Rekordstøtte til forskning
I år er det første gang de årlige midlene som deles ut til forskning på Parkinsons sykdom gjennom Norges Parkinsonforbund og Norges Parkinson Forskningsfond, passerer 3 millioner kroner. Totalt støttes ti gode forskningsprosjekter i 2022.
– Det er takket være alle som har bidratt med midler at norsk parkinsonforskning nå kan støttes med et rekordhøyt beløp, sier generalsekretær Britt Inger Skaanes i Norges Parkinsonforbund.
Styreleder Knut-Johan Onarheim i Norges Parkinson Forskningsfond understreker at fondet er opprettet nettopp for å bidra til den viktige forskningen som er nødvendig for at mennesker med Parkinsons sykdom skal kunne få god livskvalitet og behandling, som kan stoppe, bremse eller kurere parkinson.
– Med årets rekordtildeling til forskingsprosjekter er det all grunn til å takke generøse bidragsyterne som setter velkvalifiserte forskere i stand til å komme enda nærmere målet om å finne løsningen på «parkinsongåten», sier Onarheim.
Generalsekretær Britt Inger Skaanes i Norges Parkinsonforbund sier det er svært gledelig at midlene som deles ut til parkinsonforskning har økt kraftig de siste årene. Det betyr at det kan finansieres enda mer forskning. Hun retter også en stor takk til alle givere og støttespillere som bidrar med helt avgjørende midler til forskningen.
– Uten deres generøsitet og engasjement ville det ikke vært mulig å støtte forskning i dette omfanget, understreker Skaanes. Forbundet vil framover følge tett de ti forskningsprosjektene som nå blir tildelt midler, og dele resultater og svar som forskerne finner.
Totalt støttes 10 forskningsprosjekter:
- Charalampos Tzoulis fra Neuro-SysMed og Haukeland universitetssjukehus er tildelt kroner 700.000,- til et doseoptimaliseringsforsøk av nikotinamid ribosid ved Parkinsons sykdom.
- Kaja Nordengen fra Oslo universitetssykehus er tildelt kroner 205.000,- til studiet om det glymfatiske systems rolle i utviklingen av Parkinsons sykdom.
- Jan Aasly St. Olavs Hospital er tildelt kroner 150.000,- til Biobank. Aasly har samlet blodprøver med genetisk materiale fra personer med parkinson over mange år. Forskningsmaterialet vil nå bli overført til forskningssenteret til HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) for å bli tatt vare på i fremtiden.
- Aleksander Hagen Erga fra Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser er tildelt kroner 400.000,- til studien om et klinisk intervensjonsstudie som skal undersøke om kognitiv atferdsterapi gitt over internett er effektiv for psykiske plager hos personer med parkinson.
- Aleksander Hagen Erga fra Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser er tildelt kroner 300.000,- i forbindelse med cannabis. I 2021 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om cannabisbruk blant personer med parkinson. Resultatene fra denne undersøkelsen viste at noen av dem som har forsøkt disse produktene rapporterte om positive effekter av denne bruken, mens andre ikke opplevde noen bedring. CBD-4-PD studien er en oppfølging av funnene i undersøkelse fra 2021 om cannabisbruk blant personer med parkinson, og vil undersøke om cannabidiol (CBD) har effekt for personer med Parkinsons sykdom.
- Camilla Christina Pedersen fra Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser er tildelt kroner 230.000,- i forbindelse med Alfa-synuklein som er et protein som hopes opp i hjerneceller som rammes av Parkinsons sykdom. Prosjektet skal videreutvikle en ny metode for måling av αlfa-synuklein og αlfa-synuklein forandringer til bruk i spinalvæske og senere forhåpentligvis også i blod.
- Maria Camila Gonzales fra Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser er tildelt kroner 75.000,- i forbindelse med mutasjoner i genet for enzymet glukocerebrocidase (GCase) som er en viktig risikofaktor for Parkinsons sykdom. Prosjektet tar sikte på å måle GCase aktivitet ved parkinson og ved Demens med lewylegemer (DLB).
- Aleksandra Szwedo fra Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser er tildelt kroner 300.000,- i forbindelse med epigenetikk som handler om hvordan miljø og adferd kan påvirke hvordan genene våre blir avlest i kroppen. Studien vil se på epigenetiske biomarkører ved Parkinsons sykdom.
- Linn Silje Wathne Oftedal fra Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser er tildelt kroner 216.000,- i forbindelse med en ny metode der man bruker massespektrometer til å måle fettstoffer som biomarkører for Parkinson sykdom, og for å se på effektene av probiotika (levende bakterier) i en klinisk studie.
- Lasse Pihlstrøm fra Oslo universitetssykehus er tildelt kroner 450.000,- til en studie for å se på om spesielle hvite blodceller kan brukes som biomarkører for å oppdage tidlig Parkinsons sykdom.
Fakta
- Norges Parkinson Forskningsfond er en selvstendig stiftelse som arbeider for å stimulere og støtte forskning på Parkinsons
sykdom, parkinsonisme og andre nevrologisk betingede bevegelsesforstyrrelser. - Hvert år gjør fondet sammen med Norges Parkinsonforbund en felles tildeling til forskning.
- Fondet gjør sin tildeling fra fondskapitalen, og forbundet gjør sin tildeling fra innsamlede midler. Den totale summen fra de to organisasjonene til sammen, lyses ut tilgjengelig for forskning på parkinson en gang i året.
Foto: Nervecellen øverst i artikkelen er fra Shutterstock. Foto av Knut Johan Onarheim er tatt av fotograf Olav Heggø. Foto av Britt Inger Skaanes er tatt av fotograf Terje Rakke.
