Her finner du informasjon og råd om budsjett, regnskap og inntektsmuligheter.
Forslag til foreningens budsjett settes opp av styret i forkant av årsmøtet og vedtas (med eventuelle endringer) der. Det nye styret er ansvarlig for å følge dette opp gjennom året. Budsjettet er veiledende og bør følges så langt det er mulig, men som regel vil det være nødvendig å revidere det i løpet av årsmøteperioden.
Regnskapet er en oversikt over hva foreningen har tjent og brukt penger på. Der budsjettet viser hvor mye vi tror vi kommer til å tjene og bruke, viser regnskapet hvor mye vi faktisk har fått inn og brukt. Regnskapet skal sørge for at styret har oversikt og kontroll over økonomien til foreningen. Dette gjør det enklere å styre foreningen og ta avgjørelser.
Alle økonomiske transaksjoner i foreningen skal føres, og må ha et tilhørende bilag. Beløpene føres både på kredit- og debetsiden i regnskapet, slik at det også blir tydelig hvordan inntektene dekker utgiftene. Bilagene/kvitteringene skal inneholde dato, beløp, beskrivelse og underskrift fra 1-2 personer i styret. Regnskapet føres i en regnskapsprotokoll eller ved hjelp av et egnet dataprogram. Bilag/kvitteringer arkiveres slik at de enkelt kan finnes frem igjen.
Ved utgangen av året skal årsregnskapet settes opp. Dette skal vise oppsummerte utgifter og inntekter foreningen har hatt i løpet av året, slik at det kan sammenliknes med budsjettet. Når årsregnskapet er ført, skal det sendes til revisor for kontroll, slik at årsregnskap og revisorrapport kan legges frem samlet til årsmøtet.
Se informasjon om revisors oppgaver på siden for foreningens sammensetning og funksjon.
Det er vanlig at leder og kasserer hver for seg disponerer foreningens bankkonto. Når en annen person overtar et av disse vervene, må vedkommende ordne disposisjonsendringen med banken ved å ta med seg en signert styreprotokoll som bestemmer at vedkommende overtar den tidligere leders/kasserers disposisjonsrett.
Det er flere måter å skaffe foreningen inntekter på. Under har vi listet opp noen av dem. I tillegg kan du besøke siden for tilskuddsordninger som er aktuelle for Norges Parkinsonforbunds foreninger.
Kontingentsatsen for medlemmer i Norges Parkinsonforbund fastsettes av landsmøtet.
Gjeldende medlemskontingent frem til landsmøtet i 2023 er:
Fylkesforeningene får utbetalt returkontingent ut fra medlemstallene for fylkesforeningen for året det gjelder. Denne utbetalingen skjer i to omganger, slik at en stor del av beløpet kommer fylkesforeningene i hende før året er omme. Den første utbetalingen kan forventes i juni. En eventuell restutbetaling kan forventes i desember.
Gjeldende satser for returkontingent til fylkesforeningene er:
Der det finnes lokalforeninger, bør fylkesforeningen ha skriftlig vedtak på hvor stor andel av returkontingenten som eventuelt skal fordeles videre til lokalforeningen(e). Dette er en avgjørelse hver enkelt fylkesforening tar.
Brønnøysundregisterets frivillighetsregister skal bedre og forenkle samhandlinger mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Hver enkel lokal- og fylkesforening må registreres i enhetsregisteret for å få eget organisasjonsnummer, noe som er påkrevd for å kunne opprette en bankkonto for foreningen.
Registreringsskjemaet i Frivillighetsregisteret kalles "Samordnet registermelding", og registrering skal fortrinnsvis skje via altinn.no. Altinn er et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, Skattedirektoratet og Statistisk sentralbyrå om innrapportering til det offentlige. Å registrere elektronisk gjør at du reduserer risikoen for feil, dessuten kan du få online hjelp til skjemautfyllingen.
Det er også mulig å registrere organisasjonen via papirskjema.
Feltene 17-21 i Samordnet registermelding gjelder registrering i Frivillighetsregisteret; her må du gi opplysninger om hva slags virksomhet dere driver, registrere vedtektene, krysse av for deltakelse i Grasrotandelsordningen og i så fall å oppgi lokalforeningens kontonummer.
Grasrotandelen er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi en andel på 7% av innsatsbeløpet direkte til en lokal frivillig organisasjon. Grasrotandelen gjelder for alle spillene til Norsk Tipping, bortsett fra Flax-lodd, Extra og Belago. For spillene Multix, Instaspill og Oddsen er Grasrotandelen 14% av spillinnsatsen etter fradrag for gevinster.
Utbetaling av grasrotmidlene skjer tre ganger i året; 1. januar, 1. mai og 1. september.
Registrering i Frivillighetsregisteret er et krav for deltakelse i Grasrotandelen.
Når foreningen er godkjent som grasrotmottaker, kan foreningens medlemmer og andre spillere velge å støtte foreningen når de spiller. Foreningen bør derfor få ut informasjon til sine medlemmer om hvordan dette gjøres. På Norsk Tipping sine nettsider for Grasrotandelen, finnes mange gode tips om verving av grasrotgivere. Her kan man blant annet hente ut en egen strekkode som spillere kan ta med seg dit de registrerer sine spill.
Momskompensasjon er en ordning der frivillige organisasjoner kan søke om å få kompensert kostnader til merverdiavgift. Norges Parkinsonforbund sender årlig en samlet søknad til Lotteri- og Stiftelsestilsynet etter såkalt forenklet modell. I forenklet modell tas det utgangspunkt i totale driftskostnader minus eventuelle finansposter og andre avgrensninger og fradrag etter de førende retningslinjene. Deretter regnes det ut en gitt prosentandel som utgjør søknadsbeløpet.
Forbundskontoret sender ut informasjon om søknadsfrister og gjeldende regler på slutten av vårhalvåret. Foreningen skal deretter sende inn det vedlagte skjemaet med informasjon om totale driftskostnader for året før, samt årsregnskap med kopi av revisorrapport. Dette sendes til forbundskontoret, som ferdigstiller en fullstendig søknad for forbundet.
Nye fylkesforeninger etter sammenslåing kan søke med regnskapene for de tidligere fylkesforeningene som grunnlag.
Svar fra Lotteri- og Stiftelsestilsynet kommer til forbundskontoret i desember, og de tildelte midlene viderefordeles til foreningene innen utgangen av det inneværende år.