om hva som skal foregå og hvilket tema man eventuelt skal diskutere. Temaene bør variere mellom parkinsonrelatert innhold og andre hovedtemaer.
Iblant kan det være greit å arrangere åpne møter, som er tilrettelagt for at også personer som ikke er medlemmer kan delta. Disse bør annonseres i lokale medier, og ha et «trekkplaster» som for eksempel en populær foredragsholder eller kjent lokalmusiker. Åpne møter bidrar til synliggjøring av foreningen, og ofte til flere medlemmer.
Norges Parkinsonforbunds medlemmer varierer stort i alder og funksjonsnivå. Det er ikke alle som har mulighet til å komme seg på møtene på egenhånd. En del foreninger setter i gang tiltak som skal gjøre det enklere for flere å delta. Møtene kan for eksempel tilrettelegges for personer som har redusert fremkommelighet, og man kan organisere felles kjøring til og fra møtene, slik at personer som er i dårlig form kan hentes av andre medlemmer. Hør gjerne med lokale likepersoner om dette er en oppgave likepersonene kan bistå med.
Treningsaktiviteter
Det er spesielt viktig for personer med parkinson å holde seg i fysisk aktivitet. De fleste foreninger har ett eller flere treningstilbud for medlemmene, for eksempel bassenggrupper, golf, bowling og tur-/stavgangsgrupper. Foreningen kan leie eller kjøpe staver til gåturer, og ta kontakt med svømmebassenger, fysioterapeuter, treningssentra og liknende for å inngå avtale om gruppetrening på faste tidspunkt.
Treningsfilmer utarbeidet av forbundet kan gjerne vises på møter eller andre arrangementer for å gjøre enkle øvelser i salen. Dette kan være en grei avveksling til de ofte stillesittende møtene. Alternativt kan det inviteres til egen treningsøkt der medlemmene møter opp i treningstøy og prøver seg på ulike treningsprogrammer. Filmene kan sees på Norges Parkinsonforbunds kanal på YouTube.
Turer
Flere foreninger arrangerer turer for medlemmene. En slik tur kan for eksempel inneholde en felles bussreise, historisk omvisning med innleid guide, og et felles måltid. Merk at det kan være vanskelig å få økonomisk støtte fra tilskuddsordninger til slike sosiale formål, og at det derfor kan være lurt å ha en høyere egenandel for deltakerne dersom foreningen har stram økonomi.
Personer med parkinson får ikke statlig støtte til helsereiser. Flere foreninger organiserer likevel egne reiser til varmere strøk for sine medlemmer.
Kafétreff
Ofte kan det være avslappende å ha sosiale treff det ikke er nødvendig å planlegge så nøye. Mange lokalforeninger har kafétreff en gang i måneden eller oftere, der det er åpent for alle medlemmer å delta og der praten går om løst og fast. En representant fra styret eller en likeperson bør alltid være tilstede. Denne personen bør forsøke å sørge for at alle føler seg velkommen. Noen ganger kan det utvikle seg en tendens til at praten ender opp i sammenlikning av medisiner eller i negative fremtidsspådommer. Den tillitsvalgte bør forsøke å snu slike tendenser, uten å lede samtalen for mye.
Besøkstjeneste
Foreningen bør tenke kreativt i forhold til hvordan personer som bor på sykehjem eller av andre årsaker ikke deltar på medlemsmøter kan ivaretas. Et vanlig tiltak er besøkstjeneste, der styremedlemmer eller likepersoner reiser hjem til medlemmer etter avtale. Ved hjemmebesøk anbefales det at man er to personer som kommer på besøk, gjerne en med parkinson og en pårørende dersom man besøker et par.
Pårørendegrupper
Noen grupper har behov for egne møter, deriblant pårørende. Norges Parkinsonforbund har utviklet en egen studiering som egner seg for pårørende partnere, der det er lagd et ferdig oppsett for fire kveldssamlinger á 2-3 timer. Studieringen passer for grupper på ca 5-8 deltakere. Den som skal lede studieringen skal helst ha opplæring via likepersonstilbudet i Norges Parkinsonforbund. Ta kontakt med administrasjonen ved helsefaglig rådgiver Lemia Boussaada dersom foreningen ønsker å sette i gang slike studieringer.
