Nye forskningsmidler skal styrke arbeidet med parkinson

Å styrke mitokondrienes forsvar: Først-i-klassen-hemmere som ny behandling mot Parkinsons sykdom. Enkelt forklart: Å utvikle nye medisiner som kan gjøre hjernens små energi-fabrikker sterkere igjen ved Parkinsons sykdom.

Dette prosjektet undersøker en nylig oppdaget beskyttelsesmekanisme i hjerneceller som påvirkes ved Parkinsons sykdom. Vi studerer en DNA-reparasjonsrelatert prosess som uventet har stor betydning for mitokondrienes helse. Forskningen viser at en midlertidig reduksjon i denne reparasjonsaktiviteten kan aktivere cellenes eget forsvar, noe som forbedrer mitokondriefunksjonen og beskytter dopaminproduserende nerveceller mot nedbrytning.

Hvorfor er dette viktig for Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er nært knyttet til svikt i mitokondriene og opphopning av giftige proteiner (alfa-synuklein) i hjernen. Dopaminproduserende nerveceller er spesielt sårbare fordi de har et høyt energibehov. Våre funn tyder på at aktivering av dette indre forsvarssystemet kan styrke cellenes motstandskraft, redusere skadelig proteinopphopning og øke overlevelsen av nerveceller. Dette representerer en helt ny behandlingsstrategi som tar sikte på å styrke hjernens egne beskyttelsesmekanismer, fremfor kun å behandle symptomer.

Hva skal gjøres i prosjektperioden

I prosjektperioden vil vi bruke avanserte menneskelige midbrain-organoider – små tredimensjonale hjernemodeller laget fra pasientavledede stamceller – for å studere Parkinsons sykdom i et menneskenært system. Vi vil:

• Validere en parkinson-modell med forhøyede nivåer av alfa-synuklein
• Teste nyutviklede først-i-klassen-hemmere som aktiverer mitokondrienes forsvarsmekanismer
• Undersøke effekter på nervecellenes overlevelse, proteinopphopning, mitokondriefunksjon og cellulære stressresponser

Når skal prosjektet være ferdig

Prosjektet er planlagt gjennomført i løpet av ett år.

Hvilke resultater forventes av prosjektet

Vi forventer å kunne vise at aktivering av mitokondrienes forsvar:

• Beskytter dopaminproduserende nerveceller mot nedbrytning
• Reduserer skadelig opphopning av alfa-synuklein
• Forbedrer mitokondriefunksjon og cellenes evne til å håndtere stress

Disse resultatene vil gi et sterkt preklinisk grunnlag for utvikling av en ny type behandling mot Parkinsons sykdom.

Dersom prosjektet lykkes, kan forskningen på sikt bidra til utvikling av en sykdomsmodifiserende behandling som bremser eller forebygger tap av nerveceller, fremfor kun å lindre symptomer. Veien fra laboratorieforskning til behandling for pasienter er lang, men ved å styrke hjernens egne beskyttelsesmekanismer kan dette gi håp om bedre livskvalitet og langsiktige behandlingsmuligheter for personer som lever med Parkinsons sykdom.

• Prosjektet bygger på sterke forhåndsdata fra både dyremodeller og menneskelige celler
• Arbeidet knytter grunnforskning tett sammen med utvikling av nye legemidler, og kan bidra til å fremskynde fremtidige kliniske anvendelser

SEEDPD: Alpha‑synuclein seeding og rollen til det ekstracellulære miljøet i protein-aggregering ved Parkinsons sykdom. Enkelt forklart: Hvordan én liten feil i et protein kan sette i gang en smitteeffekt som gjør at proteiner klumper seg sammen i hjernen ved Parkinsons sykdom, og hvordan området mellom cellene påvirker hvor lett dette skjer.

Hva går prosjektet ut på

Vi vet for lite om hva som skjer i hjernen helt i starten av sykdommen. Pasientene oppsøker lege når symptomene blir plagsomme, men da har skaden i hjernen allerede utviklet seg over flere år, og man får ikke tilgang til informasjon om hva som har skjedd i de tidlige fasene.
I dette prosjektet vil vi etablere en musemodell som etterligner hvordan et menneskelig, feilfoldet protein (αsyn) sprer seg i hjernen og gradvis fører til de forandringene som ses ved Parkinsons sykdom.

