Hva om forskningen ikke rekker å hjelpe Benjamin?

Benjamin var bare 34 år da han fikk Parkinsons sykdom. Nå setter han sitt største håp til forskningen.

Benjamin satt alene på legekontoret da nevrologen ga han beskjeden. Ordene traff hardt. Bare noen måneder tidligere hadde han fått høre at parkinson var svært lite sannsynlig. Foto: Annette Skram Hansen

Han var ung, og det var ingen kjent parkinson i familien. Nå satt han plutselig der med diagnosen. – Jeg ble tatt litt på senga. Det første jeg spurte om, var om dette kom til å
forkorte livet mitt.

Frem til da hadde Benjamin først og fremst forsøkt å finne ut hvorfor kroppen ikke fungerte som før. Nå handlet spørsmålene om noe langt større. Plutselig handlet det om resten av livet. Hvordan ville sykdommen utvikle seg? Hvordan ville livet hans se ut om fem, ti eller tjue år? Og ville forskningen rekke å finne noe som kunne hjelpe han?

Dette er for alltid. På jobb kan du ha et prosjekt og jobbe mot et mål. Du blir ferdig. Men dette blir du ikke ferdig med. Det tynger meg noen dager.
Benjamin, eiendomsmegler

I månedene etter diagnosen beskriver Benjamin følelsen som å være «i limbo». Han visste at han hadde Parkinsons sykdom, men ikke helt hva som ventet han videre. Det vanskeligste er kanskje at sykdommen ikke har noen tydelig målstrek.

– Dette er for alltid. På jobb kan du ha et prosjekt og jobbe mot et mål. Du blir ferdig. Men dette blir du ikke ferdig med. – Det tynger meg noen dager. Benjamin er i full jobb som eiendomsmegler, og håper å kunne fortsette med det i mange år fremover.

Benjamin og mammaen Lone: Jeg er heldig og veldig takknemlig som har familie og venner å støtte meg på.

Et kappløp mot tiden

Ingen vet hvordan sykdommen vil utvikle seg. For Benjamin føles tiden knapp. Da vi spurte Benjamin hva han aller mest håper på, kom svaret raskt: – At jeg blir frisk. Kort sagt.

Professor og nevrolog Charalampos «Haris» Tzoulis ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus forsker på både årsakene til Parkinsons sykdom og nye
behandlinger. Han sier:

Nå er vi kommet så langt at vi kan teste flere behandlinger samtidig. Det øker sjansen for å finne noe som virker – og kan korte ned tiden til et gjennombrudd.
Charalampos «Haris» Tzoulis, Professor og nevrolog

Haris undersøker også hvorfor sykdommen oppstår. Et av sporene er hvilken rolle miljøfaktorer kan spille, blant annet sammenhengen mellom enkelte plantevernmidler og økt risiko for Parkinsons sykdom. Målet er å komme nærmere en behandling som kan gjøre en forskjell for mennesker som lever med parkinson.

Du kan hjelpe forskningen raskere videre

Klinisk forskning, der nye behandlinger testes, krever store ressurser. Situasjonen nå er at forskerne kunne gjort mer – og raskere – dersom de hadde mer midler. Med en julegave fra deg kan du gi forskerne muligheter til å komme raskere videre mot behandlingen Benjamin og mange andre håper på.

Din gave kan bidra til å:

teste flere lovende behandlinger
undersøke nye spor videre
bringe forskningen nærmere en behandling som kan bremse
sykdommen – og på sikt kanskje stoppe den

Dette er den viktigste kampen i Benjamins liv.
Kan du være med? Tiden betyr noe. Sammen kan vi
hjelpe forskningen raskere videre.
Kristin ruud, generalsekretær norges parkinsonforbund