Musikk, rytmer og Parkinsons sykdom
Kjetil Vikene leder et større forskningsprosjekt som tar sikte på å undersøke nevrologiske, kognitive og emosjonelle effekter av målrettet rytmisk instrumentlæring.
Fakta
- Kjetil Vikene er postdoktor ved Institutt for Biologisk og Medisinsk Psykologi ved Universitetet i Bergen.
- Kjetil og hans forskerkollegaer har fått tildelt økonomiske midler fra Norges Parkinson Forskningsfond på kr 200 000,-.
- Midlene er delfinansiering til et større forskningsprosjekt som tar sikte på å undersøke nevrologiske, kognitive og emosjonelle effekter av målrettet rytmisk instrumentlæring.
– Vi har lenge visst at bevegelse til musikk og rytmer har en veldig god effekt på de fysiske symptomene hos personer med parkinson: Å kunne være i musikken gjør at mange opplever at de får bedre kontroll over bevegelsene, der taktfaste rytmer tilbyr et slags «stillas» som man kan støtte seg på. Det vi ikke vet så mye om er hva som skjer i hjernen når personer med Parkinsons sykdom lytter eller beveger seg til musikk og rytmer, og om aktiv trening kan ha langvarige positive effekter også for andre symptomer. Det er dette vi har lyst å finne ut mer om.
Det sier Kjetil Vikene, postdoktor ved Institutt for biologiske og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen. Sammen med kollegaer skal han i gang med et større prosjekt som skal undersøke hvordan målrettet rytmisk trening og dans påvirker personer med Parkinsons sykdom.
– Den delen av parkinsonhjernen som er syk er avgjørende for menneskets forhold til rytmikk: De såkalte basalgangliene er eksperter på å plukke opp repetisjoner og taktfaste slag, og vi vet at det å lytte til musikk øker aktiviteten i denne delen av hjernen. Dermed tror vi at noe av forklaringen av hvorfor rytmiske terapiformer har så god effekt på personer med Parkinsons sykdom nettopp ligger i at musikken hjelper til å få reaktivert denne delen av hjernen, noe også vår tidligere forskning antyder.
De såkalte basalgangliene er eksperter på å plukke opp repetisjoner og taktfaste slag, og vi vet at det å lytte til musikk øker aktiviteten i denne delen av hjernen.
Kjetil Vikene, postdoktor ved Institutt for Biologisk og Medisinsk Psykologi ved Universitetet i Bergen
Prosjektet er et samarbeid mellom Psykologisk fakultet, Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Det gjør at man ser litt på tvers av forskningstradisjoner og får flere perspektiver på sykdommen. Prosjektet skal undersøke om spesifikk rytmisk trening kan ha en positiv og vitenskapelig målbar effekt på de såkalte motoriske symptomene som gange, balanse og koordinasjon, om treningen også kan ha positive effekter på kognitive evner som for eksempel arbeidshukommelse og konsentrasjon, og til slutt se om man kan måle merkbare nevrologiske forandringer hjernen som følge av treningen. Overordnet vil det gi en forståelse av rytmisk treningseffekt på generell livskvalitet og det man kan kalle psykososialt velvære.
– Helt spesifikt skal vi gjennomføre en såkalt intervensjon, det vil si et intenst, men tidsavgrenset treningsopplegg der deltakerne skal være involvert i ulike musikalske aktiviteter, spesifikt tromming og dansing. Før, under og etter de ulike intervensjonsformene skal vi så gjennomføre en rekke tester og undersøkelser av fysisk, nevrologisk, biologisk og psykologisk art, og skal siden undersøke hvilke effekter behandlingsopplegget har hatt for deltakerne.
