Nesten alt kan repareres

Han var nyutdannet og nyansatt, og planen var å fortsette i jobben som ungdomsprest i Bryne. Det ble ikke helt slik, men det ble mye annet i stedet. For eksempel en voksende lidenskap for sykler og foto i form av kunstbilder. Johannes befinner seg i garasjen hjemme i Sandnes, og vi på vårt hjemmekontor rett utenfor Oslo, når vi «møtes» for en digital prat. Vi er nysgjerrige på hva Johannes driver med og hva han drives av.

– Garasjen og kontoret med kunstbildene har blitt et møtested der folk kommer innom for en kopp kaffe. Jeg kommer i kontakt med utrolig mye folk gjennom disse hobbyene, forteller Johannes.

Rik på glede

Johannes er lidenskapelig opptatt av å skru og mekke på sykler. «Hekta», som han selv beskriver. Det bærer garasjen til familien Kleppe preg av, eller carporten som det egentlig er. Noen få kvadratmeter er fylt opp fra gulv til tak med sykkelutstyr. Plass til mye, bortsett fra bilen. Her startet han verkstedet RetroSykkel for tre år siden. Ikke for å bli rik – i alle fall ikke på penger, men som genuin rekreasjon, terapi og glede.

Tilbake til fordums prakt

Det begynte med en gammel DBS-sykkel som trengte litt hjelp. Så ballet det på seg, og han lærte stadig mer, blant annet av å studere YouTube-filmer. Han skaffer gamle og brukte sykler, gjerne de som er forsømt, gjemt og glemt innerst i garasjer og kjellere rundt forbi. Når de kommer i Johannes sine hender, får de et nytt liv. Med kunnskap, omsorg og pleie skrur han syklene fra hverandre, renser og reparerer, erstatter det som er ødelagt, og setter syklene sammen igjen slik de en gang var, eller på en helt ny måte. Til de skinner, og er gode som nye, eller bedre, ifølge Johannes.

– Tidligere så det ut som en slagmark her. Det har blitt mer ordentlig verksted underveis. Kona Janeth satte ned foten og tok initiativ til å få mer orden. Jeg får stadig påminnelser om å rydde, og noen ganger ser det riktig fint ut her, forteller han.

DBS – Den Beste Sykkel

Jakten på sykkeldeler og sykler er konstant, og fører han hele tiden inn i nye situasjoner og bekjentskaper, ofte i nærmiljøet og rundt om i Rogaland. Tilfeldigvis bor han like i nærheten av den nedlagte DBS-fabrikken på Kvål. Den var i sin tid arbeidsplassen til veldig mange i området, og herfra ble det produsert og distribuert sykler til hele landet i hopetall. Det er fortsatt høy tetthet av DBS-sykler lokalt, og i kjellere og garasjer finnes mange skjulte skatter.

Jungel-telegrafen og Finn.no blir ofte benyttet, og han kommer i kontakt med mennesker som har sin egen historie rundt sykkelen, eller delene som skal selges og fikses. Dette gir en ekstra dimensjon når man er en nostalgiker som Johannes. Han har en forkjærlighet for klassikere med form og uttrykk som tåler tidens tann. For eksempel La Migliore fra DBS racing depot, de evig unge Kombi-syklene eller klassiske damesykler som får økt comfort og brukervennlighet ved å utstyre de med nav-gir.

Gjenbruk

De gamle syklene er laget av bedre materialer enn mye av det som masseproduseres nå for tiden, synes Johannes.

Han liker ikke dagens generelle «bruk og kast»-mentalitet som han mener det er alt for mye av i verden.

– Det er ikke bra for verken miljøet eller oss mennesker. Om 40 år er det kanskje ingen som skrur gamle sykler lengre. Det er synd. Å gjenbruke og ta vare på det som er bra er viktig, og det gir meg glede, sier han.

Han sykler også på syklene selv, men helst på godværsdager og når formen er grei. Trening som livsstil har aldri vært det som har preget han mest.

Ungdomsprest

Tross sine praktiske evner, som kom til syne tidlig i livet, falt valget først på teoretisk allmennfaglig videregående, før det ble utdanningsretning innenfor bygg-tekniske fag. Arkitekt var da målet. Så begynte han å bli litt skolelei. Samtidig var han engasjert i lokalt ungdomsarbeid i Egersund.

– På et tidspunkt måtte jeg ta et veivalg. Valget falt på pastorutdanning i frikirken, og interessen for ungdomsarbeid og organisasjonslivet i kristen sammenheng førte til jobben som ungdomsprest/ungdomsleder i Bryne. I alle fall for en stund, sier han.

Ny epoke

For syv år siden tok livet en uventet vending. Johannes var nyansatt ungdomsprest og underviste sin første gruppe med konfirmanter. En av ungdommene sa: «hånden din skjelver». Nettopp dette fikk Johannes til å bli oppmerksom på flere ting som ikke helt stemte. Det lignet for eksempel ikke han å være nedstemt. Johannes oppsøke lege. Han var ikke veldig bekymret, og tenkte at det sikkert var noe som kunne fikses. Men det var altså parkinson.

Fremtiden

Hva i all verden ville dette bety for ham og familien fremover. Minstejenta var bare to år. Kunne de dra på ferie som planlagt, og hva om han ble sittende i rullestol? Spørsmålene og bekymringene for fremtiden var mange. Etter å ha fått summet seg, gikk imidlertid livet videre og det ble ikke så galt som først fryktet. Johannes fortsatte i jobben som ungdomsprest. Han var lite preget av sykdommen i begynnelsen, og ble møtt med forståelse hos arbeidsgiver. Likevel ble det etter hvert vanskeligere å holde samme tempo som tidligere. Han møtte veggen, måtte roe ned og byttet arbeidsoppgaver til i større grad å jobbe med nettsider og grafisk design.

Bibeltypografi

Gjennom en ny og utfordrende periode av livet utviklet Johannes sin sans for form og farge. Hans digitale bearbeidelse av tekst og foto kom til uttrykk i et mangfold av kunstbilder presentert på nettsiden bibeltypografi.no. Kunsten har et spennende grafisk uttrykk som mange har fattet interesse for. Med tiden har syklene tatt større og større plass, bokstavelig talt, både i garasjen og hodet.