Hjelpemidler

Behandlingshjelpemidler er det helseregionene som har ansvaret for. Helseregionene har etablert egne behandlingshjelpemiddelkontorer. Har du behov for et behandlingshjelpemiddel, skal en legespesialist fylle ut et eget søknadsskjema som sendes inn til behandlingshjelpemiddelkontoret.

Les mer om behandlingshjelpemidler

Folketrygden (NAV) har ansvaret for å gi stønad til hjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen i arbeidslivet og dagliglivet. Det er et krav at hjelpemidlet er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen.

Det finnes ingen fullstendig oversikt over alle hjelpemidler du kan søke om. Kanskje er det ikke ett hjelpemiddel du trenger, men en kombinasjon av flere? Kanskje er det tilstrekkelig å tilrettelegge det du allerede har eller bruker, eller få andre tips og råd for å løse ditt behov?

En ergoterapeut i din kommune kan hjelpe deg med å finne ut hvilke hjelpemidler du har behov for.

Du får ikke stønad til brune- og hvitevarer.

Kommunen har ansvaret for å dele ut hjelpemidler når behovet er forbigående.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på. BPA er rettet mot personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne kan ha rett til å få avlastningstiltak organisert som BPA.

For å ha rett til å få BPA må du være under 67 år, ha behov for bistand ut over 2 år og mer enn 32 timer per uke. Du kan også ha rett til BPA dersom hjelpebehovet ditt er mellom 25 og 32 timer per uke og kommunen din ikke kan dokumentere at BPA vil være dyrere enn andre tjenestetilbud. Dersom du har fått bistanden organisert som BPA før du fylte 67 år, gjelder retten også etter at du har fylt 67 år.

Vi anbefaler å lese mer på Helsenorge sine sider dersom du ønsker mer informasjon om dette. Se link nedenfor.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – Helsenorge

For personer med Parkinsons sykdom kan behovet for hjelpemidler endre seg raskt, særlig ved en betydelig forverring av sykdommen. NAV har en ordning for hastesaker som gjør at søknader om hjelpemidler kan få høyeste prioritet når behovet er særlig akutt. Ordningen kan blant annet være aktuell ved rask forverring av en alvorlig diagnose, stor fare for trykksår eller ved utskriving fra sykehus der behovet for hjelpemidler ikke kunne planlegges på forhånd.

Hva gjør du hvis det haster? Ta kontakt med ergoterapeut, fysioterapeut eller hjelpemiddeltjenesten i kommunen din. Kommunalt ansatte kan melde inn behovet som en hastesak gjennom NAVs digitale behovsmelding. Det må begrunnes hvorfor hjelpemiddelet er nødvendig så raskt. NAV Hjelpemiddelsentral vurderer hver enkelt sak og avgjør om den skal prioriteres som hastesak. Det er derfor viktig å si tydelig fra dersom sykdommen eller funksjonsevnen har forverret seg raskt, og du har et akutt behov for hjelpemidler.

Les mer om hasteordningen på NAVs nettsider.