ParkinsonNet blir landsdekkende
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt de regionale helseforetakene om å forberede seg på at ParkinsonNet skal rulles ut nasjonalt fra 1. januar 2020. – Dette er helt fantastisk, sier generalsekretær i Norges Parkinsonforbund Magne Wang Fredriksen.
Vi må spole litt tilbake. Det gikk noen rykter om at departementet hadde begynt å forberede landets fire regionale helseforetak på å overta ansvaret for ParkinsonNet. Kunne det bety at det var tatt en beslutning om at modellen skulle bli landsdekkende?
Parkinsonforbundet ba om et intervju for å se om vi kunne få en bekreftelse. I innspurten av valgkampens hete fikk vi treffe statssekretær Anne Grethe Erlandsen på hennes kontor i Helse- og omsorgsdepartementet.
Slik det ser ut nå er ambisjonene å rulle det ut i hele landet.
Anne Grethe Erlandsen
Men vi trengte en litt tydeligere melding til personer med parkinson og pårørende.
– Hva betyr det? Kan vi si: Nå blir ParkinsonNet landsdekkende!?
– Nei, det kan dere ikke si. Dere kan ikke si NÅ. Men dere kan si at ParkinsonNet blir landsdekkende, sa Erlandsen.
Dette er en stor glede for alle med parkinson i Norge. De vil få bedre oppfølging fra en mer sammenhengende helsetjeneste.
Magne Wang Fredriksen
Statsbudsjettet 7. oktober
Som statssekretær må Erlandsen ta forbehold. Første forbehold er statsbudsjettet, der ParkinsonNet er omtalt. Det legges fram 7. oktober.
Hvordan er nasjonal utrulling konkret vil foregå, må vi få komme tilbake til etter at statsbudsjettet er lagt fram.
Anne Grethe Erlandsen
Andre forbehold er oppdragsdokumentene. Departementet styrer regionale helseforetak gjennom å gi dem oppdrag. Oppdragene er beskrivelser av hva departementet synes de skal gjøre for de midlene de får i statsbudsjettet.
– Noe står i statsbudsjettet, og så blir det mer operasjonalisert i oppdragsdokumentene, forklarer Erlandsen.
Helseministerens sykehustale
De regionale helseforetakene får oppdragsbrevene når helseministeren holder sin årlige sykehustale. I 2019 var det 15. januar. Deretter skal de regionale helseforetakene svare for hvordan de har tenkt til å løse oppdragene. Det er en løpende prosess som skjer gjennom månedlige møter mellom de regionale helseforetakene og departementet. Der drøfter de blant annet hvordan de tar imot og løser oppdragene. Mange brikker skal falle på plass og dette kommer til å ta tid.
Flere skal få glede av ParkinsonNet
Erlandsen legger ikke skjul på at ambisjonen hele tiden har vært å gjøre ParkinsonNet landsdekkende hvis pilotprosjektet i Oslo og Rogaland var vellykket.
– De erfaringene vi har så langt tilsier at det er vellykket. Vi tror ikke minst at ParkinsonNet kan fungere i et land med de utfordringene vi har. Styrken i det vi har gjort til nå er at vi har klart å veve sammen sykehustjenester og kommunetjenester.
Men departementet har også en annen plan for modellen på sikt.
– Vi er selvfølgelig opptatt av ParkinsonNet for personer med parkinson, men vi håper også modellen kan bli viktig for andre pasientgrupper. Jeg er sikker på at for pasienter med kroniske sykdommer, som for eksempel parkinson, er det avgjørende at vi vever tjenestene sammen.
Hun mener kompetanse er sentralt for å få det til – sammen med fokus på hva som er viktig for pasienten og nettverksbygging.
Jeg har vært på besøk i Rogaland og Oslo og gledet meg over hvordan vi blander sammen fagfolk som har kompetanse de vil dele, og fagfolk som kommer for å få ny kompetanse. Utviklingen hos fagpersonene har vært enorm.
Anne Grethe Erlandsen
Ny organisering
Erlandsen er sparsom med informasjon om hvordan en konkret utrulling vil foregå. Delvis fordi hun ikke kan dele alt med oss og delvis fordi det ikke er avgjort ennå. Men hun synes det er spennende.
– Dere har allerede sett forskjellene på Oslo og Rogaland. Det kommer nye utfordringer. Alt kommer ikke til å være helt likt som i Rogaland og Oslo. Det som er bra kan alltid bli enda bedre. At flere parter involveres betyr ofte at man kverner ting til å bli bedre. Modellen vil videreforedles etter hvert som den rulles ut over hele Norge.
Det er mange vurderinger som skal gjøres – også med tanke på hvor den videre utrullingen skal begynne.
– Man kan tenke at det er unødvendig å slå inn de åpne dørene, men det kan jo hende det er det som gjør at det flyr fort. På den annen side kan det være viktigere å starte der oppfølgingen ikke fungerer så bra i dag.
– Når tror du vi har ParkinsonNet over hele landet?
Vi vet jo hvor lang tid vi har brukt i Rogaland og Oslo. Jeg tør ikke si at vi er ferdige innen 20-et-eller-annet. Ulike ting kan gjøre at det ruller fort eller sakte ulike steder.
Anne Grethe Erlandsen
Forbundets rolle avgjørende
En ting er Erlandsen sikker på, og det er at Norges Parkinsonforbund skal være med videre i utrullingen.
– Jeg forventer at deres rolle må videreføres. Jeg tror at noe av grunnlaget for suksessen med dette er at dere er tilstede så aktive som dere er på alle plan.
Ingen ting av dette hadde vært mulig uten at Norges Parkinsonforbund og alle medlemmer og bidragsytere hadde hjulpet oss med å fortelle hva som er viktig.
Anne Grethe Erlandsen
Hun vet at ParkinsonNet har krevet mye av organisasjonen, både sentralt og i de to pilotområdene.
– I en organisasjon som deres vil det være utfordringer med å bruke så mye kraft på dette. Men så er gevinsten stor for dere og deres medlemmer. Samtidig bidrar dere til at dette også skal komme andre til gode, sier Erlandsen.
Kort fortalt
- ParkinsonNet
I 2017 startet Pilot ParkinsonNet i Norge. Målet er å utvikle en modell/løsning som skal sikre personer med Parkinsons sykdom og parkinsonisme best mulig behandlingstjenester. Fylkene Rogaland og Oslo er med i pilotprosjektet fra 2017 til 2019. - Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. - Regionale helseforetak
Norge er delt i fire helseregioner (Sør-Øst, Vest, Midt og Nord). I hver av dem har et regionalt helseforetak ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. Staten eier de regionale helseforetakene. - Oppdragsdokument
Oppdragsdokumentene inneholder krav fra Helse- og omsorgsdepartementet om hvilke oppgaver som skal utføres i det påfølgende år, og hvilke krav som settes til de regionale helseforetakene.