Pårørende kan selvfølgelig også møtes i andre møter og aktiviteter. I gruppearbeid med erfaringsutveksling er det ofte nyttig å ha egne grupper for pårørende.
Yngregrupper
Noen ganger kan det være hensiktsmessig med egne yngregrupper. Den vanlige aldersgrensen for å være «yngre med parkinson» er 55 år.
Det er utarbeidet en verktøykasse for arrangementer rettet mot yngre. Denne inneholder tre filmer ved fagpersoner, seks instruksvideoer for uteaktiviteter og et hefte som beskriver disse, to filmer som kan brukes i annonsering og en generell sjekkliste på hva man bør tenke på når man har ansvaret for et arrangement.
Last ned filene i verktøyskassen.
Parkinsondagen
- Parkinsondagen-2025-forslag-til-pressemelding-til-lokal-og-fylkesforeninger.pdf
- Hvordan-arrangere-en-stand.pdf
Den engelske legen James Parkinson var den første som beskrev Parkinsons sykdom. Han ble født den 11. april 1755, og hvert år markeres den internasjonale Parkinsondagen den 11. april.
Parkinsondagen er en god anledning til å spre informasjon om parkinson og om forbundet og foreningene lokalt. Mange foreninger har ulike markeringer denne dagen, som for eksempel informasjonsstand på apotek, åpne møter, og liknende. Informasjonsmateriell i denne anledning kan bestilles fra forbundskontoret.
Ta gjerne kontakt med lokal media i forkant, for å få litt oppmerksomhet rundt markeringen. Legg også inn informasjon om arrangementet i aktivitetsoversikten på de lokale nettsidene.
Dagen markeres årlig.
Tips til hvor vi kan ha stand:
- Kjøpesenter
- Gågater
- Sykehus
- Apotek
- Videregående skoler og høgskoler som tilbyr helsefaglig utdanning
Vi kan også spre informasjon ved å:
- Avholde et lokalt seminar
- Undervise på helsefagutdanninger
- Holde foredrag på sykehjem eller for hjemmesykepleien.
Legg aktivitetene i kalenderen på hjemmesiden
Foreningens webredaktør bør få informasjon om alle planlagte aktiviteter, slik at de kan legges i kalenderen.
Husk at det kan være flere som er interessert i å vite om hva som skjer for personer med parkinson og pårørende der de bor enn de som er medlemmer og mottar medlemsinformasjon.
Aktivitetskalenderen på hovedsiden til parkinson.no henter inn aktiviteter fra hele landet. På foreningens lokale side vises kun de lokale aktivitetene. Ta kontakt med Sverre Nilsen i administrasjonen ved spørsmål.
Samarbeid med andre foreninger
Norges Parkinsonforbund har rundt 50 lokal- og fylkesforeninger. Det kan være givende å arrangere medlemsaktiviteter i samarbeid med nærliggende foreninger en gang i blant – eller med alle foreninger innen en bestemt region. Sammen kan man få gjort mer enn vanlig, og man når flere av forbundets medlemmer.
Noen ganger kan det også være relevant å samarbeide med foreninger for andre diagnosegrupper, for eksempel innen MS-foreningen eller Norsk Epilepsiforbund. Der våre medlemmer har fellestrekk med andre organisasjoners medlemmer, kan vi finne felles temaer å samle oss om. Slike samarbeid kan også være nyttig i forhold til interessepolitisk arbeid og lokal påvirkning.
Her finner du informasjon om hvordan likepersonsarbeidet organiseres i Norges Parkinsonforbund, og hva som er lokal- og fylkesforeningenes rolle.
Tips til å nå ut til media, informasjon om hjemmesider, medlemsblad og sosiale medier.