Parkinsons behandles i dag med medisiner som lindrer symptomer, men vi har fortsatt ingen behandling som bremser progresjonen eller stopper sykdommen fra å utvikle seg. En årsak til dette er at vi vet for lite om hva som skjer i hjernen helt i starten av sykdommen. Pasientene oppsøker lege når symptomene blir plagsomme, men da har skaden i hjernen allerede utviklet seg over flere år, og man får ikke tilgang til informasjon om hva som har skjedd i de tidlige fasene.

Mange av de tradisjonelle dyremodellene som har blitt brukt til nå, gjenskaper ikke de samme sykdomsprosessene som skjer hos mennesker. Dermed kjenner vi ikke de prosessene som setter i gang eller driver sykdommen i tidlig fase.

I dette prosjektet vil vi etablere en musemodell som etterligner hvordan et menneskelig, feilfoldet protein (α‑syn) sprer seg i hjernen og gradvis fører til de forandringene som ses ved Parkinsons sykdom.

Varianter av denne modellen brukes i andre land, men den er foreløpig ikke tilgjengelig for norske forskere. Når vi har etablert og validert modellen i vår lab, vil vi gjøre den tilgjengelig for andre forskere i Norge og tilby opplæring, slik at modellen kan brukes bredt i norsk parkinson‑forskning.

Modellen vil forhåpentligvis gi oss mulighet til å forstå de tidlige prosessene i sykdommen, slik at vi kan teste tiltak som kan bremse eller stoppe denne prosessen før for mange nerveceller går tapt. Vi vil videre undersøke hvordan omgivelsene rundt nervecellene påvirker spredningen, og om det er mulig å endre dette miljøet for å hindre sykdomsutvikling.

Hva kan prosjektet bety for personer som lever med parkinson
Målet med prosjektet er å gi bedre verktøy og kunnskap om prosesser som skjer tidlig i sykdomsforløpet. Dette er essensielt for å kunne utvikle fremtidige behandlinger som kan bremse eller stoppe sykdomsprogresjon, noe som på sikt kan gi bedre livskvalitet for personer med Parkinsons sykdom.

Hva skal gjøres i prosjektperioden
Med disse tildelte midlene vil vi i 2026 få opplæring i de viktigste metodene vi trenger for å kunne etablere dyremodellen, og vi vil etablere den i Norge og verifisere at den gjenspeiler sykdomsmekanismer vi ser hos mennesker med parkinson. Vi vil også gjøre innledende studier hvor vi endrer miljøet rundt cellene for senere å kunne undersøke om dette kan brukes for å hindre sykdomsutvikling.

Når skal prosjektet være ferdig
Prosjektperioden er 6 år (2026-2032), men det vil komme resultater fra prosjektet underveis.

Vi forventer å etablere og grundig validere en ny musemodell for Parkinsons sykdom i Norge som etterligner human sykdom på en langt bedre måte enn de modellene som tradisjonelt har vært brukt. Ved å etablere en slik modell og tilgjengeliggjøre den for andre forskere i Norge vil vi også skape et videre grunnlag for forskning på Parkinsons sykdom. Videre forventer vi å bidra til ny kunnskap om prosesser som skjer tidlig i sykdomsutviklingen, og å finne ut om miljøet rundt cellene kan påvirkes slik at det hindrer spredning av det skadelige α‑synuklein-proteinet. Til sammen kan disse resultatene peke ut nye mål og tidlige intervensjonsmuligheter for behandlinger som kan bremse sykdomsprogresjonen

NEURO-MIT: Kartlegging av mitokondriell DNA-skade i enkeltnevroner ved Parkinsons sykdom. Enkelt forklart: Å undersøke om energifabrikkene i enkelthjerneceller får skader i arvestoffet sitt ved Parkinsons sykdom.

Målet til prosjektet er å forstå hvordan mitokondriell dysfunksjon oppstår ved Parkinsons sykdom ved å studere skader i mitokondrielt DNA i individuelle hjerneceller. Ved å analysere enkeltstående dopaminerge nevroner kan vi koble genetiske skader i mitokondriene direkte til tap av mitokondriell funksjon i de samme cellene.

Hva kan prosjektet bety for personer som lever med parkinson
Prosjektet vil bidra til økt forståelse av hvorfor enkelte nerveceller er spesielt sårbare ved Parkinsons sykdom. Denne kunnskapen kan på sikt bidra til en bedre inndeling av pasientgruppen og støtte utviklingen av mer målrettet behandlinger som fokuserer på mitokondrie.

