Pårørendes rettigheter

Taushetsplikten i helsevesenet er streng og det må foreligge et særlig rettslig grunnlag for at pårørende skal få taushetsbelagte opplysninger.

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 skal pårørende få informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes når pasienten samtykker til det eller forholdene ellers tilsier det. Når det gjelder «forholdene tilsier det» tenkes det på tilfeller der pasienten ikke kan gi samtykke på grunn av bevisstløshet eller psykiske forstyrrelser av ulik art.

Kan pasienten ikke ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, har både pasienten og pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2. Denne bestemmelsen forteller generelt hvilken informasjon pasienten har krav på.

Mer om pasient- og brukerrettighetsloven

Det er ingen ting i veien for at pårørende som er bekymret for pasientens helsesituasjon, for eksempel at pasienten har fått impulskontrollforstyrrelser, informerer nevrologen om dette. Skjer informasjonen uten samtykke fra den det gjelder, skal det journalføres. Ber pårørende om at legen ikke informerer pasienten om henvendelsen, skal legen respektere dette.

Barn har rett på informasjon og oppfølgning når mor eller far er syk.

Noen å snakke med

Det kan hjelpe å lufte tanker og ideer med andre. Noen ganger er det som å stikke hull på ballongen, og ting blir litt enklere om man har snakket med noen om det.

· Helsesykepleier (helsesøster) kan være en fin person å prate med når du har det vanskelig eller lurer på noe. Du finner helsesykepleier på skolen eller helsestasjonen for ungdom.
· På Kors på halsen kan du prate med eller skrive til voksne som er frivillige i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Det er helt anonymt og helt gratis. korspahalsen.no

Etter helsepersonelloven § 10 a plikter helsepersonell å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. De skal ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a skal helseinstitusjoner ha barnefaglig personell som skal fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av alvorlige syke pasienter.

Er helsetilstanden til pasienten slik at den får eller må antas å få vesentlige konsekvenser for barna, utløses plikten for helsepersonell etter § 10 a. Det skal være lav terskel for å igangsette undersøkelser om hvilke behov barn har for informasjon og oppfølging.

Mer om barn som pårørende

Særlig tyngende omsorgsoppgaver

Helsetilsynet uttaler om avlastning: Kravet om at omsorgsarbeidet må være særlig tyngende betyr at det må være mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig omsorgsarbeid, og/eller innebære mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvn, og omsorgsarbeidet må strekke seg over tid og gjelde mange timer i måneden. Om du har rett til avlastningstiltak beror derfor på mange faktorer som må ses under ett.

Pårørende og andre med særlig tyngende omsorgsoppgaver skal ha mulighet for å ha et sosialt liv, fritid og ferie. Dette er viktig for å unngå overbelastning og helsesvikt.

Hvis du har særlig tyngende omsorgsoppgaver kan du få avlastning. Alle kommuner har plikt til å tilby ulike avlastningstiltak. Det er omsorgstjenesten i kommunen din som tar stilling til om du får avlastningstiltak – og i hvor stor grad. Ofte blir avlastning sett i sammenheng med eventuelle andre typer tjenester dere får som virker avlastende.

Først vil kommunen vurdere behovet for bistand i samarbeid med deg. Deretter avgjøres det om det skal tilbys avlastningstiltak. Disse kan være i eller utenfor hjemmet – som dagaktivitetstilbud, på timebasis, som døgntilbud eller helgetilbud. Det skal sikres at omsorgsmottakeren får forutsigbare og forsvarlige tjenester. Avlastning er gratis.

Hvordan søke om avlastningstiltak?

Du finner informasjon på kommunens hjemmesider eller ved å henvende deg til kommunen.

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak), enten du får innvilget avlastning eller ikke. I vedtaket skal det stå hvilke tjenester du har fått, hvor omfattende de er og hvordan de organiseres. Hvis du får avslag på søknaden din, skal dette begrunnes.

Mulighet for å klage?

Hvis du ikke er fornøyd med vedtaket du har fått, kan du klage. Dette gjelder både dersom du du har fått avslag på søknad om avlastning eller er uenig i omfanget av avlastningstiltaket. Kommunen skal forklare deg hvordan du kan klage.

Klagen sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, blir saken sendt videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Du kan også henvende deg til pasient- og brukerombudet i fylket ditt. De gir råd, veiledning og informasjon om rettigheter som bruker eller pårørende.

Les mer om avlastningstiltak

Som pårørende kan du ha rett til omsorgsstønad. Det forutsetter at du gjør særlig tyngende omsorgsarbeid som ellers måtte vært utført av kommunen.

Ordningen skal bidra til best mulig omsorg – og gjøre det mulig for private omsorgsytere å stå for arbeidet. For å få tildelt omsorgsstønad må kommunen ha konkludert med at dette er beste omsorgsløsning. Vurderingen skal vanligvis skje i samarbeid med omsorgsmottakeren og deg som omsorgsgiver.

Hvem kan søke

Som oftest er det et familiemedlem som får ytelsen, men venner eller andre som står personen nær kan også søke om omsorgsstønad.

Hvordan søker man om omsorgsstønad

Du tar kontakt med kommunen for å få søknadsskjema og informasjon.

Merk deg at kommunen ikke kan avslå en søknad fordi den ikke har en slik ordning eller har dårlig økonomi. Derimot kan kommunen velge å tilby andre tjenester for å dekke omsorgsbehovet, for eksempel hjemmehjelp, dagsenter eller sykehjem.

Ofte er det en forutsetning at man har søkt om hjelpestønad fra NAV, før omsorgsstønad kan innvilges. Ytelsene vil bli samordnet.

Lønnsnivå og pensjon

Hvis kommunen avgjør at du som pårørende har rett til omsorgsstønad, har du krav på å få fastsatt hvilket timeantall det skal bli betalt for. Det gjøres en konkret utmåling av betalingen ut fra en timesats som vanligvis ikke skal være lavere enn det lønnet personell får. Lønnen er skattbar inntekt, og kan gi grunnlag for rett til sykepenger og andre ytelser etter folketrygden.

Mulighet for å klage

Både den som trenger og den som gir omsorg, har rett til å klage på kommunens vedtak. Som pårørende kan du klage dersom du har fått avslag på omsorgslønn eller er uenig i omfanget av avlastningstiltaket. Hvis du har behov for det, kan du få hjelp av kommunen til å skrive klagen. Klagefristen er 3 uker fra vedtaket ble mottatt. Klagen sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt.

Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, blir saken sendt videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

https://helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunen/omsorgslonn

https://www.helsetilsynet.no/rettigheter-klagemuligheter/helse–og-omsorgstjenester/rett-til-kommunale-helse–og-omsorgstjenester/rett-til-omsorgsstonad/

Du kan få pensjonspoeng hvis du tar deg av syke eller eldre personer som er medlem i folketrygden. For å få omsorgsopptjening, må visse krav oppfylles:

• Du må utføre omsorgsarbeid på minst 22 timer per uke.
• Du må utføre omsorgsarbeid med en varighet på minst seks måneder per kalenderår. Reisetid på opptil en halv time per besøk kan regnes med.
• Omsorgsarbeidet må i utgangspunktet være ulønnet.
• Personen du har omsorg for må være medlem i folketrygden.

Noen ganger kan kommunen gi omsorgslønn til personer som utfører pleie og omsorgsarbeid for familie. I slike tilfeller kan du også få omsorgsopptjening.

Etter nye regler vil blant annet alderspensjon for omsorgsarbeid tilsvare en pensjonsopptjening på 18,1 prosent av 4,5 G.

Les mer om pensjonspoeng