Lokal-/fylkesforeningens hjemmesider
Norges Parkinsonforbund disponerer domenet parkinson.no, der det finnes egne sider for alle lokal- og fylkesforeninger i forbundet. Foreningsstyret bør oppnevne en til to personer som har ansvar for å følge opp de lokale nettsidene, slik at både medlemmer og utenforstående kan holde seg oppdatert om hva som foregår i foreningen via nett.
Foreningens hjemmesider skal inneholde:
- Kontaktinformasjon til det sittende styret/leder
- Planlagte aktiviteter for medlemmene (dette legges i en egen aktivitetskalender)
Utover dette er det mulig å publisere inntil tre artikler per forening. Artiklene kan for eksempel handle om lokale nyheter, hvordan man kan støtte foreningen med Grasrotandel, eller annen informasjon som er viktig for foreningens medlemmer. Artiklene skal ikke inneholde faglig informasjon om parkinson, dette finnes allerede andre steder på parkinson.no. Dersom du mener at hjemmesidene mangler informasjon om bestemte temaer kan du gjerne kontakte forbundskontoret.
Ta kontakt med Sverre Nilsen på forbundskontoret dersom dere ønsker opplæring eller veiledning for deres webredaktører.
Til landsmøtet skal det velges delegater fra fylkesforeningene. Til årskonferansen deltar vanligvis leder og/eller nestleder fra foreningene.
Hva er landsmøtet?
Landsmøtet er Norges Parkinsonforbunds høyeste myndighet.
På landsmøtet vedtas saker som gjelder hele forbundet, deriblant vedtekter, arbeidsprogram og valg av forbundsstyre. På landsmøtet drøftes forbundets aktivitet i forrige periode, og det legges nye planer for den kommende landsmøteperioden. Landsmøtet avholdes annenhvert år.
Landsmøtet er et åpent møte der forbundsstyrets hovedmedlemmer og valgte representanter fra fylkesforeningene har stemmerett. Forbundsstyret har ikke stemmerett i saker som angår årsmelding og regnskap. Minst halvparten av de stemmeberettigede må være tilstede for at landsmøtet skal være beslutningsdyktig.
Deltakelse på landsmøtet
Landsmøtet innkalles skriftlig. Forbundsstyret setter frist for innsending av forslag som ønskes behandlet på landsmøtet, samt frist for innsending av endringsforslag til utsendte forslag.
Fylkesforeningene velger delegater til landsmøtet på sine årsmøter. Delegatene skal fortrinnsvis være foreningsledere. Hver fylkesforening har en grunnrepresentasjon på to delegater, og får i tillegg en delegat for hvert påbegynte 200 medlemmer utover 200 medlemmer.
Det skal informeres skriftlig om hvem som deltar på landsmøtet som fylkesforeningens delegater, normalt via påmeldingsskjema med oppgitt innsendingsfrist. Samtidig skal det informeres om antall observatører (deltakere uten stemmerett), dersom foreningen har øvrige medlemmer som skal delta.
Sakspapirer for møtet gjøres tilgjengelig digitalt senest fire uker før landsmøtet. Det er viktig at delegatene, og eventuelt hele foreningsstyret, setter seg inn i sakspapirene.
Det vil bli opplyst om egenandeler for delegater og observatører i forkant av påmelding.
Årskonferanse
Årskonferansen skal inspirere, motivere og stimulere tillitsvalgte, og bidra til at hele organisasjonen kan samkjøre aktiviteter og planer i perioden. Temaer som tas opp på årskonferansen kan for eksempel være hvordan man arbeider med målene i arbeidsprogrammet, hvordan skaffe midler, og så videre.
På de landsdekkende årskonferansene møtes forbundsstyret og representanter fra fylkes- og lokalforeningene. Ved de regionale ledermøtene møtes representanter fra forbundsstyret, lokal- og fylkesforeningene.
Forarbeid på lokal-/fylkesnivå
Årskonferansene er viktige fora for arbeidet internt i forbundet og foreningene. Send gjerne inn forslag på aktuelle og interessante tema og liknende til forbundsadministrasjonen. Forslag fra lokalforeninger sendes helst via fylkesforeningen.
