Parkinsons sykdom kan gi mange usynlige symptomer og beskrives under samlebegrepet ikke-motoriske symptomer. For den enkelte kan disse symptomene påvirke hverdagen og livskvaliteten betydelig.
Aktiviteten i de indre organene i kroppen blir styrt av den ikke-viljestyrte (autonome) delen av nervesystemet. Når det oppstår en forstyrrelse i denne delen av nervesystemet, kaller vi det for autonom dysfunksjon. Symptomer på autonom dysfunksjon kan være treg mage, vannlatingsproblemer, seksuelle vansker, hudproblemer og blodtrykksfall.
Treg avføring er et hyppig og svært plagsomt problem. Det kan skyldes selve sykdommen og at man beveger seg mindre, men kan forverres av medisiner, for eksempel dopaminagonister.
Fiberrik kost og mosjon er gode råd mot treg mage. Når dette ikke lenger er nok, er Lactulose førstevalget. Lactulose er et stort sukkermolekyl som ikke suges opp i kroppen, men som trekker til seg vann i tarmen og dermed gjør avføringen bløtere og mer voluminøs. Lactulose er uskadelig også etter lang tids bruk. Noen ganger kan både miniklyx eller klyster bli nødvendig.
Personer som har motoriske svingninger bør gå på toalettet når de fungerer best. Da er hele kroppen mindre stiv og avføring minst vanskelig.
Vannlatingsforstyrrelser oppstår hos rundt 50% av de som har Parkinsons sykdom, men er hyppigere ved enkelte andre former for parkinsonisme. Det vanligste er hyppig og sterk vannlatningstrang med «småskvetting» som det ikke nytter å utsette. Hvis man prøver å vente, kan vannlatingen starte ufrivillig (inkontinens). Hos menn kan dette forveksles med symptomer fra prostata. Derfor er det nødvendig å gjøre en undersøkelse av urinblærens funksjon (urodynamisk undersøkelse) for å stille riktig diagnose før man eventuelt velger å operere en forstørret prostata. Vannlatingsproblemer som skyldes parkinsonisme kan forverres av operasjon på feil indikasjon.
Det finnes flere medikamenter som kan være til hjelp ved hyppig vannlatning. Detrusitol demper en overaktiv blære. Minirin reduserer urinproduksjonen i noen timer og kan være et hjelpemiddel til sporadisk bruk.
Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes liv og påvirker tanker, handlinger og samspill med andre mennesker. Selv om det seksuelle er det næreste, mest intime man kan dele med partneren sin, er det mange som har vanskeligheter med å kommunisere tydelig med hverandre om dette temaet, og for mange blir det et tabubelagt område. Begge vet at det er et tema de bør snakke om, men ingen tør å ta det opp. Jo tydeligere vi kan være overfor oss selv og partneren vår, desto bedre forutsetninger har vi for å oppnå et godt seksualliv, spesielt når én i parforholdet får en sykdom som Parkinsons sykdom. Vi har alle ulike forutsetninger for å ha et godt seksualliv, og noen ganger endres forutsetningene.
Det er viktig å være klar over at Parkinsons sykdom kan påvirke seksuell interesse og funksjon. Kroppen er et komplekst system, og seksuell funksjon styres både av nerver og av hormoner, som ofte blir påvirket ved sykdom og behandling.
Årsaker til seksuelle forstyrrelser
Forstyrrelser i seksualfunksjonen kaller vi også seksuell dysfunksjon. Seksuell dysfunksjon defineres som tap eller reduksjon av interesse eller mulighet til å ha en normal seksualfunksjon. Seksuelle problemer er sammensatte og kan skyldes både fysiske, psykiske og sosiale forhold.
Fysiske årsaker til seksuelle problemer kan være:
Mulige medikamentbivirkninger med eksempler på medisiner som kan ha slike effekter:
Psykiske årsaker til seksuelle problemer kan være:
De siste årene har oppmerksomheten på seksualitet økt med utviklingen av nye medisiner og undersøkelsesteknikker knyttet til seksuelle utfordringer. Det har gitt bedre mulighet for å behandle ulike seksuelle problemer. Samtidig har seksualitet som en viktig faktor for livskvaliteten fått større oppmerksomhet.
Sexologer kan hjelpe par med å finne ut av gode løsninger sammen. Nevrologer, parkinsonsykepleiere eller annet helsepersonell kan være gode samtalepartnere og kan gi behandling og nyttige tips.
Økt svettetendens rammer inntil halvparten av alle med parkinson og kan være et stort problem. Det er dessverre lite å gjøre med problemet, men medikamenter med antikolinerg effekt kan hjelpe noen. Mange med Parkinsons sykdom har hudsykdommen seborreisk dermatitt, som kan gi fet, glinsende hud og skorpebelagte sår i ansiktet eller hodebunnen. Denne plagen kan behandles med krem eller sjampo som inneholder antisoppmidler.
Blodtrykksfall som er forårsaket av endret kroppsstilling, for eksempel fra liggende til sittende stilling. Blodtrykksfall kan også oppstå ved en konstant stå-stilling over tid, som ved kø.
Over halvparten med parkinson får blodtrykksfall. Forekomsten øker med alder og antall år med sykdommen. I sittende, liggende eller stillestående stilling samles mye blod i bena og underkroppen. Vanligvis vil kroppen raskt kompensere for dette idet man reiser seg. Ved Parkinsons sykdom er disse mekanismene forstyrret slik at det sirkulerer for lite blod i hjernen en kort stund. Dette gir seg utslag i en følelse av uvelhet og svimmelhet, eller at det «svartner». Symptomene vil i de fleste tilfellene gå over av seg selv.
Noen medikamenter kan forverre symptomene, blant annet noen blodtrykksmedisiner og medisiner mot parkinsonplagene. For å motvirke blodtrykksfall bør stillingsendringer skje langsomt. Dessuten bør hodeenden på sengen være lett hevet om natten. Støttestrømper kan også hjelpe i tillegg til et økt saltinnholdet i maten og et høyere væskeinntak. Det er også mulig å prøve medikamentell behandling (florineftabletter).
Legen må vurdere om man kan redusere dosen av noen medikamenter, eventuelt skifte til andre typer blodtrykksmedisin.
Parkinsons sykdom rammer også muskulaturen som inngår i taleproduksjonen. Forskning viser at så mange som 89 prosent av dem med Parkinsons sykdom før eller siden vil oppleve vansker knyttet til kommunikasjonsevnen.
Kommunikasjonsvanskene kan variere fra person til person, det samme kan tidspunktet for når i sykdomsforløpet de inntreffer. Det informeres i ulik grad om disse vanskene, og mange blir overrasket når de blir oppmerksomme på reduksjonen i stemmekvalitet og formidlingsevne.
Symptomer på vansker med taleevnen kan være:
Mange med Parkinsons sykdom opplever ikke disse kommunikasjonsvanskene selv, men gjennom stadige påminnelser fra omgivelsene blir de gjort oppmerksomme på at de for eksempel snakker for lavt eller mumler. Det skyldes at man feiltolker sin egen stemmekraft og opplever sin egen stemmestyrke som normal.