Hva skal gjøres i prosjektperioden
Vi vil analysere humant hjernevev fra obduksjon ved hjelp av avanserte enkeltmolekylære avbildningsteknikker for å visualisere mitokondriell DNA-skade i individuelle nevroner. Disse analysene kombineres med markører for mitokondriell funksjon for å koble DNA-skade direkte til cellulær dysfunksjon.

Når skal prosjektet være ferdig
Prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av ett år.

Hva forventes av resultater i prosjektet
Ved å direkte koble DNA-skade til mitokondriell dysfunksjon i enkeltceller, vil prosjektet øke vår forståelse av hvordan mitokondriell svikt utvikler seg i sårbare nevroner. Dette vil fremme vår forståelse av hvordan mitokondriell dysfunksjon bidrar til nevrodegenerasjon, og bidra til å identifisere og/eller forbedre mål for terapi.

Analyse av biomarkører i blodet hos personer med Parkinsons sykdom. Enkelt forklart: Å undersøke om det finnes målbare tegn i blodet som kan fortelle noe om Parkinsons sykdom.

I dette prosjektet vil vi undersøke om en helt vanlig blodprøve kan gi den samme informasjonen om Parkinsons sykdom som vi i dag kun får gjennom en ryggmargsprøve. Med en ny og svært følsom teknologi skal vi måle over 120 ulike proteiner som kan fortelle noe om hva som skjer i hjernen hos personer med Parkinsons sykdom. Dersom vi lykkes, kan en enkel blodprøve bli et trygt og lite belastende alternativ til ryggmargsprøve. Dette vil gjøre det enklere å stille diagnose, følge sykdomsutviklingen og gi bedre oppfølging til langt flere og uten ubehagelige prosedyrer.

Hva kan ditt prosjekt bety for personer som lever med Parkinsons sykdom

Hvis vi lykkes, kan en enkel blodprøve bli et trygt og lite belastende alternativ til ryggmargsprøve. Dette vil gjøre det enklere å stille diagnose, følge sykdomsutviklingen og gi bedre oppfølging til langt flere og uten ubehagelige prosedyrer.

Hva skal gjøres i prosjektperioden

Vi analyserer blodprøver fra den norske «ParkVest-studien», der personer med parkinson har blitt fulgt i mer enn 20 år. Vi sammenligner også funnene i blodet med tidligere analyser av ryggmargsvæske for å se hvilke proteiner som best viser sykdommens utvikling.

Når skal prosjektet være ferdig

Prosjektet skal gjennomføres og avsluttes i løpet av 2026–2027.

Hva forventes av resultater i prosjektet

Vi forventer å identifisere biomarkører i blodet som kan brukes til å skille Parkinsons sykdom fra andre tilstander eller skille mellom ulike sykdomsforløp. Dette kan bli et viktig skritt mot en framtidig blodtest som er enklere, raskere og mer tilgjengelig for pasienter.

Andre ting du vil trekke frem i forbindelse med prosjektet

Prosjektet bygger på et unikt norsk datamateriale og gjennomføres ved Nasjonalt kompetansenettverk for bevegelsesforstyrrelser i Stavanger. Resultatene kan styrke internasjonal forskning og bidra til utviklingen av nye og mer pasientvennlige tester.

Gjenoppretting av mitokondriefunksjon ved Parkinsons sykdom: Preklinisk evaluering av Ebselen analoger som sykdommodifiserende terapi. Enkelt forklart: Å prøve å få hjernens små energifabrikker til å fungere bedre igjen ved Parkinsons sykdom, ved å teste nye medisiner i tidlige forsøk.

Hva går prosjektet ut på

Prosjektet undersøker om ebselen og dets analoger kan tjene som sykdomsmodifiserende terapier for Parkinsons sykdom (PD) ved å gjenopprette mitokondriell kompleks I-funksjon og beskytte dopaminerge nevroner mot degenerasjon.

Hva kan dette bety for personer som lever med parkinson

Hvis prosjektet lykkes, kan det legge grunnlaget for en ny type behandling som bremser eller stopper sykdomsutviklingen. Dette kan gi bedre livskvalitet og langsommere progresjon av symptomer.

Hva skal gjøres i prosjektperioden

Vi tester ebselen og seks analoger i cellemodeller, analyserer effekten på mitokondriefunksjon og velger ut de mest lovende kandidatene. Deretter undersøkes disse i en musemodell for Parkinsons for å evaluere nevrobeskyttelse og effekt på motorisk funksjon.

Når skal prosjektet være ferdig

Prosjektet har en varighet på 18 måneder og vil være ferdig i løpet av 2027.