På samme måte er det viktig for administrasjonen at deres forslag til tema, arbeidsmåter og tidsrammer for en forestående årskonferanse tas opp til drøfting i lokal- og fylkesforeninger på forhånd. Det er gjennom denne kommunikasjonen de ulike leddene kan påvirke hverandre til best mulig innsats.
Etterarbeid
For lokal- og fylkesforeningene blir det viktig å få informasjon om hvilke tema og arbeidsoppgaver som årskonferansen befattet seg med, og hvilke anbefalinger man ble enige om. Informasjon om dette kan legges ut på forbundets nettsider, refereres i medlemsbladet Tema parkinson og de lokale medlemsbladene, og/eller refereres i foreningenes styremøter etterpå, slik at den enkelte forening kan ta tak i saker og tema av særskilt interesse for seg og gjøre vedtak i enkeltsaker.
Brukermedvirkning er et viktig premiss for kvalitet og skal sikre brukernes behov, og er en rett til å virke med i de prosesser som angår en selv. På denne siden finner du informasjon, filmer og nettkurs om brukermedvirkning.
Brukermedvirkning – noe for deg?
Ønsker du å bruke din erfaring, enten du har parkinson selv eller er pårørende, til å påvirke din egen og andres livskvalitet og rettigheter i samfunnet? Da kan brukermedvirkning være noe for deg.
Regionale og lokale helseforetak er pålagt å ha brukerutvalg og brukerråd. Vi trenger flere engasjerte brukermedvirkere som ønsker å være en stemme på vegne av personer med parkinson og pårørende. Blant annet til implementeringen og utvikling av helsemodellen ParkinsonNet.
Vi oppfordrer deg som ønsker til å gripe muligheten til å lære mer om brukermedvirkning, og bruke egen erfaringskompetanse til å bedre egne og andres rettigheter og livskvalitet.
Brukermedvirkning er på ulike nivåer innenfor helsetjenesten.
Tjenestenivå helsetjenester
I motsetning til brukermedvirkning på individnivå, skal brukerrepresentanten på tjenestenivå representere fellesskapet. Brukermedvirkning på systemnivå forutsetter at representanten har kunnskap og erfaring med det systemet som etterspør synspunkter fra brukerne. Representanten må kunne være en stemme på vegne av flere enn seg selv og ha evne til å generalisere erfaringer og kvalitetskrav. Å være brukerrepresentant er et tillitsverv.
Helseforskning
I tillegg finnes brukermedvirkning innenfor helseforskning som er samarbeid mellom forsker og brukermedvirker i alle faser av et forskningsprosjekt. Formålet med brukermedvirkning i helseforskning er å bedre forskningens kvalitet og relevans.
Nettkurs – digital opplæring for brukerrepresentanter i helseforskning
Å opprette en ny lokalforening
- Opprettelse av lokalforeninger vedtas av fylkesstyret og godkjennes i forbundsstyret.
- Det kan komme initiativ fra enkeltmedlemmer eller fylkesstyret til å opprette ny lokalforening.
- Det må fastsettes klare geografiske grenser for den nye foreningen. Postnummer bestemmer medlemstilhørighet.
- Det forutsettes at nye foreninger setter seg inn i Norges Parkinsonforbunds vedtekter, arbeidsprogram og etiske retningslinjer.
- Kontakt gjerne sentralleddet tidlig i prosessen med etablering av ny lokalforening slik at forberedelser kan gjøres med hjemmeside og medlemsregister til den nye foreningen.
Prosess ved opprettelse av lokalforening
Fylkesstyret må formelt vedta i et styremøte at ny lokalforening skal opprettes, samt hvilke geografiske områder lokalforeningen skal dekke og valg av interimsstyre. Interimsstyret fungerer frem til lokalforeningens første ordinære årsmøte.
På første ordinære årsmøte vedtas foreningens navn og styret.
Lokalforeningen registrer seg i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistret etter årsmøtet.
Etter at Brønnøysundregisteret har godkjent opprettelsen av lokalforeningen og tildelt organisasjonsnummer, oppretter lokalforeningen bankkonto.
