Smerter

Mange med parkinson opplever smerte i løpet av sykdomsforløpet. Smerte kan skyldes sykdommen primært eller oppstå sekundært av for eksempel feil gangstilling. Smertetilstanden kan også skyldes en normal aldring, og studier har avdekket at forekomsten av smerte øker med alderen. Norske studier har avdekket en dobling av forekomsten av smerte hos mennesker med parkinson sammenlignet med andre i samme aldersgruppe uten parkinson. Yngre som eldre, nydiagnostiserte som de som har hatt sykdommen lenge, rammes like ofte. Smertene deles gjerne inn i forskjellige kategorier. Smertene deles gjerne inn i forskjellige kategorier.

Hva er årsakene?

Muskel-og skjelettsmerter er den vanligste smertetilstanden. Halvparten av de som opplever denne smertetypen, oppgir parkinson som årsaken, mens halvparten forbinder smerten med revmatisme eller slitasje i skjelettet. Dernest opplever mange krampesmerter (dystoni), som de aller fleste relaterer til sykdommen.

Noen har smerter som stråler ut fra ryggen eller nakken ned i armene eller bena (nervesmerte), andre har smerter symmetrisk lokalisert til føttene og/eller leggene (nerverotsmerter), men bare en tredjedel betegner disse smertene som relatert til Parkinsons sykdom. De sentrale nevropatiske smertene betegnes som de verste og mest intense av alle smertekategoriene. Disse smertene kjennetegnes som brennende, sviende og kløende. Smerten er kontinuerlig og uforanderlig, den er nådeløs, og kan bli oppfattet som verre enn det å ha Parkinsons sykdom.

For å kunne behandle en smertetilstand er det viktig å kartlegge om smerten er relatert til sykdommen eller ikke. Er smerten uavhengig av sykdommen, behandles den naturligvis som hos folk flest. Riktig smertediagnose er avgjørende for riktig behandling. Fastlegen kan stille smertediagnose i første instans. En grundig gjennomgang av sykehistorien forenkler kartleggingen av problemet mot en mulig smertediagnose og behandlingen av den.

Muskel- og skjelettsmerte

Muskel- og skjelettsmerter relatert til parkinson skyldes de motoriske symptomene sykdommen gir, som skjelvinger, stivhet og treghet. Smerten er mest fremtredende i dårlige perioder av sykdommen og kan bedres ved inntak av levodopa. Smerten kan behandles medikamentelt med betennelsesdempende og vanlige smertestillende. Fysioterapi er viktig for å forebygge smerte på grunn av feilbelastning av ledd og muskulatur. I noen tilfeller er det også aktuelt med ortopedisk kirurgiske tiltak.

Nerve- og nerverotsmerte

Nerve- eller nerverotsmerte ved Parkinsons sykdom blir sjeldent optimalt undersøkt eller behandlet. Symptomene gir ofte et smertebilde som kan feiltolkes som andre smertetilstander. Terapi ved nerve- eller nerverotsmerte avhenger naturligvis av årsaken. Behandling med trisykliske antidepressiva kan ha effekt.

Dystoni

Smertefull dystoni (krampesmerter) kan oppstå før de motoriske symptomene og skrivekrampe kan være et første symptom på sykdommen. Oftere oppstår dystoni senere i forløpet, etter oppstart av behandlingen med levodopa. Dystoni oppstår som oftest i form av «tidlig morgen-dystoni», før man har det første inntaket av levodopa. Kroppen har lite dopamin etter natten og er i «off» (i en dårlig periode). Dystonien er oftest lokalisert til føttene, og dystoni opptrer gjerne på samme sted fra gang til gang. Alle stillinger av stortær, andre tær eller føtter er mulige. Dystoni utpå dagen er gjerne et «wearing off»-fenomen (det vil si at effekten av tablettene avtar).

Dystoni som er forårsaket av medikamenter forekommer også, og er helst lokalisert til hodet, nakken eller kroppen. Dystonien skyldes da et overdoseringsfenomen. Dersom dystonien er avhengig av inntak av levodopa, kan justering av dosene med hensyn til både størrelse og tidspunkt være en god nok terapi. Noen ganger er det tilrådelig å legge til dopaminagonister eller apomorfin. Medikamenter som anticholinergica, baclofen og litium har også vist seg å være effektivt. Dystonier i føtter kan behandles med injeksjoner av botilium toxin.

Sentrale nevropatiske smerter

Sentral nevropatisk smerte kan oppstå flere år før symptomene ved Parkinsons sykdom. Sentral nevropatisk smerte er vanligere hos unge med parkinson enn hos de eldre. Smerten er hyppigere lokalisert til den mest angrepne siden av kroppen, og utbredelsen stemmer ikke med utbredelsen av en nerverot eller perifer nerve. Flere rapporterer om smerte i ansiktet, munnen, hodet, mageområdet, bekkenet, endetarmen og underlivet. Smerten lar seg ikke forklare av stivhet eller dystoni. En hypotese er at sentral nevropatisk smerte ved Parkinsons sykdom skyldes en forstyrrelser i hjernen. Smerten er hyppig relatert til «off»-periodene, selv om dopaminerg terapi ikke alltid hjelper. Det er viktig å utelukke andre årsaker ved for eksempel underlivs-eller magesmerter før det konkluderes med primær, sentral nevropatisk smerte ved Parkinsons sykdom.

Felles for alle smertekategoriene

For å få en riktig smertediagnose det viktig å få rede på smertens natur og relasjonen til medikamentinntak og andre parkinsonsymptomer. Dette gir de beste holdepunktene for at smertediagnosen skal bli riktig. Det viktigste er en optimal dopaminerg behandling som kan lette smerte som er relatert til stivhet ved parkinson og dystoni, og i enkelte tilfeller bedre tilstanden ved sentral nevropatisk smerte.