Hva forventes av resultater

Vi forventer å identifisere 1–2 sikre og effektive legemiddelkandidater som forbedrer mitokondriefunksjonen. Resultatene skal danne grunnlag for videre prekliniske arbeid og planlegging av en fremtidig klinisk studie.

Prosjektet er forankret i sterke norske forskningsmiljøer innen Parkinsons sykdom og mitokondriemedisin. Arbeidet kan bidra til at Norge blir ledende innen utvikling av målrettede, presisjonsbaserte parkinson‑terapier.

Hjemmeprøver som kan gi bedre diagnostikk og oppfølging ved parkinson.

Nye, svært sensitive blodtester gjør det mulig å måle sykdomsmarkører som tidligere ofte krevde mer inngripende prøvetakingsmetoder, med oppmøte på sykehus eller klinikk, for eksempel spinalvæskeprøver. Slike undersøkelser kan være tidkrevende og belastende, og gjør det vanskelig for mange å delta i forskning og oppfølging over tid.

For å kunne ta i bruk de nye blodbaserte metodene i større skala, trenger vi blodprøver av høy og stabil kvalitet. Derfor vil prosjektet teste og innføre nye, mer brukervennlige metoder for hjemmebasert blodprøvetaking. Dette kan gjøre det mulig for flere å levere gode prøver hjemmefra, og dermed bidra til bedre forskning og oppfølging, med færre klinikkbesøk.

Hva kan ditt prosjekt bety for personer som lever med parkinson

Prosjektet kan gjøre det enklere å delta i forskning, uavhengig av hvor i landet man bor og hvilken sykdomsgrad man har. På sikt kan dette bidra til bedre diagnostikk, mer presis oppfølging og økt kunnskap om sykdomsutvikling – uten ekstra reisebelastning eller flere sykehusbesøk.

Hva skal gjøres i prosjektperioden

I prosjektperioden gjennomføres workshops med pasienter og pårørende for å velge den mest brukervennlige prøvetakingsmetoden. Samtykke- og informasjonsmateriell oppdateres, og nye hjemmeprøvesett tas i bruk og distribueres nasjonalt.

Det vil samles inn blodprøver som biobankes og analyseres ved hjelp av ultrasensitive biomarkøranalyser.

Når skal prosjektet være ferdig

Prosjektet varer i 12 måneder og avsluttes ved slutten av prosjektperioden.

Hva forventes av resultater i prosjektet

Vi forventer at de nye metodene gir bedre prøvekvalitet, og at flere deltar i biobanken. Dette vil gjøre det mulig å analysere viktige biomarkører, som alfa-synuklein og NfL, og gi et bedre grunnlag for framtidig forskning på tidlig diagnose, sykdomsutvikling og behandlingseffekt.

Prosjektet bygger videre på Norsk Parkinsonregister og Biobank, en nasjonal infrastruktur som allerede dekker nesten alle personer med parkinson i Norge. Ved å gjøre prøvetaking enklere og mer tilgjengelig, styrker vi både pasientmedvirkning og forskningsmuligheter. Restmateriale lagres i biobanken og blir en langsiktig ressurs for framtidige studier og nye norske og internasjonale forskningssamarbeid.

Dekoding av rollen til hjernens immunceller i Parkinsons sykdom.

Ved sporadisk Parkinsons sykdom virker det ikke å være overproduksjon av proteinene som hoper seg opp i hjernen, men snarere redusert bortrydding. En av cellene i hjernen som er spesielt god til å rydde bort avfallsstoffer, er støttecellene microglia. Personer med parkinson med høy genetisk risiko er rekruttert for en hudprøve, og fra denne hudprøven er det laget stamceller. Disse stamcellene har både blitt beholdt uendret og også genklippet (CRISPR Cas9) for et protein som er viktig for hjernens egne immunceller (microglia) og i genetiske studier er vist å være knyttet til risiko for Parkinsons sykdom.

Vi skal skille disse stamcellene til microglia på laboratoriet. Sånn vil vi kunne studere hjernens egne immunceller med ulik genetisk profil (beholder pasientens genetiske kode), og hvordan dette påvirker hvor gode cellene er til å rydde vekk avfallsstoffer. Vi sjekker spesifikt for de avfallsstoffene som hoper seg opp i hjernen ved Parkinsons sykdom (alfa-synuclein).

– Med dette prosjektet har Norges Parkinsonforbund og Norges Parkinson Forskningsfond gitt en ung og lovende forsker mulighet til å satse på parkinsonsforskning, forteller hjerneforsker Kaja Nordengen.