Det anbefales også at foreningen melder seg inn i Frivillighetsregisteret. Ved registrering vil foreningen kunne delta i grasrotandelen og få momskompensasjon.
Lokalforeningen sender følgende informasjon til sentralleddet: protokoll fra årsmøtet, stiftelsesdokument, organisasjonsnummer og bankkontonummer. Deretter godkjennes lokalforeningen i forbundsstyret, og dette utløser en oppstartstøtte på kr. 5000,- til ny lokalforening.
Lokalforeningen vil få tilgang til egen hjemmeside og medlemsregister fra administrasjonen og opplæring vil bli gitt.
Ved spørsmål ta gjerne kontakt med forbundet på 22 00 83 00 eller post@parkinson.no.
Nyttige lenker:
Registrering i enhetsregisteret
Registrering i frivillighetsregisteret
Informasjon om grasrotandelen og momskompensasjon
Forbundets arbeidsprogram og vedtekter
Forbundets etiske retningslinjer og varslingsrutiner
Når foreningen ikke lenger fungerer
Dersom et foreningsstyre ikke lenger fungerer, bør valgkomitéen undersøke om det finnes andre kandidater til et styre blant foreningens medlemmer. I så tilfelle kan det nedsettes et interimstyre som kan fungere som et midlertidig styre og som først og fremst skal fokusere på førstkommende årsmøte.
Dersom det ikke finnes nok lokalt engasjement for å holde foreningen i live, må det vurderes om foreningen skal oppløses.
Se vedtektene for retningslinjer rundt oppløsning av foreninger.
Informasjon om forbundsstyrets og administrasjonens arbeid.
Om Norges Parkinsonforbund
Norges Parkinsonforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte.
Norges Parkinsonforbund arbeider for at alle som er berørt av parkinsonisme skal oppnå økt livskvalitet, for å ivareta deres interesser og for at alle deler av samfunnet skal tilrettelegges best mulig for mennesker med disse sykdommene.
Forbundets virksomhet er mangfoldig, med egne tilbud til yngre og pårørende. Som en del av et omfattende informasjonsarbeid om sykdommen utgir forbundet nyhetsbrev, medlemsbladet og informasjonsmateriell i samarbeid med fagmiljøer. Forbundet informerer også om sykdommen og det å leve med den gjennom å arrangere kurs og seminarer.
Her finner du skjemaer for rapportering for likepersoner, og informasjon om andre nyttige skjemaer.
Vær oppmerksom på faren for svindel!
Viktig informasjon til tillitsvalgte: Vær oppmerksom på faren for svindel! Denne oppfordringen gjentar vi ved jevne mellomrom. Tillitsvalgte har den siste tiden opplevd utspekulerte svindelforsøk på e-post. Sakene varierer, men de falske henvendelsene noen har mottatt kan se ut som de kommer fra navngitte personer i foreningene.
Epostadressene de sendes fra kan i første omgang virke korrekt, og ligne på en parkinson.no-epostadresse, men ofte er det et annet domene som er benyttet på slutten av epostadressen.
Vi har registrert at svindelforsøkene kan dreie seg om presserende oppgaver, som den som mottar eposten bes utføre for en annen person i organisasjonen. Eksempler på dette kan være et ønske om kjøp av gavekort, invitasjoner til «parkinsonarrangementer», hvor det medfølger lenker til påmeldingssider, eller ønske om å overføre beløp til et bankkontonummer.
Vi råder alle til å opptrå varsomt hvis dere skulle motta denne type eposter, som det i første omgang kan virke kommer fra personer i organisasjonen.
Dersom dere bes kjøpe noe, eller oppfordres til å utføre en oppgave som krever betalinger, kontakt alltid på telefon, eller annen måte vedkommende i organisasjonen som oppgis som avsender av eposten, før dere utfører videre handlinger.
Dersom dere har spørsmål, eller trenger mer informasjon, ta gjerne kontakt med administrasjonen på e-postadressen: post@parkinson.no eller tlf: 22 00 83 00.