NADAPT – en randomisert dobbeltblindet studie på NAD tilskuddsbehandling for atypisk parkinsonisme.

NADAPT er en såkalt «basket trial», det vil si at vi prøver samme behandling for flere ulike tilstander i samme studie. I NADAPT vil vi undersøke om det å gi store doser nicotinamide riboside (NR) for å øke NAD-nivåene i hjernen, kan bremse sykdomsutviklingen ved tilstander med atypisk parkinsonisme; Multippel systematrofi (MSA), Progressiv supranukleær parese (PSP) og cortocobasalt syndrom(CBS).

Vi vil gi personer med atypisk parkinsonisme tilbud om å bli med i en behandlingsstudie. For atypisk parkinsonisme har vi som kjent ingen effektiv behandling, hverken symptomatisk eller sykdomsmodifiserende. Det er også svært få behandlingsstudier internasjonalt. NADAPT vil gi personer med MSA, PSP og CBS en mulighet til å få tett oppfølging i en studie der vi håper å kunne utvikle en sykdomsmodifiserende behandling.

Hva skal gjøres i prosjektperioden

Deltagerne vil gjennomgå en ganske omfattende protokoll. Alle vil først bli screenet for om de fyller kriteriene for deltagelse. Deretter vil de bli randomisert til å få enten NR 300mg pr dag eller placebo i 18 måneder. Det vil bli omfattende kliniske undesøkelser hver 6 måned i tillegg til egenrapporterte data og blodprøver hver 3 måned. Det vil gjennomføres MR undersøkelser og DATScan av hjernen før inklusjon og pånytt etter 18 måneders behandling. Pasienten skal også gå med bevegelses sensorer i 1 uke før baseline undersøkelsen og 2 ganger underveis i studien for å få objektive mål på bevegelser og aktivitet.  Vi vil også samle spinalvæske fra mange av deltagerne så vi samler svært myke informasjon og vi håper å lære mye om disse tilstandene også utover om behandlingen har effekt.

Når skal prosjektet være ferdig

Dette er sjeldne tilstander og prosjektet trenger mange pasienter (130 med PSP, 165 med MSA). Dette vil ta noen år.

Hva forventer du av resultater i prosjektet

Vi håper jo at vi finner en behandling som kan bremse utviklingen av disse tilstandene, men selv om studien skulle være negativ så vil vi uansett ha lært mye om disse tilstanden og gitt deltagerne en best mulig og mest mulig tverrfaglig oppfølging av tilstandene som forhåpentligvis kan føre til at alle personer som blir rammet av en atypisk parkinsonisme vil få en bedre oppfølging av mer kvalifisert personell på sikt. 

Prosjektet setter fokus på atypisk parkinsonisme som vi føler det har vært for lite oppmerksomhet rundt, og som ofte har hatt svært mangelfull oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Vi håper prosjektet vil føre til at personer med MSA, PSP og CBS samt deres pårørende vil få et bedre behandlingstilbud og dermed øket livskvalitet.

Måling av øyebevegelser ved Parkinsons sykdom.

Ved hjelp at et norskutviklet kamera har vi funnet endringer i øyebevegelsene hos nydiagnostiserte personer med Parkinsons sykdom. I denne studien skal vi gjenta målinger av øyebevegelsene 2-3 år senere, for å se hvordan de utvikler seg over tid og om de samvarierer med symptomer. I tillegg skal vi legge til rette for at øyemålingene også kan gjøres i større studier, blant annet NOR-RBD studien. Målet er å forbedre diagnostikk og oppfølging av personer med Parkinsons sykdom.

Miljøfaktorer og Parkinsons sykdom,
– en studie av global metabolomikk
– små molekyler i cellene

Tidligere forskning tyder på at å bli utsatt for visse stoffer i miljøet kan øke risikoen for Parkinsons sykdom. Dette gjelder blant annet for enkelte plantevernmidler og kjemikalier.

Vi vet likevel lite om mekanismene og omfanget av miljøgifter som årsaksfaktor for sykdommen. Vi ønsker å se om vi kan finne stoffer i blodet eller ryggmargsvæske hos mennesker med Parkinsons sykdom som kan si oss mer om risikofaktorer i miljøet. Dette vil vi gjøre ved hjelp av såkalt global metabolomikk, en avansert laboratoriemetode som registrerer alle kjemiske stoffer som finnes i en prøve.